Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva er det som skjer med kroppen min?

Hva er det som skjer med kroppen min?

 KAPITTEL 6

Hva er det som skjer med kroppen min?

«Jeg skjøt i været veldig fort. Jeg var glad for å bli høyere, men det gjorde vondt. Jeg fikk kramper i bena og føttene. Det var fælt!» – Paul.

«Du vet at kroppen din forandrer seg, og du håper at ingen skal legge merke til det. Men så er det noen – som bare mener det godt – som kommenterer at du har fått ’kvinnelige hofter’. Da har du mest lyst til å gjemme deg og aldri komme fram igjen!» – Chanelle.

HAR du og familien din noen gang flyttet til et nytt sted? Du syntes kanskje at overgangen var en stor utfordring. Du flyttet jo fra alt som var kjent og kjært for deg – huset deres, skolen din og vennene dine. Sannsynligvis tok det litt tid før du vente deg til de nye omgivelsene.

 Når du kommer i puberteten – den perioden i livet da du blir fysisk moden – begynner en av de største forvandlingene i livet. På en måte flytter du til et helt nytt «sted». Spennende? Helt klart! Men overgangen til å bli voksen kan vekke blandede følelser, og det er kanskje ikke så lett for deg å venne deg til alt det nye. Hva er det som skjer i denne spennende, men turbulente tiden?

Forandringer hos jenter

I puberteten gjennomgår du en dramatisk overgang. Noen av forandringene vil være synlige. Hormoner setter for eksempel i gang hårveksten omkring kjønnsorganene. Du kommer også til å oppleve at du får større bryster, hofter, lår og bak. Kroppen mister gradvis den fasongen som et barn har, og får isteden de rundere formene som en voksen kvinne har. Dette trenger du ikke å bekymre deg over – det er helt normalt. Og det er et tegn på at kroppen din forbereder seg på den tiden i livet da du vil være i stand til å føde barn.

En tid etter at puberteten har kommet i gang, opplever du at menstruasjonssyklusen begynner. Hvis du ikke er blitt ordentlig forberedt på dette, kan denne milepælen i livet være skremmende. «Jeg var helt uforberedt første gang jeg fikk mensen,» forteller Samantha. «Jeg følte meg skitten. Jeg pleide å skrubbe meg i dusjen og tenke: ’Æsj, så ekkel jeg er.’ Bare tanken på å skulle få mensen hver måned i mange år framover skremte livet av meg!»

 Men husk at menstruasjonssyklusen er et tegn på at din forplantningsevne utvikler seg. Selv om det ennå vil ta flere år før du er moden nok til å bli mor, er du nå i ferd med å bli kvinne. Det kan likevel være at man blir litt urolig når man begynner å få menstruasjon. «Det verste for meg var humørsvingningene,» sier Kelli. «Det var så frustrerende ikke å skjønne hvordan jeg kunne være glad og fornøyd hele dagen, men så begynne å strigråte på kvelden.»

Hvis det er slik du føler det nå, så vær tålmodig. Etter hvert vil du venne deg til situasjonen. Annette, som er 20 år, sier: «Jeg husker at jeg til slutt aksepterte at det var dette som skulle gjøre meg til kvinne, og at det at jeg kan få barn, er en gave som Jehova har gitt meg. Det tar litt tid før man klarer å godta det, og for noen jenter er det veldig vanskelig, men med tiden lærer man å akseptere forandringene.»

Har du begynt å merke noen av de fysiske forandringene som vi har drøftet nå? Hvis du har noen spørsmål om de forandringene du opplever, kan du skrive dem her.

․․․․․

Forandringer hos gutter

For deg som er gutt, vil puberteten ha stor innvirkning på hvordan du ser ut. Ofte får man for eksempel fet hud, noe som kan føre til kviser og hudormer. * «Det er skikkelig irriterende og frustrerende å få alle disse kvisene,» sier Matt, 18 år. «Det er  total krig – du må slåss mot dem. Du vet ikke om de kommer til å forsvinne, om det kommer til å bli arr etter dem, eller om folk vil se ned på deg på grunn av dem.»

Men det finnes også en positiv side – det kan være at du merker at du blir større og sterkere, og at du blir bredere over skuldrene. I løpet av puberteten kan du også få hårvekst på bena og brystet, i ansiktet og under armene. Hvor mye hår du har på kroppen, har forresten ikke noe å si for hvor mandig du er, men er rett og slett et spørsmål om arv.

Fordi de forskjellige delene av kroppen vokser i forskjellig tempo, opplever du kanskje at du er litt klønete. «Jeg var like elegant som en sjiraff på rulleskøyter,» sier Dwayne når han tenker tilbake. «Det føltes som om hjernen sendte ut en beskjed og armene og bena fikk den en uke senere!»

En gang i løpet av tenårene blir stemmen din mørkere, men det skjer ikke over natten. Mens du er i stemmeskiftet, kan fyldige, dype toner plutselig bli avbrutt av pinlige sprekker i stemmen og pipelyder. Men ta det med ro. Med tiden vil du få en  jevn stemme. Hvis du i mellomtiden lærer å le av deg selv, kan det bli lettere å takle situasjoner som du synes er pinlige.

Etter hvert som forplantningsevnen utvikler seg, blir kjønnsorganene dine større, og det vokser hår rundt dem. De begynner også å produsere sæd. Denne væsken, som tømmes under samleie, inneholder millioner av mikroskopiske sædceller. Hvis en eggcelle hos en kvinne blir befruktet av en sædcelle, kan et barn bli til.

Noe av sæden i kjønnsorganene blir absorbert av kroppen, men noe av den kan fra tid til annen bli tømt ut om natten mens du sover. Slike sæduttømninger er normale. De blir til og med nevnt i Bibelen. (3. Mosebok 15: 16, 17) De viser at forplantningsevnen fungerer, og at du er på vei mot å bli en voksen mann.

Har du begynt å merke noen av de fysiske forandringene som vi har drøftet nå? Hvis du har noen spørsmål om de forandringene du opplever, kan du skrive dem her.

․․․․․

Å takle nye følelser

Etter hvert som forplantningsevnen utvikler seg, blir både gutter og jenter mer enn noen gang før oppmerksom på det annet kjønn. «Da jeg kom i puberteten, gikk det plutselig opp for meg hvor mange pene jenter det fantes,» sier Matt. «Det var veldig frustrerende, for jeg skjønte også at jeg ikke kunne bli sammen med noen før jeg ble mye eldre.» Denne siden ved det å være ung blir drøftet grundigere i kapittel 29. Men for  øyeblikket bør du forstå at det er viktig at du lærer å ha kontroll over dine seksuelle følelser. (Kolosserne 3: 5) Selv om det kan virke vanskelig, kan du velge å holde dem i tømme!

I puberteten kan det også være andre følelser du må takle. Det er for eksempel lett å bli misfornøyd med seg selv. Mange unge føler seg ensomme, og det er også vanlig å føle seg nedfor innimellom. Når du føler det slik, er det bra om du snakker med en av foreldrene dine eller en annen voksen som du stoler på. Skriv navnet på en voksen som du kan snakke med om hvordan du føler det.

․․․․․

Den viktigste utviklingen

Den viktigste utviklingen dreier seg ikke om høyde, figur eller ansiktstrekk, men om din utvikling som menneske – mentalt, følelsesmessig og framfor alt åndelig. Apostelen Paulus sa: «Da jeg var barn, pleide jeg å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn; men nå som jeg er blitt mann, har jeg avlagt de trekk som hører barnet til.» (1. Korinter 13: 11)  Det er tydelig hva vi kan lære av dette. Å se ut som en voksen er ikke nok. Du må lære deg å tenke, snakke og oppføre deg som en voksen. Ikke vær så opptatt av det som skjer med kroppen din, at du glemmer å passe på ditt indre menneske!

Husk også at Gud «ser hvordan hjertet er». (1. Samuelsbok 16: 7) Bibelen forteller at kong Saul var høy og vakker, men han kom til kort både som konge og som menneske. (1. Samuelsbok 9: 2) Sakkeus, derimot, var «liten av vekst», men han hadde den indre styrke han trengte for å gjøre store forandringer i livet og bli en disippel av Jesus. (Lukas 19: 2–10) Det er helt klart at det som betyr mest, er hvordan man er i sitt indre.

Én ting er sikkert: Det finnes ingen ufarlig metode for å sette fart i eller forsinke den fysiske utviklingen. Så istedenfor å bli irritert og redd på grunn av forandringene, bør du akseptere dem og være glad for dem – og ta det hele med litt humor. Puberteten er ikke en sykdom, og du er heller ikke den første som opplever den. Og du kan være sikker på at du vil overleve. Når den stormfulle puberteten er over, vil du stå fram som en voksen mann eller kvinne!

I NESTE KAPITTEL

Hva om du ikke liker det du ser når du står foran speilet? Hvordan kan du ha et balansert syn på hvordan du ser ut?

[Fotnote]

^ avsn. 15 Jenter kan også ha dette problemet. Vanligvis kan man holde det i sjakk ved god hudpleie.

NØKKELSKRIFTSTED

«Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis.» – Salme 139: 14.

TIPS

Pass på at du unngår en utfordrende klesstil etter hvert som kroppen din begynner å utvikle seg. Kle deg alltid «med beskjedenhet og et sunt sinn». – 1. Timoteus 2: 9.

VISSTE DU . . . ?

Puberteten kan begynne allerede i åtteårsalderen eller så sent som i midten av tenårene. Hva som er normalt, regnes innenfor et vidt spekter.

HANDLINGSPLAN!

Den egenskapen jeg først og fremst trenger å jobbe med nå som jeg begynner å bli voksen, er ․․․․․

For å fortsette å vokse åndelig sett skal jeg ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

Hvorfor er de fysiske og følelsesmessige forandringene som skjer i puberteten, så vanskelige å takle?

Hva synes du er den største utfordringen ved denne overgangen?

Hvorfor kan det være at kjærligheten til Gud blir mindre i puberteten, men hva kan du gjøre for å hindre at det skjer i ditt tilfelle?

[Uthevet tekst på side 61]

«Det er mye som kan gjøre en usikker i puberteten, og man er aldri helt sikker på hva som er det neste som skjer med kroppen. Men etter hvert lærer man å akseptere forandringene og til og med være glad for dem.» – Annette

 [Ramme på sidene 63 og 64]

Hvordan kan jeg snakke med mamma eller pappa om sex?

«Hvis jeg hadde hatt et spørsmål om sex, ville jeg ikke ha spurt foreldrene mine.» – Beth.

«Jeg ville ikke ha tort å ta det opp.» – Dennis.

Hvis du føler det slik som Beth eller Dennis, er du i et dilemma. Du har spørsmål om sex, men de som har svarene, er kanskje de du har minst lyst til å spørre – foreldrene dine! Det kan være mange ting som bekymrer deg:

Hva vil de tro om meg?

«Jeg vil ikke at de skal mistenke meg for et eller annet, bare fordi jeg spør.» – Jessica.

«De vil at du skal være ung og uskyldig for bestandig, men den dagen du begynner å snakke med dem om sex, er du ikke så ung og uskyldig lenger.» – Beth.

Hvordan vil de reagere?

«Jeg ville ha vært redd for at foreldrene mine skulle trekke konklusjoner før jeg hadde snakket ferdig, og så sette i gang med en lang moralpreken.» – Gloria.

«Moren og faren min klarer ikke akkurat å skjule hva de føler, så jeg ville ha vært redd for å se skuffelsen lyse i ansiktene deres. Jeg tror faktisk at pappa ville ha tenkt ut et helt foredrag mens jeg snakket.» – Pam.

Vil de feiltolke grunnen til at jeg spør?

«Kanskje de overreagerer og begynner å stille spørsmål som: ’Har du vært fristet til å ha sex?’, eller: ’Presser skolekameratene dine deg?’ Men man er kanskje bare nysgjerrig.» – Lisa.

«Bare jeg nevner navnet på en gutt, får faren min et bekymret uttrykk i ansiktet. Så begynner han med én gang å snakke om sex. Jeg tenker: ’Pappa, jeg sa jo bare at han var kjekk. Jeg har ikke sagt noe om ekteskap eller sex!’» – Stacey.

  Hvis det er noen trøst: Moren og faren din synes kanskje det er like pinlig å snakke med deg om sex som du synes det er å snakke med dem! Kanskje det forklarer resultatet av en undersøkelse der 65 prosent av foreldrene sa at de hadde snakket med barna sine om seksuelle spørsmål, mens bare 41 prosent av barna kunne huske at de hadde hatt en slik samtale.

Det kan godt tenkes at foreldrene dine synes det er vanskelig å snakke om sex. Det kan være at foreldrene deres ikke snakket med dem om det! Uansett bør du prøve å ikke være for streng mot foreldrene dine. Kanskje du kan være så modig at du tar det opp – det vil være bra både for deg og for dem. Men hvordan kan du gjøre det?

Hvordan komme inn på det?

Foreldrene dine vet en hel del om seksuelle spørsmål og kan gi god veiledning. Du trenger bare å vite hvordan du skal få i gang en prat. Prøv dette:

1 Si rett ut hvorfor du synes det er vanskelig å ta opp dette. «Jeg synes det er litt vanskelig å snakke om dette, for jeg er redd for at du kanskje vil tro . . .»

2 Si så hvorfor du tar det opp. «Men jeg lurer på noe, og jeg vil heller at du skal svare på det enn noen andre.»

3 Kom så med selve spørsmålet. «Det jeg lurer på, er . . .»

4 Avslutt samtalen med å sørge for at døren er åpen for at dere kan snakke sammen en annen gang også. «Hvis jeg kommer på noe annet jeg vil spørre om, er det da greit at jeg snakker med deg igjen?»

Selv om du vet at svaret er ja, kan det at du hører moren eller faren din si det, gjøre det lettere for deg å snakke med ham eller henne neste gang du føler behov for det. Så prøv! Det kan være at du vil føle det slik som Trina, som nå er 24 år. Hun sier: «Jeg husker at jeg der og da – mens mamma og jeg snakket – skulle ønske at vi ikke hadde den samtalen. Men nå er jeg glad for at mamma var så åpen og direkte. Det har vært til stor beskyttelse for meg!»

[Bilde på side 59]

Å legge barndommen bak seg kan sammenlignes med å flytte til et nytt sted – men du kan klare å tilpasse deg