Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 2

«Dere skal være vitner om meg»

«Dere skal være vitner om meg»

Hvordan Jesus forberedte apostlene på å ta ledelsen i forkynnelsesarbeidet

Basert på Apostlenes gjerninger 1:1–26

1–3. På hvilken måte forlater Jesus apostlene, og hvilke spørsmål oppstår?

APOSTLENE har virkelig hatt noen spennende og begivenhetsrike uker. De ønsker at det aldri skal ta slutt. Da Jesus ble oppreist fra de døde, gikk de fra den dypeste fortvilelse til jublende glede. I 40 dager har Jesus nå vist seg gjentatte ganger for sine etterfølgere og undervist og oppmuntret dem. Men denne dagen viser han seg for dem for siste gang.

2 Apostlene er sammen med Jesus på Oljeberget og lytter oppmerksomt til alt det han sier. Da han er ferdig – altfor snart, virker det som – løfter han hendene og velsigner dem. Så begynner han å stige opp mot himmelen! De står og ser opp idet han forsvinner. Til slutt blir han skjult bak en sky. Han er borte, men de står fortsatt der og stirrer opp mot himmelen. – Luk 24:50; Apg 1:9, 10.

3 Denne begivenheten markerer et vendepunkt i Jesu apostlers liv.  Hva vil de gjøre nå da deres Mester, Jesus Kristus, har fart opp til himmelen? Vi kan være sikker på at han har forberedt dem på å fortsette det arbeidet han begynte på. Hvordan satte han dem i stand til å utføre dette viktige arbeidet, og hvordan reagerte de? Og hvordan berører dette de kristne i vår tid? Vi finner de oppmuntrende svarene i det første kapitlet i Apostlenes gjerninger.

«Mange sikre beviser» (Apg 1:1–5)

4. Hvordan innleder Lukas sin beretning i Apostlenes gjerninger?

4 Lukas begynner sin beretning med å henvende seg til Teofilus, den mannen som han tidligere hadde skrevet sitt evangelium til. * For å vise at denne beretningen er en fortsettelse av den første han skrev, begynner han med et sammendrag av de hendelsene som er omtalt i slutten av evangeliet. Han bruker imidlertid andre ord og kommer med noen nye detaljer.

5, 6. (a) Hva vil hjelpe Jesu etterfølgere til å bevare en sterk tro? (b) Hvordan kan det sies at de kristnes tro i dag er basert på «mange sikre beviser»?

5 Hva vil hjelpe Jesu etterfølgere til å bevare en sterk tro? I Apostlenes gjerninger 1:3 leser vi at Jesus ’viste seg levende ved mange sikre beviser’. I Bibelen er det bare Lukas, «den elskede lege», som bruker det ordet som er gjengitt med «sikre beviser». (Kol 4:14) Det var et faguttrykk som ble brukt i medisinske skrifter, og det betegner beviser som er avgjørende, pålitelige, overbevisende. Jesus la fram slike beviser. Han viste seg mange ganger for disiplene, noen ganger for én eller to av dem, noen ganger for alle apostlene og en gang for over 500 troende. (1. Kor 15:3–6) Det var virkelig sikre beviser!

6 De sanne kristne i vår tid baserer også sin tro på «mange sikre beviser». Har vi beviser for at Jesus levde på jorden, døde for våre synder og ble oppreist fra de døde? Absolutt! Pålitelige øyenvitneberetninger i Guds inspirerte Ord gir oss alle de overbevisende vitnesbyrd vi trenger. Når vi studerer disse beretningene og ber om hjelp til å følge det vi lærer, får vi en mye sterkere tro. Sikre beviser kan bety forskjellen mellom sann tro og lettroenhet. Vi må ha sann tro for å oppnå evig liv. – Joh 3:16.

7. Hvilket eksempel foregikk Jesus med når det gjaldt forkynnelse og undervisning?

7 Jesus fortalte også «om de ting som angår Guds rike». Han forklarte for eksempel profetier som viste at Messias måtte lide og dø. (Luk 24:13–32, 46, 47) Da Jesus klargjorde sin rolle som Messias, la han vekt  på Guds rike, for han var den framtidige Kongen i dette riket. Guds rike var alltid temaet for Jesu forkynnelse, og hans etterfølgere holder seg den dag i dag til det samme temaet når de forkynner. – Matt 24:14; Luk 4:43.

«Til den fjerneste del av jorden» (Apg 1:6–12)

8, 9. (a) Hvilke to feilaktige oppfatninger hadde Jesu apostler? (b) Hvordan korrigerte Jesus apostlenes tankegang, og hva kan de kristne i vår tid lære av det?

8 Da apostlene kom sammen på Oljeberget, hadde de sitt siste møte med Jesus her på jorden. De spurte ivrig: «Herre, gjenoppretter du riket for Israel på denne tiden?» (Apg 1:6) Dette ene spørsmålet avslørte to feilaktige oppfatninger hos apostlene. For det første gikk de ut fra at Guds rike skulle bli gjenopprettet for det kjødelige Israel. For det andre ventet de at det lovte riket skulle begynne å regjere med én gang, «på denne tiden». Hvordan hjalp Jesus dem til å korrigere sin tankegang?

9 Jesus var trolig klar over at den første oppfatningen snart ville bli korrigert. Bare ti dager senere skulle jo disiplene bli vitne til at en ny nasjon, det åndelige Israel, ble født! Den tiden da Gud handlet med det kjødelige Israel, var så godt som forbi. Med hensyn til den andre oppfatningen kom Jesus med en vennlig påminnelse: «Det tilkommer ikke dere å få kunnskap om de tider eller tidsperioder som Faderen har lagt inn under sin egen myndighet.» (Apg 1:7) Jehova passer alltid tiden. Da Jesus var på jorden, sa han at ikke engang Sønnen visste «den dag og time» da enden skulle komme, men «bare Faderen». (Matt 24:36) Hvis noen kristne i dag skulle bli overdrevent opptatt av når enden for denne tingenes ordning kommer, bekymrer de seg i virkeligheten for noe som det ikke tilkommer dem å få vite.

10. Hvilken innstilling må vi framelske, og hvorfor?

10 Vi har imidlertid ingen grunn til å se ned på Jesu apostler; de var menn som hadde en sterk tro. De tok ydmykt imot tilrettevisning. Og selv om spørsmålet deres skyldtes feilaktige oppfatninger, viste det at de hadde en fin innstilling. Jesus hadde gjentatte ganger sagt til disiplene: «Hold dere våkne.» (Matt 24:42; 25:13; 26:41) De var åndelig årvåkne og speidet ivrig etter tegn på at Jehova skulle gå til handling. Vi må framelske den samme innstillingen. Ja, nå i disse avgjørende «siste dager» er det viktigere enn noen gang at vi gjør det. – 2. Tim 3:1–5.

11, 12. (a) Hvilket oppdrag gav Jesus sine etterfølgere? (b) Hvorfor passet det godt at Jesus nevnte den hellige ånd i forbindelse med forkynnelsesoppdraget?

11 Jesus minnet apostlene om hva de først og fremst burde være opptatt av. Han sa: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apg 1:8) Nyheten om Jesu  oppstandelse måtte først gjøres kjent i Jerusalem, hvor Jesus var blitt henrettet. Derfra skulle budskapet utbres til hele Judea og deretter til Samaria og videre til fjerntliggende områder.

12 Vi kan merke oss at Jesus nevnte forkynnelsesoppdraget først etter at han hadde gjentatt løftet om å sende den hellige ånd for å hjelpe dem. Dette er den første av de over 40 gangene uttrykket «hellig ånd» forekommer i Apostlenes gjerninger. Gang på gang viser denne handlingsmettede bibelske boken at vi ikke kan gjøre Jehovas vilje uten den hellige ånds hjelp. Hvor viktig er det ikke da at vi regelmessig ber om å få den hellige ånd! (Luk 11:13) Vi trenger den mer enn noen gang tidligere.

13. Hvor omfattende er det forkynnelsesoppdraget Guds folk i dag har fått, og hvorfor bør vi gå iherdig inn for å utføre det?

13 Oppfatningen av hva som utgjør «den fjerneste del av jorden», har forandret seg siden den gang. Men som nevnt i det forrige kapitlet har Jehovas vitner helhjertet påtatt seg forkynnelsesoppdraget, for de vet at Gud vil at alle slags mennesker skal få høre det gode budskap om hans rike. (1. Tim 2:3, 4) Er du engasjert i dette livreddende arbeidet? Det finnes ikke noe arbeid som er mer givende og tilfredsstillende! Jehova vil gi deg den kraft og styrke du trenger. I Apostlenes gjerninger kan du lære mye om de rette framgangsmåtene og den holdning du må ha for å oppnå gode resultater.

14, 15. (a) Hva sa englene om Kristi gjenkomst, og hva mente de? (Se også  fotnoten.) (b) Hvordan kan vi si at Jesus har kommet tilbake «på samme måte» som han forlot jorden?

14 Som nevnt i innledningen til dette kapitlet steg Jesus opp til himmelen og var ikke lenger synlig. Men de elleve apostlene ble stående og se opp mot himmelen. Så viste to engler seg for dem og kom med denne milde irettesettelsen: «Menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er blitt tatt opp fra dere til himmelen, skal komme slik, på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» (Apg 1:11) Mente englene at Jesus skulle komme tilbake i det samme legemet, slik noen religionssamfunn lærer? Nei. Hvordan vet vi det?

15 Englene sa at Jesus skulle komme tilbake, ikke i samme skikkelse, men «på samme måte». * På hvilken måte var det han steg opp? Han var ikke lenger synlig da englene sa dette. Det var bare disse få mennene, apostlene, som så at Jesus forlot jorden og var på vei opp til sin Far i himmelen. Han skulle komme tilbake på samme måte. Og slik har det vært. I dag er det bare de som har åndelig skjelneevne, som forstår at Jesus er nærværende som Konge. (Luk 17:20) Vi må se tegnet på hans nærvær og forstå det og også hjelpe andre til å forstå det, slik at de kan bli klar over hvilken alvorlig tid vi lever i.

 «Utpek hvem . . . du har utvalgt» (Apg 1:13–26)

16–18. (a) Hva kan vi lære av det som står i Apostlenes gjerninger 1: 13, 14, om det å komme sammen for å tilbe? (b) Hva kan vi lære av Marias, Jesu mors, eksempel? (c) Hvorfor er kristne møter så viktige i dag?

16 Det er ikke rart at apostlene «vendte tilbake til Jerusalem med stor glede». (Luk 24:52) Men hvordan ville de reagere på Kristi veiledning og befaling? I versene 13 og 14 i Apostlenes gjerninger, kapittel 1, leser vi at de er samlet i et hus i «rommet ovenpå», og vi får vite noen interessante detaljer om slike møter. På den tiden hadde husene i Palestina ofte et rom ovenpå som man kunne komme til ved hjelp av en trapp på utsiden av huset. Kan dette «rommet ovenpå» ha vært et rom i det huset som er nevnt i Apostlenes gjerninger 12:12, og som tilhørte Markus’ mor? Det vet vi ikke, men uansett var det sikkert et enkelt og praktisk sted hvor Kristi etterfølgere kunne samles. Men hvem var det som var samlet, og hva gjorde de?

17 Legg merke til at det ikke bare var apostlene som var der, og at det heller ikke bare var menn som var til stede. Det var også «noen kvinner» der, deriblant Jesu mor, Maria. Dette er siste gang hun er nevnt i Bibelen. Det er lett å se henne for seg i disse omgivelsene; hun er ikke ute etter noen fremtredende plass, men har ydmykt kommet sammen med sine åndelige brødre og søstre for å tilbe. Det må ha vært oppmuntrende for henne at hennes fire andre sønner, som ikke var troende mens Jesus levde, nå var sammen med henne. (Matt 13:55; Joh 7:5) Etter at deres halvbror døde og ble oppreist, hadde de forandret holdning. – 1. Kor 15:7.

18 Legg også merke til hvorfor disse disiplene kom sammen: «Samstemmig var alle disse vedholdende i bønn.» (Apg 1:14) Å komme sammen har alltid vært et viktig ledd i den kristne tilbedelse. Vi kommer sammen for å oppmuntre hverandre, for å få undervisning og veiledning og framfor alt for å tilbe vår himmelske Far. Våre bønner og lovsanger ved slike anledninger er virkelig til glede for Jehova og er viktige for oss. Måtte vi aldri holde oss borte fra slike hellige og oppbyggende sammenkomster! – Hebr 10:24, 25.

19–21. (a) Hva kan vi lære av den aktive rollen Peter spilte i menigheten? (b) Hvorfor var det nødvendig å erstatte Judas, og hva kan vi lære av den måten saken ble behandlet på?

19 Disse disiplene stod nå overfor et viktig organisasjonsmessig spørsmål, og apostelen Peter tok ledelsen i å finne en løsning. (Versene 15–26) Er det ikke oppmuntrende å se hvor langt Peter hadde kommet i løpet av de ukene som hadde gått siden han fornektet sin Herre tre ganger? (Mark 14:72) Vi er alle tilbøyelige til å synde, og vi trenger alle å bli minnet om at Jehova «er god og rede til å tilgi» dem som angrer oppriktig. – Sal 86:5.

20 Peter innså at det var nødvendig å erstatte Judas, den apostelen som hadde forrådt Jesus. Men hvem skulle erstatte ham? Peter sa at den  nye apostelen måtte være en som hadde fulgt Jesus gjennom hele hans jordiske tjeneste, og som hadde vært vitne til hans oppstandelse. (Apg 1:21, 22) Det var i harmoni med det løftet Jesus selv hadde kommet med: «Dere som har fulgt meg, [skal] også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matt 19:28) Det var åpenbart Jehovas hensikt at tolv apostler som hadde fulgt Jesus i løpet av hans jordiske tjeneste, skulle danne de framtidige «tolv grunnsteiner» i det nye Jerusalem. (Åp 21:2, 14) Jehova lot derfor Peter forstå at den profetien som lød: «La en annen overta hans tilsynsembete», gjaldt Judas’ tilsynsembete. – Sal 109:8.

21 Hvordan ble denne utvelgelsen foretatt? Ved loddkasting. Det var en vanlig framgangsmåte i bibelsk tid. (Ordsp 16:33) Dette er imidlertid den siste gangen Bibelen viser at loddkasting ble brukt på denne måten. Denne framgangsmåten var tydeligvis ikke aktuell lenger etter at den hellige ånd var blitt utøst. Men legg merke til hvorfor man kastet lodd. Apostlene bad: «Du, Jehova, som kjenner alles hjerter, utpek hvem av disse to menn du har utvalgt.» (Apg 1:23, 24) De ville at valget skulle være Jehovas. Mattias, trolig en av de 70 disiplene som Jesus hadde sendt ut for å forkynne, ble valgt. På den måten ble Mattias en av «de tolv». * – Apg 6:2.

22, 23. Hvorfor må vi være føyelige og lydige mot dem som tar ledelsen i menigheten i dag?

22 Denne hendelsen minner oss om hvor viktig det er at Guds folk arbeider på en organisert måte. Den dag i dag blir ansvarsbevisste menn utvalgt til å tjene som tilsynsmenn i menigheten. De eldste går nøye gjennom de bibelske kravene som slike tilsynsmenn må oppfylle, og de ber om den hellige ånds veiledning. Menigheten betrakter derfor slike menn som utnevnt av den hellige ånd. Vi for vår del er føyelige og lydige mot disse som tar ledelsen, og fremmer derved en samarbeidsvillig ånd i menigheten. – Hebr 13:17.

Vi er lydige mot våre utnevnte tilsynsmenn

23 Nå da disse disiplene var blitt styrket som følge av at de hadde sett Jesus etter hans oppstandelse, og som følge av organisasjonsmessige forbedringer, var de fullt ut rede for det som lå foran dem. Neste kapittel handler om den svært betydningsfulle begivenheten som fant sted.

^ avsn. 4 I sitt evangelium tiltaler Lukas denne mannen som «høyt ærede Teofilus». Noen mener at det viser at Teofilus kan ha vært en framstående person som ennå ikke var blitt en kristen. Men her i Apostlenes gjerninger tiltaler Lukas ham bare ved navnet hans, «Teofilus». Noen bibelforskere forklarer dette med at Teofilus var blitt en kristen etter at han hadde lest Lukas’ evangelium; de sier at Lukas derfor lar være å bruke noen ærestittel og i stedet skriver til mannen som en åndelig bror.

^ avsn. 15  Her bruker Bibelen det greske ordet trọpos, «måte», og ikke morfẹ, «skikkelse».

^ avsn. 21 Paulus ble senere utnevnt til «en apostel for nasjonene», men han ble aldri regnet som en av de tolv. (Rom 11:13; 1. Kor 15:4–8) Han hadde ikke fulgt Jesus i den tiden da Han utførte sin jordiske tjeneste, så han var ikke kvalifisert for dette spesielle privilegiet.