Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 5

«Se alt det onde og avskyelige de driver med»

«Se alt det onde og avskyelige de driver med»

ESEKIEL 8:9

FOKUS: Det frafalne Judas åndelige og moralske forfall

1–3. Hva ville Jehova at Esekiel skulle se i templet i Jerusalem, og hvorfor? (Se bildet og innledningen til Del 2.)

SOM sønn av en prest kjenner profeten Esekiel Moseloven godt. Han vet derfor mye om templet i Jerusalem og om den rene tilbedelsen av Jehova som skulle utøves der. (Esek 1:3; Mal 2:7) Men det som foregår i Jehovas tempel nå, i 612 fvt., vil sjokkere enhver trofast jøde, deriblant Esekiel.

2 Jehova vil at Esekiel skal se hvor elendig det står til i templet, og så fortelle om dette til «Judas eldste», andre jøder i eksil som er samlet hjemme hos ham. (Les Esekiel 8:1–4; Esek 11:24, 25; 20:1–3) Ved hjelp av den hellige ånd tar Jehova med seg Esekiel (i et syn) fra der han bor i Tel-Abib ved Kebar-elven i Babylon, og fører ham hundrevis av kilometer vestover til Jerusalem. Jehova setter profeten ned i templet, ved den nordlige porten til den indre forgården. Herfra tar Jehova ham med på en omvisning i templet gjennom det synet han gir ham.

3 Esekiel får nå se fire sjokkerende scener som viser hvor utrolig lavt nasjonen hadde sunket åndelig sett. Hva har  skjedd med den rene tilbedelsen av Jehova? Og hva kan vi i dag lære av dette synet? La oss bli med Esekiel på omvisningen. Men først må vi ha klart for oss hva Jehova med rette forventer av dem som tilber ham.

«Jeg ... er en Gud som krever udelt hengivenhet»

4. Hva krever Jehova av dem som tilber ham?

4 Rundt 900 år før Esekiels tid sa Jehova klart og tydelig hva han krever av dem som tilber ham. I det andre av De ti bud sa han til israelittene: * «Jeg, Jehova din Gud, er en Gud som krever udelt hengivenhet.» (2. Mos 20:5) Med uttrykket «udelt hengivenhet» viste Jehova at han ikke ville tolerere tilbedelse av noen andre guder. Som vi så i kapittel 2, er det første kravet til ren tilbedelse at mottakeren er Jehova. De som tilber ham, må sette ham på førsteplassen i livet. (2. Mos 20:3) Enkelt sagt forventer Jehova at hans tilbedere skal holde seg åndelig rene ved ikke å blande sann tilbedelse med falsk. I 1513 fvt. sa israelittene ja til å inngå lovpakten. Ved å gjøre det godtok de at Jehova var den eneste de skulle tilbe. (2. Mos 24:3–8) Jehova holder lojalt fast ved sine pakter, og han ventet en lignende lojalitet fra sitt paktsfolk. – 5. Mos 7:9, 10; 2. Sam 22:26.

5, 6. Hvorfor fortjente Jehova at israelittene viste ham udelt hengivenhet?

5 Var det for mye forlangt av Jehova å forvente at israelittene viste ham udelt hengivenhet? Absolutt ikke! Han er Den Allmektige Gud, universets Overherre, og den som gir og opprettholder liv. (Sal 36:9; Apg 17:28) Jehova var også den som hadde utfridd israelittene. Da han ga dem De ti bud, fikk de denne påminnelsen: «Jeg er Jehova din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.» (2. Mos 20:2) Jehova fortjente virkelig å ha en helt spesiell plass i israelittenes hjerte, en plass som ikke skulle deles med noen.

6 Jehova forandrer seg ikke. (Mal 3:6) Han har alltid krevd udelt hengivenhet. Prøv på bakgrunn av det å forestille deg hva han må ha følt i forbindelse med de fire rystende scenene han nå viste Esekiel i synet.

Den første scenen: Avgudsbildet som vakte Guds vrede

7. (a) Hva drev frafalne jøder med ved den nordlige porten til templet, og hvordan reagerte Jehova? (Se bildet der kapitlet begynner.) (b) Hva slags vrede følte Jehova? (Se fotnote 2.)

7 Les Esekiel 8:5, 6. Esekiel må ha blitt sjokkert! Ved den nordlige porten til templet tilba frafalne jøder et avgudsbilde. Dette kan ha vært en hellig pæl som sto for Asjera, en falsk gudinne som kanaaneerne så på som Baals kone. Uansett hva slags avgudsbilde det var, brøt israelittene betingelsene i den pakten de hadde inngått med Jehova. Ved å gi en avgud det som bare Jehova med rette har krav på – tilbedelse – vakte  de hans rettferdige vrede. * (5. Mos 32:16; Esek 5:13) Husk at tempelhelligdommen i over 400 år hadde vært knyttet til Jehovas nærvær. (1. Kong 8:10–13) Men ved å tilbe en avgud på selve tempelområdet fikk disse avgudsdyrkerne Jehova «til å dra langt bort fra [sin] helligdom».

8. Hvorfor er Esekiels syn av avgudsbildet interessant for oss i dag?

8 Hvorfor er Esekiels syn av dette avgudsbildet interessant for oss i dag? Det frafalne Juda minner helt klart om kristenheten. Kirkesamfunnene i kristenheten hevder at de tilber Gud, men dette blir motbevist av den omfattende avgudsdyrkelsen de driver med. Siden Jehova ikke forandrer seg, kan vi være sikre på at kristenheten har vakt hans rettferdige vrede, slik det frafalne Juda gjorde. (Jak 1:17) Jehova er uten tvil ‘langt borte’ fra denne fordreide formen for kristendom!

9, 10. Hvordan er avgudsdyrkerne i templet et advarende eksempel for oss?

9 Hvordan er disse avgudsdyrkerne i templet et advarende eksempel for oss? For å vise Jehova udelt hengivenhet må vi ‘flykte fra avgudsdyrkelse’. (1. Kor 10:14) Vi tenker kanskje: «Jeg ville aldri bruke religiøse bilder eller symboler i tilbedelsen av Jehova!» Men det finnes forskjellige former for avgudsdyrkelse, og noen er mindre opplagte enn andre. Et bibelleksikon sier det slik: «Man kan se på avgudsdyrkelse som en metafor for andre ting – hva som helst som betyr så mye for oss eller har så stor innflytelse på oss at det blir altoverskyggende og tar den plassen Gud skulle hatt.» Avgudsdyrkelse kan derfor innbefatte materielle eiendeler, penger, sex, underholdning – hva som helst som kan ta førsteplassen i livet vårt og komme i veien for den udelte hengivenheten som Jehova fortjener. (Matt 6:19–21, 24; Ef 5:5; Kol 3:5) Vi må være på vakt mot alle former for avgudsdyrkelse, for det er bare Jehova som kan gjøre krav på vårt hjerte – og vår tilbedelse! – 1. Joh 5:21.

10 I denne første scenen Jehova viste Esekiel, ble det gjort «fryktelige og avskyelige» ting. Likevel sa Jehova til sin trofaste profet: «Du skal få se avskyelige ting som er enda verre.» Hva kunne være verre enn at det ble tilbedt et avgudsbilde på tempelområdet?

Den andre scenen: 70 eldste som brente røkelse for falske guder

11. Hvilke rystende ting så Esekiel da han kom inn i den indre forgården til templet?

11 Les Esekiel 8:7–12. Esekiel brøt seg gjennom en mur og kom inn i den indre forgården til templet, like ved alteret. Han fikk nå se sjokkerende bilder «av kryp og motbydelige dyr og alle de avskyelige avgudene» risset inn på veggene. * Disse bildene representerte falske guder. Enda mer opprørende  var det neste Esekiel så: «70 av Israels eldste» sto «i mørket» og brente røkelse for de falske gudene. Under Loven var det å brenne velluktende røkelse et bilde på de bønnene som ble bedt av trofaste tilbedere. (Sal 141:2) Men den røkelsen de 70 eldste brente for falske guder, var en avskyelig stank for Jehova. Bønnene deres var som en ekkel lukt for ham. (Ordsp 15:8) Disse eldste lurte seg selv til å tro: «Jehova ser oss ikke.» Men Jehova så dem, og han viste Esekiel nøyaktig hva de drev med i Hans tempel!

Jehova ser alt det avskyelige som blir gjort «i mørket» (Se avsnitt 11)

12. Hvorfor må vi være trofaste også «i mørket», og hvem har et spesielt ansvar for å være gode eksempler?

12 Hva kan vi lære av Esekiels beretning om disse 70 israelittiske eldste som brente røkelse for falske guder? For at Gud skal høre våre bønner – og for at vår tilbedelse skal være ren i hans øyne – må vi være trofaste også «i mørket». (Ordsp 15:29) Vi må aldri glemme at Jehova kan se alt vi gjør. Hvis Jehova er virkelig for oss, vil vi ikke gjøre noe som vi vet at han ikke liker, heller ikke når vi er for oss selv. (Hebr 4:13) De eldste har et spesielt ansvar for å være gode eksempler når det gjelder å leve etter kristne normer. (1. Pet 5:2, 3)  De som tilhører menigheten, forventer med rette at en eldste som står foran dem og leder dem i tilbedelsen på et møte, lever etter bibelske prinsipper også «i mørket», det vil si når andre ikke kan se ham. – Sal 101:2, 3.

Den tredje scenen: «Kvinner som ... gråt over guden Tammuz»

13. Hva så Esekiel frafalne kvinner gjøre ved en av portene til templet?

13 Les Esekiel 8:13, 14. Etter de to første scenene som viste avskyelige handlinger, sa Jehova igjen til Esekiel: «Du skal få se at de driver med avskyelige ting som er enda verre.» Hva var så det neste profeten fikk se? Ved «inngangen til den nordlige porten til Jehovas hus» så han «kvinner som satt og gråt over guden Tammuz». Tammuz ble dyrket i Mesopotamia og blir framstilt som fruktbarhetsgudinnen Isjtars ektemann eller elsker. * Det at de israelittiske kvinnene gråt, var tydeligvis en del av et religiøst ritual knyttet til Tammuz’ død. Ved å gråte over Tammuz i Jehovas tempel utførte disse kvinnene et hedensk ritual på et sted der det bare skulle foregå ren tilbedelse. Men en seremoni knyttet til falsk religion ble ikke hellig bare fordi den ble utført i Guds tempel. I Jehovas øyne gjorde disse frafalne kvinnene virkelig «avskyelige ting»!

14. Hva lærer vi av Jehovas syn på det de frafalne kvinnene drev med?

14 Hva lærer vi av Jehovas syn på det disse kvinnene drev med? For at vår tilbedelse skal fortsette å være ren, må vi aldri blande den med urene, hedenske skikker. Vi kan derfor ikke ha noe å gjøre med feiringer som har hedensk opprinnelse. Har opprinnelsen virkelig noe å si? Ja! De skikkene som i dag er knyttet til visse feiringer, for eksempel jul og påske, virker kanskje nokså uskyldige. Men la oss ikke glemme at Jehova var vitne til de hedenske religiøse skikkene som dagens feiringer kommer fra. Hedenske skikker blir ikke mindre avskyelige i Jehovas øyne bare fordi tiden går, eller fordi man prøver å blande dem med ren tilbedelse. – 2. Kor 6:17; Åp 18:2, 4.

Den fjerde scenen: 25 menn som «bøyde seg for solen»

15, 16. Hva drev 25 menn med i den indre forgården til templet, og hvorfor ble Jehova dypt krenket av det de gjorde?

15 Les Esekiel 8:15–18. Jehova introduserte den fjerde og siste scenen med de nå velkjente ordene: «Du skal få se avskyelige ting som er enda verre enn dette.» Esekiel tenkte kanskje: Hva kan vel være verre enn det jeg allerede har sett? Han var nå i den indre forgården til templet. Der, ved inngangen til templet, så han 25 menn som bøyde seg for å tilbe «solen, mot øst». Disse mennene krenket Jehova på den verst tenkelige måten. Hvordan det?

 16 Prøv å se det for deg: Guds tempel var bygd slik at inngangen vendte mot øst. De som gikk inn i templet for å tilbe, ville ha ansiktet vendt mot vest og ryggen mot soloppgangen i øst. Men de 25 mennene i synet vendte ryggen til templet og snudde seg mot øst, slik at de kunne tilbe solen. Ved å gjøre dette vendte de ryggen til Jehova, for templet var «Jehovas hus». (1. Kong 8:10–13) Disse 25 mennene var frafalne. De brydde seg ikke om Jehova, og de brøt den befalingen som står i 5. Mosebok 4:15–19. For en grov fornærmelse av den Gud som fortjener udelt hengivenhet!

Jehova fortjener at hans tjenere viser ham udelt hengivenhet

17, 18. (a) Hva kan vi lære av beretningen om mennene som tilba solen? (b) Hvem ødela de frafalne israelittene forholdet til, og hvordan?

17 Hva kan vi lære av beretningen om disse mennene som tilba solen? For at vår tilbedelse skal fortsette å være ren, er det Jehova vi må vende oss til for å få åndelig forståelse og visdom. Husk at «Jehova Gud er vår sol», og at hans Ord er «et lys» for vår sti. (Sal 84:11; 119:105) Han opplyser vårt hjerte og sinn gjennom sitt Ord og de bibelske publikasjonene vi får fra hans organisasjon. Dette hjelper oss til å treffe kloke avgjørelser, slik at vi kan få et godt liv nå og evig liv i framtiden. Hvis vi i stedet skulle vende oss til denne verden for å få råd om hvordan vi bør leve, ville vi i virkeligheten vende ryggen til Jehova. En slik handlemåte ville såre ham dypt og gi ham stor sorg i hjertet. Noe slikt ønsker vi virkelig ikke å gjøre mot vår Gud! Esekiels syn lærer oss også at vi må holde oss unna dem som vender ryggen til sannheten, nemlig de frafalne. – Ordsp 11:9.

18 Som vi har drøftet så langt, fikk Esekiel se fire sjokkerende scener som viste den falske tilbedelsen som foregikk. Alt dette avslørte hvor dypt det frafalne Juda hadde sunket i åndelig forderv. Ved å gjøre seg åndelig urene ødela disse israelittene nasjonens forhold til Gud. Men åndelig urenhet og moralsk forderv går hånd i hånd. Det er derfor ikke overraskende at det på alle områder gikk sterkt nedover med moralen hos de frafalne israelittene. Dette ødela ikke bare deres forhold til Gud, men også deres forhold til andre mennesker. La oss nå se hvordan profeten Esekiel under inspirasjon beskrev det moralske forfallet i det frafalne Juda.

Moralsk urenhet – «umoralsk oppførsel i din midte»

19. Hvordan beskrev Esekiel folkets moralske kollaps?

19 Les Esekiel 22:3–12. Hele nasjonen var moralsk fordervet, både herskerne og folket. «Israels høvdinger», eller ledere, brukte sin makt til å utøse uskyldig blod. Folk flest fulgte tydeligvis sine lederes eksempel ved å ignorere Guds lov. I familien behandlet barna foreldrene «med forakt», og  incest var utbredt. I samfunnet generelt bedro man fastboende utlendinger og behandlet farløse barn og enker dårlig. Israelittiske menn lå med andre menns koner. Folk viste stor grådighet ved å drive med bestikkelse og pengeutpressing og ved å låne ut penger mot urimelig høy rente. Så vondt det må ha vært for Jehova å se dette! Hans paktsfolk foraktet hans lover og ignorerte den kjærligheten som lå bak lovene. Deres moralske kollaps gikk virkelig inn på Jehova. Han fikk Esekiel til å si til dette umoralske folket: «Du har glemt meg fullstendig.» – Esek 22:12.

Under kristenhetens innflytelse synker verden dypere og dypere når det gjelder vold og umoral (Se avsnitt 20)

20. Hvorfor bør vi i dag være interessert i det Esekiel skrev om den dårlige moralen som preget Juda?

20 Hvorfor bør vi i dag være interessert i det Esekiel skrev om den dårlige moralen som preget Juda? Det moralske forfallet i det frafalne Juda minner om de dårlige moralske forholdene i dagens verden. Politiske ledere har misbrukt sin makt og undertrykt vanlige folk. Religiøse ledere – særlig innen kristenheten – har velsignet nasjonenes kriger, kriger som har kostet millioner av mennesker livet. Prester har utvannet Bibelens rene og klare normer for seksualmoral. Som følge av dette synker moralnormene i verden rundt oss stadig dypere. Det er ikke tvil om at Jehova kan si det samme til kristenheten  som han sa til det frafalne Juda: «Du har glemt meg fullstendig.»

21. Hva kan vi lære av de moralsk urene tilstandene i det gamle Juda?

21 Hva kan vi som tilhører Jehovas folk, lære av de moralsk urene tilstandene i det gamle Juda? For at Jehova skal godkjenne vår tilbedelse, må vi ha en ren oppførsel på alle områder i livet. Dette er en stor utfordring i denne moralsk fordervede verden. (2. Tim 3:1–5) Men vi vet hva Jehova mener om moralsk forderv i alle dets frastøtende former. (1. Kor 6:9, 10) Vi er lydige mot Jehovas moralnormer fordi vi elsker ham og hans lover. (Sal 119:97; 1. Joh 5:3) Hvis vi skulle gjøre oss moralsk urene, ville det vise at vi egentlig ikke elsker vår hellige og rene Gud. Vi ønsker selvfølgelig ikke at Jehova skal ha en grunn til å si til oss: «Du har glemt meg fullstendig.»

22. (a) Hva er du fast bestemt på etter å ha gjennomgått dette synet om forholdene i Juda? (b) Hva handler det neste kapitlet om?

22 Vi har lært viktige ting av å gjennomgå Jehovas avsløring av Judas åndelige og moralske forfall. Det har gjort oss enda mer bestemt på å gi Jehova den udelte hengivenheten han så absolutt fortjener. For å klare det må vi være på vakt mot alle former for avgudsdyrkelse og holde oss moralsk rene. Men hva gjorde Jehova med sitt illojale folk? Mot slutten av Esekiels omvisning i templet sa Jehova rett ut: ‘Jeg skal gripe inn i harme.’ (Esek 8:17, 18) Vi ønsker å vite hvordan Jehova straffet Juda, for han vil fullbyrde en lignende dom over denne onde verden. Det neste kapitlet handler om hvordan Jehovas dommer mot Juda ble fullbyrdet.

^ avsn. 4 I Esekiels bok brukes betegnelsen «Israel» ofte om innbyggerne i Juda og Jerusalem. – Esek 12:19, 22; 18:2; 21:2, 3.

^ avsn. 7 Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «vrede», kan også oversettes med «sjalusi». Bruken av dette ordet forteller noe om hvor alvorlig Jehova ser på illojalitet mot ham. Vi kan tenke på den sjalusien en opprørt ektemann ville føle hvis hans kone var utro. (Ordsp 6:34) I likhet med en slik ektemann ble Jehova med rette opprørt da hans paktsfolk var utro mot ham ved at de begynte å dyrke avguder. Et bibelsk oppslagsverk sier: «Guds sjalusi ... er en følge av Hans hellighet. Ettersom Han alene er Den Hellige ..., tolererer Han ikke noen rival.» – 2. Mos 34:14.

^ avsn. 11 Den hebraiske betegnelsen som er oversatt med «avskyelige avguder», kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.

^ avsn. 13 Det finnes ikke noe reelt grunnlag for å si at Tammuz, som blir kalt Dumuzi i sumeriske tekster, er et annet navn på Nimrod.