Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 18

‘Søk Gud for virkelig å finne ham’

‘Søk Gud for virkelig å finne ham’

Paulus skaper en felles plattform og tilpasser seg sine tilhørere

Basert på Apostlenes gjerninger 17:16–34

1–3. (a) Hvorfor blir Paulus så opprørt da han er i Aten? (b) Hva kan vi lære av Paulus’ eksempel?

PAULUS er opprørt. Han er i Aten, det lærdomssetet hvor Sokrates, Platon og Aristoteles i sin tid underviste. Aten er en svært religiøs by. Overalt – i templene, på torgene og på gatene – ser Paulus en mengde gudebilder, for atenerne tilber en hel gudeverden, et panteon. Han vet hvordan Jehova, den sanne Gud, ser på avgudsdyrkelse. (2. Mos 20:4, 5) Denne trofaste apostelen har samme syn som Jehova – han avskyr avguder!

2 Det Paulus ser idet han kommer inn på torget, eller agoraen, er spesielt sjokkerende. Der, i det nordvestlige hjørnet, like ved den viktigste åpningen inn til torget, står det falliske statuer av guden Hermes på rekke og rad. Torget er fullt av helligdommer. Hvordan vil denne nidkjære apostelen forkynne i slike avguderiske omgivelser? Vil han holde følelsene under kontroll og prøve å finne noe som han og hans tilhørere er enige om, og bruke det som en felles plattform? Vil han klare å hjelpe noen til å søke den sanne Gud og virkelig finne Ham?

3 Paulus’ tale til Atens lærde menn, som er gjengitt i Apostlenes gjerninger 17:22–31, er et mønster når det gjelder talekunst, takt og god dømmekraft. Ved å studere Paulus’ eksempel kan vi lære mye om hvordan vi kan skape en felles plattform og hjelpe våre tilhørere til å resonnere.

Undervisning «på torget» (Apg 17:16–21)

4, 5. Hvor i Aten forkynte Paulus, og hvem forkynte han for?

4 Paulus besøkte Aten på sin andre misjonsreise, omkring år 50. * Mens han ventet på at Silas og Timoteus skulle komme fra Berøa, begynte han «å resonnere i synagogen med jødene», slik han pleide. Han fant seg også et distrikt hvor han kunne komme i kontakt med Atens  ikke-jødiske befolkning – torget i byen. (Apg 17:17) Torget var på nesten 50 mål og lå nordvest for Akropolis. Det var ikke bare et sted hvor man kunne kjøpe og selge. Et oppslagsverk sier at det var «byens økonomiske, politiske og kulturelle midtpunkt». Atenerne elsket å samles der og delta i intellektuelle drøftelser.

5 Det var ikke den enkleste tilhørerskare Paulus stod overfor på torget. Noen av hans tilhørere var epikureere og stoikere, som tilhørte rivaliserende filosofiske skoler. * Epikureerne trodde at livet var blitt til ved en tilfeldighet. Deres livssyn kunne sammenfattes på denne måten: «Ingen grunn til å frykte Gud; ikke noe å føle i døden; det gode kan oppnås; det onde kan utholdes.» Stoikerne la vekt på fornuft og logikk og trodde ikke på en personlig Gud. Verken epikureerne eller stoikerne trodde på oppstandelsen, som ble forkynt av Kristi disipler. De filosofiske synspunktene som disse to gruppene hadde, var helt tydelig uforenelige med kristendommens opphøyde sannheter, som Paulus forkynte.

6, 7. Hvordan reagerte noen av de intellektuelle grekerne på Paulus’ forkynnelse, og hvilken lignende reaksjon kan vi møte?

6 Hvordan reagerte de intellektuelle grekerne på Paulus’ forkynnelse? Noen kalte ham «pratmakeren», et ord som også kan bety «frøplukkeren; kornplukkeren». (Apg 17:18; fotn.) En bibelkommentator sier om denne greske benevnelsen: «Ordet ble opprinnelig brukt om en liten fugl som gikk omkring og plukket korn, og senere om personer som plukket opp smuler og annet rusk og rask på torget. Enda senere ble det brukt billedlig om en person som samlet noen opplysninger her og noen der, og spesielt om en som ikke var i stand til å sette dem riktig sammen.» Disse lærde mennene sa i virkeligheten at Paulus var en uvitende etterplaprer. Men som vi skal se, lot ikke Paulus seg skremme av det.

7 Det samme skjer i dag. Som Jehovas vitner er vi ofte blitt kalt nedsettende ting fordi vi støtter oss til Bibelen. Noen av vår tids lærde og pedagoger framholder evolusjon som et faktum og sier at alle intelligente mennesker tror på utviklingslæren. De mener med andre ord at de som ikke vil tro på den, er uvitende. De vil ha folk til å tro at vi er ’frøplukkere’ når vi forteller hva Bibelen sier, og når vi peker på vitnesbyrdene om design i naturen. Men vi lar oss ikke skremme. Vi snakker tvert imot med overbevisning når vi forsvarer vår tro på at livet på jorden er et produkt av en intelligent Skaper, Jehova Gud. – Åp 4:11.

8. (a) Hvordan reagerte noen av dem som hørte Paulus forkynne? (b) Hva kan ligge i det at Paulus ble ført til Areopagos? (Se  fotnoten.)

8 Noen andre av dem som hørte Paulus forkynne på torget, reagerte på en annen måte. «Han synes å være en som forkynner fremmede guddommer,» sa de. (Apg 17:18) Forsøkte Paulus virkelig å gjøre atenerne kjent  med nye guder? Dette var en alvorlig sak. Det minnet om det som Sokrates var blitt anklaget og dømt til døden for noen århundrer tidligere. Ikke overraskende ble Paulus ført til Areopagos og bedt om å forklare det som hørtes så merkelig ut i atenernes ører. * Hvordan ville Paulus forsvare budskapet sitt for mennesker som ikke hadde noen kjennskap til Skriftene?

«Atenske menn, jeg ser» (Apg 17:22, 23)

9–11. (a) Hvordan skapte Paulus en felles plattform som han kunne bygge videre på? (b) Hvordan kan vi etterligne Paulus når vi forkynner?

9 Husk at Paulus ble svært opprørt over alle gudebildene han så. Men i stedet for å rette et frontalangrep mot avgudsdyrkelsen bevarte han fatningen. Han forsøkte taktfullt å få tilhørerne over på sin side ved å finne noe som han og de var enige om. Han begynte slik: «Atenske menn, jeg  ser at dere i alle ting synes å være mer hengitt til frykten for guddommene enn andre er.» (Apg 17:22) Han sa på en måte: «Jeg ser at dere er svært religiøse.» Det var klokt å rose dem for dette. Han visste at noen av dem som er forblindet av falsk lære, kan ha et hjerte som er mottagelig for sannheten. Paulus hadde jo selv en gang vært «uvitende og handlet i mangel på tro». – 1. Tim 1:13.

10 Paulus bygde videre på denne felles plattformen. Han nevnte at han hadde sett et konkret bevis for at atenerne var religiøse – et alter viet til «en ukjent gud». I en bibelhåndbok står det at «det var vanlig blant grekere og andre å vie altere til ’ukjente guder’, av frykt for at de i sin gudsdyrkelse skulle ha uteglemt en gud som ellers kunne føle seg krenket». Når atenerne hadde et slikt alter, innrømmet de at det fantes en Gud som var ukjent for dem. Paulus tok utgangspunkt i dette alteret for å komme inn på det gode budskap som han forkynte. Han forklarte: «Det som dere viser gudhengivenhet uten å kjenne det, det forkynner jeg dere.» (Apg 17:23) Paulus gikk forsiktig fram, men resonnerte likevel på en overbevisende måte. Han forkynte ikke en ny eller fremmed gud, som noen hadde anklaget ham for. Han gjorde dem kjent med den Gud som var ukjent for dem – den sanne Gud.

11 Hvordan kan vi etterligne Paulus når vi forkynner? Hvis vi er observante, kan vi merke oss tegn på at en person er religiøs. Det kan være noe i eller utenfor huset eller noe vedkommende har på seg, som viser det. Vi kan kanskje si: «Jeg ser at du må være en troende. Jeg hadde faktisk håpet å treffe noen som er interessert i åndelige spørsmål.» Når vi på en taktfull måte tar utgangspunkt i vedkommendes religiøse følelser, kan vi skape en felles plattform som vi kan bygge videre på. Husk at vi ikke er ute etter å forhåndsdømme noen på grunnlag av deres religiøse overbevisning. Blant våre trosfeller er det mange som en gang var oppriktige tilhengere av falsk religion.

Forsøk å skape en felles plattform som du kan bygge videre på

Gud er «ikke . . . langt borte fra en eneste av oss» (Apg 17:24–28)

12. Hvordan tilpasset Paulus seg sine tilhørere?

12 Paulus hadde skapt en felles plattform, men hvordan bygde han videre på den når han avla sitt vitnesbyrd? Ettersom han var klar over at hans tilhørere var opplært i gresk filosofi og ikke kjente Skriftene, benyttet han flere innfallsvinkler. For det første la han fram det Skriftene lærte, uten direkte å sitere fra dem. For det andre identifiserte han seg med tilhørerne og brukte av og til ordene «oss» og «vi». For det tredje siterte han fra gresk litteratur for å vise at noe av det han framholdt, også stod i deres egne skrifter. La oss nå se nærmere på Paulus’ kraftfulle tale. Hvilke viktige sannheter var det han la fram om den Gud som var ukjent for atenerne?

13. Hva forklarte Paulus om universets opprinnelse, og hva var det han ville ha fram?

 13 Gud skapte universet. Paulus sa: «Den Gud som dannet verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er gjort med hender.» * (Apg 17:24) Universet er ikke blitt til ved en tilfeldighet. Den sanne Gud har skapt alt. (Sal 146:6) I motsetning til Atene og de andre gudene som var avhengige av templer, helligdommer og altere for å bli æret, kan ikke templer bygd av mennesker romme himmelens og jordens Suverene Herre. (1. Kong 8:27) Det var tydelig hva Paulus ville ha fram: Den sanne Gud er større enn noen av de menneskelagde gudene man finner i menneskelagde templer. – Jes 40:18–26.

14. Hvordan viste Paulus at Gud ikke er avhengig av mennesker?

14 Gud er ikke avhengig av mennesker. Avgudsdyrkerne pleide å kle avgudene sine i flotte klær, overøse dem med dyre gaver og komme med mat og drikke til dem – som om avgudene trengte det! Noen av de greske filosofene som hørte Paulus, kan på den annen side ha vært av den oppfatning at en gud ikke trengte å få noe av mennesker. I så fall var de sikkert enig med Paulus i at Gud ikke tjenes «av menneskers hender, som om han trengte noe». Det finnes ikke noe materielt som mennesker kan gi Skaperen. Derimot gir han menneskene det de trenger – «liv og ånde og alle ting», deriblant sol, regn og fruktbar jord. (Apg 17:25; 1. Mos 2:7) Så Gud, Giveren, er ikke avhengig av mennesker, mottakerne.

15. Hvordan gikk Paulus fram for å vise atenerne at alle mennesker er like mye verd, og hva kan vi lære av det?

15 Gud skapte mennesket. Atenerne mente at de var hevet over dem som ikke var grekere. Men stolthet på grunn av nasjonalitet eller herkomst er i strid med Bibelens sannhet. (5. Mos 10:17) Paulus tok opp dette ømtålige  emnet på en dyktig og taktfull måte. Da han sa: «[Gud] dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker», gav han uten tvil sine tilhørere noe å tenke på. (Apg 17:26) Han henviste til beretningen i 1. Mosebok om Adam, menneskeslektens stamfar. (1. Mos 1:26–28) Ettersom alle mennesker har en felles stamfar, er det ikke noen nasjonalitet eller folkegruppe som er hevet over en annen. Paulus’ tilhørere kunne ikke unngå å forstå poenget. Vi kan lære noe viktig av Paulus’ eksempel. Selv om vi ønsker å være taktfulle og rimelige når vi forkynner, vil vi ikke utvanne Bibelens sannhet for at det skal bli lettere for andre å godta den.

16. Hva er Skaperens hensikt med menneskene?

16 Det var Guds hensikt at menneskene skulle stå i et nært forhold til ham. Filosofene blant Paulus’ tilhørere hadde kanskje i lang tid diskutert hva som var meningen med livet, men de hadde ikke noen tilfredsstillende forklaring på det. Paulus forklarte imidlertid tydelig hva som er Skaperens hensikt med menneskene, nemlig at «de skulle søke Gud, om de kunne famle etter ham og virkelig finne ham, skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apg 17:27) Den Gud som var ukjent for atenerne, er på ingen måte en Gud som det er umulig å lære å kjenne. Han er ikke langt borte fra dem som virkelig ønsker å finne ham og lære om ham. (Sal 145:18) Legg merke til at Paulus sa «oss» og dermed tok seg selv med blant dem som trengte å «søke» og «famle etter» Gud.

17, 18. Hvorfor bør mennesker føle seg dratt til Gud, og hva kan vi lære av den måten Paulus appellerte til sine tilhørere på?

17 Menneskene burde føle seg dratt til Gud. På grunn av ham «har vi liv  og beveger oss og er til,» sa Paulus. Noen bibelkommentatorer mener at Paulus hentydet til noen ord av Epimenides, en kretisk dikter som levde på 500-tallet fvt., og som var «en viktig skikkelse innen religiøs tradisjon i Aten». Paulus nevnte også en annen grunn til at mennesker burde føle seg dratt til Gud: «Noen av dikterne blant dere har sagt: ’For vi er også hans avkom.’» (Apg 17:28) Menneskene burde føle at de stod i et slektskapsforhold til Gud; han skapte det ene menneske som alle andre mennesker er etterkommere av. For å appellere til sine tilhørere siterte Paulus direkte fra greske skrifter som tilhørerne uten tvil respekterte. * Vi kan etterligne Paulus ved at vi i begrenset utstrekning av og til gjør bruk av sitater fra historiebøker, oppslagsverk eller andre anerkjente kilder. Et velvalgt sitat fra en ansett kilde kan for eksempel hjelpe en person til å se hva som er opprinnelsen til falske religiøse skikker og feiringer.

18 Hittil i talen hadde Paulus trukket fram viktige sannheter om Gud, og presentasjonen var skreddersydd for denne forsamlingen. Hva ville han at atenerne skulle gjøre med disse viktige opplysningene? Uten å nøle gikk han i gang med å fortelle dem det.

«Alle overalt skal angre» (Apg 17:29–31)

19, 20. (a) Hvordan viste Paulus på en taktfull måte hvor meningsløst det er å tilbe menneskelagde avguder? (b) Hva måtte Paulus’ tilhørere gjøre?

19 Paulus var parat til å oppfordre sine tilhørere til å gå til handling. Idet han henviste til det han nettopp hadde sitert fra greske tekster, sa han: «Ettersom vi altså er Guds avkom, bør vi ikke forestille oss at Det Guddommelige Vesen er lik gull eller sølv eller stein, lik noe som er formet ved menneskelig kunst og oppfinnsomhet.» (Apg 17:29) Hvis menneskene er skapt av Gud, hvordan kan da Gud opptre i form av gudebilder, som er skapt av mennesker? Paulus’ taktfulle resonnement avslørte hvor meningsløst det var å tilbe menneskelagde avguder. (Sal 115:4–8; Jes 44:9–20) Ved å si «bør vi ikke . . .» tok Paulus uten tvil vekk noe av brodden i det han sa.

20 Paulus gjorde det helt klart at det var nødvendig å handle: «Gud har riktignok båret over med tidene med en slik uvitenhet [som å tro at Gud kunne ha behag i mennesker som tilbad avguder], men nå sier han til menneskene at de alle overalt skal angre.» (Apg 17:30) Noen av hans tilhørere ble kanskje rystet over at de ble oppfordret til å vise anger. Men den kraftfulle talen viste helt klart at de hadde fått livet av Gud og derfor måtte stå til regnskap overfor ham. De måtte søke Gud, lære sannheten om ham og bringe hele sitt liv i harmoni med denne sannheten. For atenerne innebar det at de måtte innse at avgudsdyrkelse var synd, og vende seg bort fra det.

21, 22. Med hvilke kraftfulle ord avsluttet Paulus sin tale, og hva betyr disse ordene for oss?

 21 Paulus avsluttet talen med noen kraftfulle ord: «[Gud] har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet ved en mann som han har utnevnt, og han har gitt en garanti til alle mennesker i og med at han har oppreist ham fra de døde.» (Apg 17:31) Det skal komme en dommens dag – dette er en alvorlig grunn til å søke og finne den sanne Gud! Paulus navngav ikke den utnevnte Dommeren. Men han sa noe om ham som virkelig var oppsiktsvekkende: Han hadde levd som menneske, og han hadde dødd og var blitt oppreist fra de døde av Gud!

22 Denne mektige avslutningen betyr mye for oss som lever nå. Vi vet at den Dommeren som Gud har utnevnt, er den oppstandne Jesus Kristus. (Joh 5:22) Vi vet også at dommens dag kommer til å vare i tusen år, og at den nærmer seg raskt. (Åp 20:4, 6) Vi frykter ikke dommens dag, for vi forstår at den kommer til å bringe uante velsignelser til dem som blir funnet å være trofaste. Det største av alle mirakler – Jesu Kristi oppstandelse – utgjør en garanti for at vårt håp om en strålende framtid vil gå i oppfyllelse!

’Noen ble troende’ (Apg 17:32–34)

23. Hvilke ulike reaksjoner ble Paulus’ tale møtt med?

23 Paulus’ tale ble møtt med ulike reaksjoner. ’Noen begynte å spotte’ da de hørte om oppstandelsen. Andre var høflige, men ville ikke ta noe standpunkt. De sa: «Vi vil høre deg tale om dette en annen gang også.» (Apg 17:32) Men det var noen som reagerte positivt: «Noen menn sluttet seg til ham og ble troende; blant disse var også Dionysios, en dommer ved Areopagos-domstolen, og en kvinne som het Damaris, og noen andre med dem.» (Apg 17:34) Vi møter lignende reaksjoner når vi forkynner. Noen spotter oss, mens andre reagerer med høflig likegyldighet. Men det er også noen som tar imot Rikets budskap og blir troende, og det gir oss stor glede.

24. Hva kan vi lære av den talen Paulus holdt da han var blitt ført til Areopagos?

24 Den talen Paulus holdt, kan lære oss mye om logisk oppbygning, overbevisende argumentasjon og hvordan vi kan tilpasse oss våre tilhørere. Videre kan vi lære at det er viktig å være tålmodig og taktfull når man snakker med noen som er forblindet av falsk religion. Vi kan også lære noe annet som er svært viktig: Vi må aldri gå på akkord med Bibelens sannhet bare for å tekkes våre tilhørere. Ja, ved å etterligne Paulus kan vi bli flinkere til å undervise i felttjenesten, og tilsynsmennene kan bli dyktigere til å undervise i menigheten. På den måten blir vi godt rustet til å hjelpe andre til å ’søke Gud og virkelig finne ham’. – Apg 17:27.

^ avsn. 8  Areopagos lå nordvest for Akropolis og var det tradisjonelle møtestedet for Atens høyeste domstol. Betegnelsen «Areopagos» kan enten sikte til domstolen eller til selve høyden. Det er derfor uenighet blant de lærde om hvorvidt Paulus ble ført til denne høyden eller til et sted like ved, eller om han ble ført fram for domstolen et annet sted, kanskje på torget, agoraen.

^ avsn. 13 Det greske ordet som her er gjengitt med «verden», er kọsmos, som grekerne brukte om det materielle univers. Det er mulig at Paulus her brukte ordet i den betydningen for at han og hans greske tilhørere fortsatt skulle ha et felles utgangspunkt, selv om han vanligvis ikke brukte det på den måten.

^ avsn. 17 Paulus siterte det astronomiske diktet Fainomena av den stoiske dikteren Aratos. En lignende ordlyd finnes i andre greske skrifter, deriblant i «Hymne til Zevs» av den stoiske dikteren Kleanthes.