Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 1

«Gå . . . og gjør disipler»

«Gå . . . og gjør disipler»

En oversikt over Apostlenes gjerninger og hvordan den boken angår oss som lever nå

1–6. Fortell en opplevelse som viser at Jehovas vitner forkynner under ulike forhold.

REBECCA, et ungt Jehovas vitne i Ghana, ser på skolen som sitt personlige forkynnerdistrikt. Hun har alltid med seg bibelsk litteratur i skolesekken. I friminuttene er hun på utkikk etter muligheter til å forkynne for andre elever. Hun har startet bibelstudier med flere av jentene i klassen.

2 To pionerer på Madagaskar, utenfor sørøstkysten av Afrika, går regelmessig to og en halv mil til fots i tropevarmen for å komme til en avsidesliggende landsby. Der leder de en rekke bibelstudier med interesserte.

3 For å kunne nå folk som bor langs elvene Paraguay og Paraná, har Jehovas vitner i Paraguay sammen med frivillige fra 15 andre land bygd en 45 tonns elvebåt. Det kan bo opptil tolv personer om bord. Fra denne husbåten har iherdige forkynnere utbredt det gode budskap i områder som det ellers ville ha vært umulig å ta seg fram til.

4 Langt oppe i nord, i Alaska, benytter vitnene seg av en spesiell mulighet de har til å forkynne om sommeren. Når det blir varmere i været, kommer det cruiseskip hit fullastet med turister fra mange forskjellige land. De lokale vitnene setter da opp en stand på kaien der de viser fram bibelsk litteratur på en lang rekke språk. Et fly har vist seg å være til uvurderlig hjelp når de ønsker å nå isolerte landsbyer, og det har gjort det mulig å utbre det gode budskap blant folkegruppene aleut, athabascan, tshimshian og tlingit.

5 Larry, som bor i Texas i USA, har et spesielt distrikt – det sykehjemmet der han bor. Larry sitter i rullestol etter en ulykke, men han har likevel mye å gjøre. Han forteller andre om Guds rike, blant annet om det håpet han har om at han under dette rikets styre en dag skal kunne gå igjen. – Jes 35:5, 6.

6 En gruppe Jehovas vitner reiste tre dager med ferge fra Mandalay for å komme til et stevne i det nordlige Myanmar (Burma). De var ivrige etter å forkynne det gode budskap, så de tok med seg bibelsk litteratur som de tilbød de andre passasjerene. Hver gang fergen la til kai i en liten by eller landsby, gikk de energiske forkynnerne i land og  gjennomarbeidet raskt bebyggelsen med bibelsk litteratur. I mellomtiden kom det nye passasjerer om bord på fergen, så når forkynnerne kom tilbake, hadde de fått et «nytt distrikt».

7. På hvilke måter avlegger Jehovas tjenere vitnesbyrd om Guds rike, og hvilket mål har de?

7 Som disse få eksemplene viser, har Jehova ivrige tjenere rundt om på jorden som avlegger «et grundig vitnesbyrd om Guds rike». (Apg 28:23) De går fra hus til hus, henvender seg til folk på gaten og forkynner pr. telefon. Enten de sitter på en buss, går en tur i parken eller har en pause i arbeidet sitt, er de ivrig på utkikk etter en mulighet til å avlegge et vitnesbyrd om Guds rike. Framgangsmåtene kan variere, men målet er det samme – å forkynne det gode budskap overalt hvor folk er å finne. – Matt 10:11.

8, 9. (a) Hvorfor må vi si at den vekst som forkynnelsesarbeidet har hatt, er intet mindre enn et mirakel? (b) Hvilket interessant spørsmål blir stilt, og hva må vi gjøre for å finne svaret på det?

8 Er du, kjære leser, en av de mange forkynnerne som nå er i virksomhet i over 235 land og områder? I så fall har du en andel i den spennende veksten som finner sted! Det som er blitt utrettet på verdensbasis, er intet mindre enn et mirakel. Trass i nesten uoverstigelige hindringer og store utfordringer – deriblant forbud og regelrett forfølgelse – avlegger Jehovas vitner et grundig vitnesbyrd om Guds rike for mennesker av alle nasjoner.

9 I denne forbindelse er det interessant å spørre: Hvorfor har ikke noe, ikke engang satanisk motstand, kunnet stanse den framgang som forkynnelsesarbeidet har? For å finne svaret på det må vi gå tilbake til det første århundre evt. Vi som er Jehovas vitner i dag, utfører jo et arbeid som er en fortsettelse av det arbeidet som ble påbegynt da.

Et omfattende oppdrag

10. Hva viet Jesus seg helt til, og hva visste han når det gjaldt dette arbeidet?

10 Han som grunnla den kristne menighet, Jesus Kristus, viet seg helt til forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike; det var hans livsgjerning. En gang sa han: «Jeg [må] forkynne det gode budskap om Guds rike, for det er dette jeg er utsendt for.» (Luk 4:43) Jesus visste at han begynte på et arbeid som han ikke kunne fullføre på egen hånd. Kort tid før sin død forutsa han at budskapet om Riket skulle bli forkynt «blant alle nasjonene». (Mark 13:10) Hvordan skulle dette arbeidet utføres, og av hvem?

«Gå . . . og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» – Matteus 28:19

11. Hvilket viktig oppdrag gav Jesus sine disipler, og hvilken støtte ville de få?

11 Etter sin død og oppstandelse viste Jesus seg for sine disipler og gav dem dette viktige oppdraget: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker  av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matt 28:19, 20) Ordene «jeg er med dere» viste at disiplene ville ha hans støtte når de forkynte og gjorde disipler. De ville ha behov for en slik støtte, for Jesus hadde forutsagt at de skulle bli «gjenstand for alle nasjonenes hat». (Matt 24:9) Disiplene kunne også regne med å få hjelp fra annet hold. Kort tid før sin himmelfart sa Jesus til dem at de skulle få kraft ved den hellige ånd til å være hans vitner «til den fjerneste del av jorden». – Apg 1:8.

12. Hvilke viktige spørsmål oppstår, og hvorfor trenger vi å kjenne svarene?

12 Nå oppstår det noen viktige spørsmål: Tok Jesu apostler og de andre disiplene i det første århundre sitt oppdrag alvorlig? Avla denne forholdsvis lille gruppen kristne menn og kvinner et grundig vitnesbyrd om Guds rike også under brutal forfølgelse? Fikk de virkelig støtte fra himmelen og fra Jehovas hellige ånd i sitt arbeid med å gjøre disipler? Disse og lignende spørsmål blir besvart i Apostlenes gjerninger. Det er viktig at vi kjenner svarene. Hvorfor? Jesus sa at det arbeidet han gav disiplene i oppdrag å utføre, skulle fortsette «inntil avslutningen på tingenes ordning». Så dette oppdraget gjelder alle de sanne kristne, også oss som lever nå i endens tid. Vi er derfor sterkt interessert i den historiske beretningen som vi finner i Apostlenes gjerninger.

En oversikt over Apostlenes gjerninger

13, 14. (a) Hvem skrev Apostlenes gjerninger, og hvor fikk skribenten opplysningene fra? (b) Hva handler Apostlenes gjerninger om?

13 Hvem skrev Apostlenes gjerninger? Skribentens navn er ikke nevnt i boken, men de innledende ordene viser at den som skrev Apostlenes gjerninger, må være den samme som den som skrev Lukas’ evangelium. (Luk 1:1–4; Apg 1:1, 2) Helt fra gammel tid av er altså Lukas – «den elskede lege» og en nøyaktig historiker – blitt regnet for å være den som skrev Apostlenes gjerninger. (Kol 4:14) Boken spenner over en periode på omkring 28 år, fra Jesu himmelfart i år 33 til slutten på apostelen Paulus’ første fangenskap i Roma, omkring år 61. Det at Lukas veksler mellom å si «de» og «vi» i beretningen, tyder på at han var til stede ved mange av de hendelsene han beskriver. (Apg 16:8–10; 20:5; 27:1) Han fikk uten tvil sine opplysninger direkte fra Paulus, Barnabas, Filip og andre som er nevnt i beretningen, og han gransket tingene omhyggelig.

14 Hva handler Apostlenes gjerninger om? Tidligere, i sitt evangelium, skrev Lukas om det Jesus sa og gjorde. I Apostlenes gjerninger  forteller han om hva Jesu etterfølgere sa og gjorde. Apostlenes gjerninger er følgelig en bok om mennesker som utrettet noe ekstraordinært, selv om utenforstående betraktet mange av dem som «ulærde og alminnelige mennesker». (Apg 4:13) For å si det kort forteller den inspirerte beretningen hvordan den kristne menighet ble dannet, og hvordan den vokste. Den viser hvordan de første kristne forkynte – hvordan de gikk fram, og hvilken holdning de hadde til forkynnelsen. (Apg 4:31; 5:42) Den understreker den rolle den hellige ånd spiller for utbredelsen av det gode budskap. (Apg 8:29, 39, 40; 13:1–3; 16:6; 18:24, 25) Den framhever Bibelens tema, som har å gjøre med Guds rike med Kristus som Konge, og viser hvordan budskapet ble utbredt trass i voldsom motstand. – Apg 8:12; 19:8; 28:30, 31.

15. Hvilket utbytte vil vi ha av å gjennomgå Apostlenes gjerninger?

15 Det er virkelig både spennende og trosstyrkende å gjennomgå Apostlenes gjerninger. Vi blir rørt når vi tenker over hvor modige og ivrige våre brødre og søstre i det første århundre var. Vi blir motivert til å etterligne deres tro. Det gjør oss bedre rustet til å fullføre det oppdraget vi har fått: «Gå . . . og gjør disipler.» Den boken du nå leser, er skrevet for å hjelpe deg til å foreta et grundig studium av Apostlenes gjerninger.

Et hjelpemiddel til studium av Bibelen

16. Hva er det tredelte hovedformålet med denne boken?

16 Hva er hovedformålet med denne boken? Det er (1) å styrke vår overbevisning om at Jehova ved sin hellige ånd støtter arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, (2) å anspore oss til å vise større iver i tjenesten som følge av at vi studerer de første kristnes eksempel, og (3) å øke vår respekt for Jehovas organisasjon og for dem som tar ledelsen i forkynnelsesarbeidet og i å føre tilsyn med menighetene.

17, 18. Hvordan er stoffet i denne boken ordnet, og hvilke trekk ved den vil du ha nytte av når du studerer Bibelen?

17 Hvordan er stoffet i boken ordnet? Du vil se at det er inndelt i åtte deler, som hver tar for seg noen kapitler i Apostlenes gjerninger. Boken tar ikke sikte på å drøfte Apostlenes gjerninger vers for vers, men å vise hva vi kan lære av beretningene i denne bibelske boken, og hjelpe oss til å se hvordan vi kan anvende det vi lærer, på oss selv. I begynnelsen av hvert kapittel er det en overskrift som forklarer hva som er hovedpunktet i det kapitlet, og en skriftstedshenvisning som viser hvilken del av Apostlenes gjerninger som skal drøftes.

18 Det er også andre trekk ved denne boken som du vil ha nytte av når du studerer Bibelen. Vakre illustrasjoner som skildrer spennende hendelser i Apostlenes gjerninger, vil hjelpe deg til å se for deg det  som skjedde. I mange kapitler er det rammer som kommer med nyttige tilleggsopplysninger. Noen rammer tegner et portrett av en bibelsk skikkelse som var et godt eksempel ved sin tro. Andre kommer med detaljer om steder, hendelser, skikker eller personer som er nevnt i Apostlenes gjerninger. Boken har brede marger, hvor det er god plass til å gjøre notater.

Arbeid i distriktet ditt med en følelse av at det haster

19. Hvilken selvransakelse bør vi foreta fra tid til annen?

19 Boken kan hjelpe deg til å foreta en oppriktig selvransakelse. Uansett hvor lenge du har vært en forkynner, er det fint å stoppe opp fra tid til annen og tenke grundig over hva det er du prioriterer høyest i livet, og hvordan du ser på den kristne tjeneste. (2. Kor 13:5) Spør deg selv: Har jeg bevart følelsen av at tiden er kort? (1. Kor 7:29–31) Forkynner jeg det gode budskap med overbevisning og stor iver? (1. Tess 1:5, 6) Gjør jeg mitt ytterste for å forkynne og gjøre disipler? – Kol 3:23.

20, 21. Hvorfor er det oppdraget vi har fått, så presserende, og hva bør vi være fast bestemt på?

20 La oss alltid huske at arbeidet med å forkynne og gjøre disipler er et viktig oppdrag vi har fått. For hver dag som går, haster det enda mer å fullføre det. Enden for denne tingenes ordning nærmer seg raskt. Aldri før har så mange liv stått på spill. Vi vet ikke hvor mange flere det er som kan komme til å reagere positivt på budskapet. Men det er vårt ansvar å hjelpe dem som er «rett innstilt», før det er for sent. – Apg 13:48; 1. Tim 4:16.

21 Det er derfor absolutt nødvendig at vi etterligner dem som nidkjært forkynte om Riket i det første århundre. Måtte ditt grundige studium av denne boken få deg til å forkynne med enda større iver og frimodighet. Og måtte du bli styrket i din beslutning om å fortsette å avlegge «et grundig vitnesbyrd om Guds rike». – Apg 28:23.

VIKTIGE ÅRSTALL I KRISTENDOMMENS HISTORIE I DET FØRSTE ÅRHUNDRE

  1. 33

    Jesus oppreist fra de døde

    Jesus befaler sine etterfølgere å gjøre disipler

    Den hellige ånd utøst på pinsedagen

    Den kristne menighet opprettet

  2. ca. 33-34

    Stefanus lider martyrdøden

    Den etiopiske evnukken døpt

  3. ca. 34

    Saulus fra Tarsus omvendt

  4. ca. 34–36

    Saulus forkynner i Damaskus

  5. ca. 36

    Paulus til Jerusalem for første gang som en etterfølger av Kristus

    Paulus besøker Peter i Jerusalem (Gal 1:18)

  6. 36

    Kornelius omvendt

    De første uomskårne ikke-jøder blir kristne

  7. ca. 41

    Matteus’ evangelium skrevet

    Paulus’ syn av «den tredje himmel» (2. Kor 12:2)

  8. ca. 44

    Agabus profeterer om en hungersnød

    Jakob (Sebedeus’ sønn) lider martyrdøden

    Peter fengslet, mirakuløst løslatt

  9. 44

    Herodes Agrippa I dør

  10. ca. 46

    Den forutsagte hungersnøden inntreffer

    Paulus til Jerusalem med hjelpeforsyninger

  11. ca. 47–48

    Paulus’ første misjonsreise

  12. ca. 49

    Spørsmålet om omskjærelse i Antiokia

    Møtet i Jerusalem

    Paulus irettesetter Peter (Gal 2:11–14)

  13. ca. 49-52

    Paulus’ andre misjonsreise

    Barnabas og Markus forkynner på Kypros

  14. ca. 49-50

    Claudius fordriver jødene fra Roma

  15. ca. 50

    Lukas slutter seg til Paulus i Troas

    Paulus’ syn av en makedonsk mann

    Paulus besøker Filippi

    Menigheten i Filippi opprettet

    Menigheten i Tessalonika opprettet

    Paulus besøker Aten

  16. ca. 50-52

    Paulus besøker Korint

    1. Tessaloniker skrevet

    Galaterne skrevet

  17. ca. 51

    2. Tessaloniker skrevet

  18. ca. 52-56

    Paulus’ tredje misjonsreise

  19. ca. 52-55

    Paulus besøker Efesos

  20. ca. 55

    1. Korinter skrevet

    Titus sendt til Korint

    2. Korinter skrevet

  21. ca. 56

    Romerne skrevet

    Paulus oppvekker Eutykus i Troas

    Paulus og Lukas bor hos Filip i Cæsarea

    Paulus arrestert i Jerusalem

  22. ca. 56-58

    Paulus i forvaring i Cæsarea

    Lukas’ evangelium skrevet

  23. ca. 58

    Festus etterfølger Feliks

  24. 58

    Herodes Agrippa II hører på Paulus

  25. ca. 59-61

    Paulus’ første fangenskap i Roma

  26. ca. 60-61

    Efeserne skrevet

    Filemon skrevet

    Filipperne skrevet

    Kolosserne skrevet

  27. ca. 60-65

    Markus’ evangelium skrevet

  28. ca. 61

    Apostlenes gjerninger skrevet

    Hebreerne skrevet

  29. ca. 61-64

    1. Timoteus skrevet

    Titus blir igjen på Kreta (Tit 1:5)

    Titus skrevet

  30. før 62

    Jakob skrevet

  31. ca. 62-64

    1. Peter skrevet

  32. ca. 64

    2. Peter skrevet

  33. ca. 65

    Paulus’ andre fangenskap i Roma

    2. Timoteus skrevet

    Titus drar til Dalmatia (2. Tim 4:10)

    Paulus henrettet