Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 3

«Fylt med hellig ånd»

«Fylt med hellig ånd»

Virkningene av at den hellige ånd ble utøst på pinsedagen

Basert på Apostlenes gjerninger 2:1–47

1. Beskriv stemningen på pinsehøytiden.

DET hersker en spent og forventningsfull stemning i Jerusalem. * Røyken stiger opp fra alteret i templet mens levittene synger hallel-salmene (Salmene 113 til 118), trolig i vekselsang. Det vrimler av tilreisende i gatene. De har kommet fra slike fjerne steder som Elam, Mesopotamia, Kappadokia, Pontos, Egypt og Roma. * Hvorfor har de kommet hit? For å feire pinsen, som også blir kalt «den første modne grødes dag». (4. Mos 28:26) Denne årlige høytiden avmerker at bygghøsten er over, og at hvetehøsten begynner. Det er en dag full av glede.

2. Hvilken utrolig hendelse finner sted på pinsedagen i år 33?

2 Omkring klokken ni denne milde vårmorgenen i år 33 skjer det noe som folk kommer til å forundre seg over i mange hundre år. Plutselig kommer det fra himmelen «en lyd liksom av en framfarende sterk vind», eller «som når et veldig stormvær farer fram». (Apg 2:2, Norsk Bibel 88/07) Den kraftige lyden fyller det huset hvor omkring 120 av Jesu disipler er samlet. Så skjer det noe helt spesielt. Tunger liksom av ild kommer til syne, og det setter seg én tunge på hver av disiplene. * Disiplene blir «fylt med hellig ånd» og begynner å snakke fremmede språk! De går ut av huset og ut i Jerusalems gater, og de tilreisende som de treffer, blir forbløffet, for disiplene kan snakke med dem! Ja, hver enkelt hører dem «tale på hans eget språk». – Apg 2:1–6.

3. (a) Hvorfor kan pinsedagen i år 33 kalles en milepæl i den sanne tilbedelses historie? (b) Hvilken sammenheng er det mellom Peters tale og «himlenes rikes nøkler»?

3 Denne fengslende beretningen beskriver en milepæl i den sanne tilbedelses historie – det åndelige Israel, den salvede kristne menighet, ble opprettet. (Gal 6:16) Men det var ikke alt. Da Peter talte til folkemengden den dagen, brukte han den første av «himlenes rikes  nøkler». Det var til sammen tre nøkler som hver skulle åpne opp for spesielle privilegier for en egen folkegruppe. (Matt 16:18, 19) Denne første nøkkelen gjorde det mulig for jøder og jødiske proselytter å ta imot det gode budskap og bli salvet med Guds hellige ånd. * De ble da en del av det åndelige Israel og kunne dermed se fram til å herske som konger og tjene som prester i det messianske rike. (Åp 5:9, 10) Med tiden skulle samaritaner og deretter hedninger, andre ikke-jøder, få del i dette privilegiet. Hva kan de kristne i dag lære av de viktige hendelsene som fant sted på pinsedagen i år 33?

«Alle samlet på samme sted» (Apg 2:1–4)

4. Hvorfor kan vi si at den kristne menighet i vår tid er en fortsettelse av den menigheten som ble opprettet i år 33?

4 Den kristne menighet fikk sin begynnelse med omkring 120 disipler, som var «samlet på samme sted» – i et rom ovenpå – og som var salvet med hellig ånd. (Apg 2:1) Ved dagens slutt bestod menigheten av flere tusen døpte medlemmer. Og det var bare begynnelsen på en organisasjon som vokser den dag i dag! Ja, det er ved hjelp av et samfunn av gudfryktige menn og kvinner – den kristne menighet i vår tid – det «gode budskap om riket» blir «forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene» før enden for denne tingenes ordning kommer. – Matt 24:14.

5. Hva er en av grunnene til at vi bør komme sammen med den kristne menighet, slik de første kristne gjorde?

5 Den kristne menighet skulle også være et sted der medlemmene,  både de salvede og senere de «andre sauer», kunne hente åndelig styrke. (Joh 10:16) Paulus viste hvor stor pris han satte på den støtte de som tilhører en menighet, gir hverandre, da han skrev til de kristne i Roma: «Jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en eller annen åndelig gave for at dere skal bli gjort faste; eller snarere, for at det skal bli en utveksling av oppmuntring blant dere, idet hver enkelt blir oppmuntret ved den annens tro, både deres og min.» – Rom 1:11, 12.

6, 7. Hvordan følger den kristne menighet i dag Jesu befaling om å forkynne for alle nasjoner?

6 Den kristne menighet har det samme mål i vår tid som den hadde i det første århundre. Jesus gav disiplene et utfordrende, men likevel spennende arbeid å utføre. Han sa til dem: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» – Matt 28:19, 20.

7 Det er gjennom den kristne menighet av Jehovas vitner dette arbeidet blir utført i dag. Det er naturligvis ikke lett å forkynne for mennesker som snakker andre språk. Men Jehovas vitner kan tilby bibelsk litteratur på over 400 språk. Hvis du regelmessig kommer sammen med den kristne menighet og deltar aktivt i arbeidet med å forkynne om Guds rike og gjøre disipler, har du all grunn til å glede deg. Du er da blant de forholdsvis få på jorden i dag som har det privilegium å avlegge et grundig vitnesbyrd om Jehovas navn!

8. På hvilken måte blir hver enkelt i menigheten hjulpet?

8 For å hjelpe deg til å holde ut og bevare gleden i denne vanskelige tiden har Jehova Gud gitt deg et verdensomfattende samfunn av brødre. Paulus skrev til de kristne hebreerne: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer  som dere ser dagen nærme seg.» (Hebr 10:24, 25) Den kristne menighet er en gave fra Jehova som gjør det mulig for deg å oppmuntre andre og selv bli oppmuntret. Hold deg nær til dine brødre og søstre. Unnlat aldri å komme på kristne møter!

«Hver enkelt hørte dem tale på hans eget språk» (Apg 2:5–13)

«Vi hører dem tale i våre tungemål om Guds storslåtte gjerninger.» – Apostlenes gjerninger 2:11

9, 10. Hva har noen gjort for å kunne forkynne for dem som snakker et annet språk?

9 Forestill deg hvor glad og begeistret disse jødene og proselyttene må ha blitt på pinsedagen i år 33. De fleste av dem som var der, hadde sannsynligvis et felles språk, kanskje gresk eller hebraisk. Men nå hørte ’hver enkelt disiplene tale på hans eget språk’. (Apg 2:6) De som lyttet, må ha blitt rørt over å høre det gode budskap på morsmålet sitt. De kristne i dag har naturligvis ikke fått mirakuløse evner til å snakke andre språk. Men mange av dem har vist at de vil gjøre en innsats for å forkynne budskapet om Riket for mennesker av alle nasjoner. Hvordan har de gjort det? Noen har lært seg et nytt språk, slik at de kan tjene i en fremmedspråklig menighet der de bor, eller til og med flytte til et annet land. De som de forkynner for, blir ofte veldig imponert over de anstrengelsene de har gjort seg.

10 Tenk på Christine, som tok et gujaratikurs sammen med sju andre Jehovas vitner. Hun hadde en kollega som snakket gujarati, og en dag hilste hun på denne unge kvinnen på morsmålet hennes. Kvinnen ble imponert og ville vite hvorfor Christine tok seg bryet med å lære gujarati. Christine fikk avlagt et fint vitnesbyrd. Kollegaen sa: «Ingen andre religioner ville oppmuntret medlemmene sine til å lære seg et så vanskelig språk. Dere må virkelig ha noe viktig å fortelle.»

11. Hvordan kan man gjøre god bruk av brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner?

 11 Naturligvis kan ikke alle lære seg et nytt språk. Men vi kan likevel være forberedt på å forkynne budskapet om Riket for mennesker som snakker et annet språk. Hvordan? En måte er å bruke brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner. Den inneholder et kort budskap på mange forskjellige språk. Her følger en opplevelse som viser hvor nyttig den er: En familie som er Jehovas vitner, besøkte tre nasjonalparker kort tid etter at brosjyren var blitt utgitt. Der traff de folk fra Filippinene, India, Nederland og Pakistan. Familiefaren fortalte: «Alle disse snakket litt engelsk, men de ble imponert når vi viste dem budskapet på deres eget språk, siden de var flere tusen mil hjemmefra. De ble klar over at vi utfører et verdensomfattende arbeid, og at vi er forent.»

«Peter reiste seg» (Apg 2:14–37)

12. (a) Hvordan hadde profeten Joel hentydet til det miraklet som fant sted på pinsedagen i år 33? (b) Hvorfor ventet man at Joels profeti kom til å bli oppfylt i det første århundre?

12 «Peter reiste seg» for å tale til den multinasjonale folkemengden. (Apg 2:14) Han forklarte alle som ville lytte, at den mirakuløse evnen til å tale forskjellige språk var en gave Gud hadde gitt som en oppfyllelse av den profetien Joel hadde kommet med: «Jeg skal utøse min ånd over all slags kjød.» (Joel 2:28) Før Jesus steg opp til himmelen, sa han til disiplene: «Jeg vil anmode Faderen, og han skal gi dere en annen hjelper.» Jesus forklarte at det var ’ånden’ som var denne hjelperen. – Joh 14:16, 17.

13, 14. Hva gjorde Peter for å nå tilhørernes hjerte, og hvordan kan vi etterligne ham?

13 Peter avsluttet sin tale til folkemengden ved å si rett ut: «La . . . hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham til både Herre og Kristus, denne Jesus som dere pælfestet.» (Apg 2:36) De fleste som  hørte på, hadde selvfølgelig ikke vært personlig til stede da Jesus ble drept på en torturpæl. Men som nasjon hadde de et kollektivt ansvar for at han ble drept. Legg imidlertid merke til at Peter henvendte seg til sine jødiske landsmenn på en respektfull måte, og at han appellerte til deres hjerte. Målet hans var å bevege dem til anger, ikke å fordømme dem. Tok folkemengden anstøt av det Peter sa? Overhodet ikke. Det de hørte, ’stakk dem i hjertet’. De spurte: «Hva skal vi gjøre?» Det at Peter gikk fram på en slik fin måte, var sannsynligvis noe av det som gjorde at han nådde hjertet til så mange, slik at de angret. – Apg 2:37.

14 Vi kan etterligne den måten Peter appellerte til folks hjerte på. Når vi forkynner, trenger vi ikke å henge oss opp i hver eneste ubibelske oppfatning beboeren har. Vi bør heller snakke om ting vi kan være enige om. Når vi først har funnet en felles plattform, kan vi taktfullt resonnere videre ut fra Guds Ord. Når bibelske sannheter blir framholdt på en slik positiv måte, vil de rettsindige som regel reagere tilsvarende.

«La dere døpe, hver og én av dere» (Apg 2:38–47)

15. (a) Hva sa Peter, og hvordan reagerte folkemengden på det? (b) Hvordan kunne de flere tusen som hørte det gode budskap på pinsedagen, være kvalifisert til å bli døpt den dagen?

15 På den begivenhetsrike pinsedagen i år 33 sa Peter til de lydhøre jødene og proselyttene: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere.» (Apg 2:38) Som følge av det ble omkring 3000 døpt, sannsynligvis i dammer i eller i nærheten av Jerusalem. * Var dette en impulsiv handling? Viser denne beretningen at de som studerer Bibelen, eller de som er barn av kristne foreldre, bør bli døpt så fort som mulig, før de er rede til det? Naturligvis ikke. Husk at de jødene og jødiske proselyttene  som ble døpt på pinsedagen i år 33, hadde studert Guds Ord grundig, og at de tilhørte en nasjon som var innviet til Jehova. De viste i tillegg at de var nidkjære – noen av dem hadde tilbakelagt lange strekninger for å være til stede ved denne årlige høytiden. Etter at de hadde forstått de viktige sannhetene om Jesu Kristi rolle i gjennomføringen av Guds hensikt, var de klare til å fortsette å tjene Gud – men nå som døpte etterfølgere av Kristus.

16. Hvordan viste de første kristne at de hadde en selvoppofrende innstilling?

16 Det er tydelig at Jehova velsignet denne folkemengden. Beretningen forteller: «Alle de som ble troende, var sammen og hadde alt felles, og de begynte å selge sine eiendeler og eiendommer og å dele ut utbyttet til alle, alt etter hva hver enkelt trengte.» * (Apg 2:44, 45) Alle de sanne kristne ønsker uten tvil å ha den samme kjærlige, selvoppofrende innstillingen.

17. Hvilke skritt må man ta for å bli kvalifisert til å bli døpt?

17 For å kunne bli innviet og døpt som en kristen er det ifølge Bibelen flere viktige skritt man må ta. Man må tilegne seg kunnskap fra Guds Ord. (Joh 17:3) Man må vise tro og angre sin tidligere livsførsel og vise at man er oppriktig bedrøvet over den. (Apg 3:19) Deretter må man vende om og begynne å gjøre gode gjerninger som er i harmoni med Guds vilje. (Rom 12:2; Ef 4:23, 24) Etter disse skrittene innvier man seg til Gud i bønn og blir døpt. – Matt 16:24; 1. Pet 3:21.

18. Hvilket privilegium har døpte disipler av Kristus fått?

18 Er du en innviet, døpt disippel av Jesus Kristus? Hvis du er det, kan du virkelig være glad for det privilegiet du har fått. I likhet med de kristne i det første århundre, som ble fylt med hellig ånd, kan du bli brukt på en kraftfull måte til å avlegge et grundig vitnesbyrd og gjøre Jehovas vilje.

^ avsn. 2 Det var ikke bokstavelige ildtunger; tungene var «liksom av ild», noe som tyder på at det som viste seg på hver av disiplene, så ut som ild og lyste som ild.

^ avsn. 15 Til sammenligning ble 7402 personer døpt på Jehovas vitners internasjonale stevne i Kiev i Ukraina 7. august 1993. Hele dåpen, som foregikk i seks bassenger, tok to timer og femten minutter.

^ avsn. 16 Denne midlertidige ordningen dekket det behovet som oppstod da de besøkende ble igjen i Jerusalem for å lære mer om sin nyfunne tro. De gav frivillige gaver, og det må ikke forveksles med noen form for kommunisme. – Apg 5:1–4.