Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor så mange regler?

Hvorfor så mange regler?

 KAPITTEL 22

Hvorfor så mange regler?

Nevn noen regler dere har hjemme hos dere. ․․․․․

Synes du at familieregler alltid er rettferdige?

□ Ja □ Nei

Hvilken regel synes du det er vanskeligst å følge? ․․․․․

 HUSREGLER, som de noen ganger blir kalt, er regler som foreldrene dine har fastsatt, og som forteller deg hva du skal og ikke skal gjøre. Disse reglene kan dreie seg om lekselesing, plikter hjemme, når du må komme hjem om kvelden, eller restriksjoner som gjelder bruk av telefon, TV og datamaskin. Noen av reglene strekker seg kanskje utenfor husets fire vegger og omfatter oppførselen din på skolen og ditt valg av venner.

Føler du deg kvalt av slike restriksjoner? Kanskje du kjenner deg igjen i det disse ungdommene sier:

«Jeg holdt på å bli helt sprø av å måtte komme hjem til et bestemt klokkeslett! Jeg kunne ikke fordra at andre fikk lov til å være ute lenger enn meg.» – Allen.

«De sjekker mobilen min, og det er forferdelig irriterende. Jeg føler at jeg blir behandlet som en unge!» – Elizabeth.

«Jeg følte at foreldrene mine prøvde å ødelegge mitt sosiale liv, som om de ikke ville at jeg skulle ha venner i det hele tatt!» – Nicole.

Selv om mange ungdommer av og til bryter foreldrenes regler, forstår de fleste at det trengs noen regler for at det ikke skal bli totalt kaos. Men hvis det er nødvendig med husregler, hvorfor er da noen av dem så irriterende?

«Jeg er ikke en liten unge lenger!»

Du er kanskje frustrert over reglene fordi du synes at du blir behandlet som et barn. Du har lyst til å rope: «Jeg er ikke en liten unge lenger!» Foreldrene dine, derimot, synes nok at reglene er helt nødvendige for at de skal kunne beskytte deg og forberede deg på det ansvaret som følger med det å være voksen.

Men det kan være at du synes at reglene hjemme har stått på stedet hvil, selv om du er blitt eldre. Kanskje du føler deg bundet på hender og føtter, slik som Brielle, som sa om foreldrene sine: «De har helt glemt hvordan det er å være på min alder. De vil ikke at jeg skal si min mening, treffe egne valg eller være voksen.»  En ungdom som heter Allison, føler det på samme måte. «Det virker ikke som om foreldrene mine skjønner at jeg er 18 år og ikke 10,» sier hun. «De må stole mer på meg!»

Det kan være at du synes det er spesielt vanskelig å akseptere husreglene hvis det virker som om foreldrene dine er mindre strenge med søsknene dine enn med deg. En ung mann som heter Matthew, tenker tilbake på sin tenåringstid og sier om lillesøsteren sin og kusinene sine: «Jentene slapp unna med nesten hva som helst!»

Bedre uten regler?

Det er forståelig hvis du skulle ønske at foreldrene dine ikke bestemte over deg. Men hadde du egentlig hatt det bedre uten restriksjonene deres? Du vet sikkert om andre på din alder som kan være ute så lenge de vil, ha på seg akkurat det de har lyst til, og være sammen med vennene sine når som helst og hvor som helst. Kanskje foreldrene har det så travelt at de rett og slett ikke klarer å følge med på hva barna deres gjør. Uansett viser Bibelen at denne formen for oppdragelse ikke vil gi gode resultater. (Ordspråkene 29: 15) Det at det er så lite kjærlighet i verden, skyldes for en stor del at det finnes mange  selvopptatte mennesker, som i mange tilfeller har vokst opp i et hjem der det ikke har vært klare grenser. – 2. Timoteus 3: 1–5.

Istedenfor å være misunnelig på ungdommer som får lov til å gjøre akkurat som de vil, bør du prøve å se på dine foreldres regler som et bevis for at de er glad i deg og bryr seg om deg. Når de setter rimelige grenser, etterligner de Jehova Gud, som sa til sitt folk: «Jeg skal gi deg innsikt og lære deg om den vei du bør gå. Jeg vil gi deg råd med mitt øye rettet mot deg.» – Salme 32: 8.

Men av og til kan det være at du føler at de reglene foreldrene dine har fastsatt, er altfor mange eller altfor strenge. Er det noe du kan gjøre for å få det litt lettere?

Kommunikasjon som fungerer

Enten du ønsker større frihet eller bare å minske frustrasjonen over de grensene som du nå må forholde deg til, kommer du langt med god kommunikasjon. «Men jeg har prøvd å snakke med foreldrene mine, og det fungerer bare ikke!» er det kanskje noen som sier. Hvis det er slik du føler det, kan du spørre deg selv: «Kan jeg lære meg å kommunisere på en bedre måte?» Kommunikasjon er et viktig verktøy som kan (1) hjelpe andre til å forstå deg, eller (2) hjelpe deg til å forstå bedre hvorfor du ikke får det som du vil. Hvis du vil ha de fordelene som voksne har, er det bare rett og rimelig at du lærer deg å kommunisere på en moden måte. Hvordan kan du gjøre det?

Lær deg å ha kontroll over følelsene dine. God kommunikasjon krever selvkontroll. Bibelen sier: «Tåpen lar all sin ånd slippe løs, men den som er vis, holder den i ro til det siste.» (Ordspråkene  29: 11) Unngå derfor å klage og furte, og gi ikke etter for barnslige raserianfall. Det kan nok være at du får lyst til å smelle med dørene eller trampe i gulvet når foreldrene dine kommer med restriksjoner. Men en slik oppførsel vil sannsynligvis bare føre til enda flere regler – ikke til større frihet.

Prøv å se det fra dine foreldres synsvinkel. Tracy, en ung kristen i en aleneforelderfamilie, sier: «Jeg spør meg selv: ’Hva er det mamma vil med reglene sine?’» Tracys konklusjon? «Hun prøver å hjelpe meg til å bli et bedre menneske.» (Ordspråkene 3: 1, 2) Det at du forstår hva som ligger bak reglene, kan hjelpe deg til å kommunisere med foreldrene dine på en god måte.

La oss si at foreldrene dine for eksempel ikke har så lyst til at du skal gå på en bestemt fest. Istedenfor å protestere og diskutere kan du spørre: «Hva om jeg tar med meg en moden venn som dere stoler på?» Det er ikke sikkert at du får lov til å gå likevel. Men hvis du forstår hva foreldrene dine er bekymret for, er det større sjanse for at du kan komme med et forslag som de kan godta.

 Bygg opp dine foreldres tillit til deg. Tenk deg at en mann skylder penger i banken. Når han regelmessig betaler det han skal, opparbeider han seg bankens tillit, og banken vil kanskje til og med gi ham større kreditt i framtiden. Vi kan overføre dette på situasjonen hjemme. Du skylder foreldrene dine å være lydig. Hvis du viser deg å være pålitelig – også i små saker – er det sannsynlig at foreldrene dine vil vise deg større tillit i framtiden. Hvis du på den annen side skuffer foreldrene dine hele tiden, må du ikke bli overrasket om de senker «kredittgrensen» eller ikke gir deg noen «kreditt» i det hele tatt.

Når du har brutt en regel

Før eller senere kommer du antagelig til å bryte en regel – du forsømmer noen av pliktene dine, snakker for lenge i telefonen eller kommer for sent hjem. (Salme 130: 3) Da blir  du nødt til å forklare deg for foreldrene dine! Hvordan kan du unngå å gjøre vondt verre?

Snakk sant. Ikke kom med fantasifulle bortforklaringer. Hvis du gjør det, vil det bare svekke den tilliten som foreldrene dine fortsatt måtte ha til deg. Vær ærlig og konkret når du går i detaljer. (Ordspråkene 28: 13) La være å rettferdiggjøre eller bagatellisere det som har skjedd. Og husk alltid at «et mildt svar stiller voldsom harme». – Ordspråkene 15: 1.

Be om unnskyldning. Det er på sin plass at du sier at du er lei deg for at du har vært årsak til bekymring, skuffelse eller ekstra bry eller arbeid. Det at du gjør det, kan dessuten føre til at du ikke får så streng straff. Men når du sier at du er lei deg, må du virkelig mene det.

Ta konsekvensene. (Galaterne 6: 7) Det kan være at det du først får lyst til, er å protestere mot straffen, spesielt hvis den virker  urettferdig. Men det at du tar ansvar for dine handlinger, er et tegn på modenhet. Det beste du kan gjøre, er kanskje rett og slett å gå inn for å gjenvinne dine foreldres tillit til deg.

Skriv hvilket av de tre punktene som er nevnt her, som du må jobbe mest med. ․․․․․

Husk at foreldrene dine har ansvaret for i rimelig grad å bestemme hva du får og ikke får lov til å gjøre. Bibelen snakker derfor om «din fars bud» og «din mors lov». (Ordspråkene 6: 20) Du trenger likevel ikke å føle at husreglene ødelegger livet ditt. Tvert imot. Jehova lover at hvis du underordner deg dine foreldres myndighet, vil det i det lange løp «gå deg godt»! – Efeserne 6: 1–3.

LES MER OM DETTE EMNET I BIND 1, KAPITTEL 3

I NESTE KAPITTEL

Er moren eller faren din avhengig av narkotika eller alkohol? Les om hvordan du kan takle situasjonen.

NØKKELSKRIFTSTED

«Ær din far og din mor . . . for at det kan gå deg godt.» – Efeserne 6: 2, 3.

TIPS

Hvis du vil at foreldrene dine skal gi deg større frihet, må du først gjøre det til en vane å rette deg etter reglene deres. Når de vet at du pleier å gjøre som de sier, er det mer sannsynlig at de vil gå med på det du spør om.

VISSTE DU . . . ?

Undersøkelser viser at unge som har foreldre som på en kjærlig måte håndhever regler, har større sjanse for å gjøre det bra på skolen, ha et godt forhold til andre og være lykkelige.

HANDLINGSPLAN!

Hvis jeg bryter en husregel, skal jeg si ․․․․․

Jeg kan bygge opp mine foreldres tillit til meg ved å ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

Hvorfor kan det kanskje noen ganger virke som om foreldrene dine overbeskytter deg?

Hvorfor overreagerer du av og til på restriksjoner?

Hvordan kan du bli flinkere til å kommunisere med foreldrene dine?

[Uthevet tekst på side 183]

«Når man er ung, tror man gjerne at man vet alt. Så når foreldrene setter grenser, er det lett å bli irritert. Men reglene er jo egentlig til ens eget beste.» – Megan

[Ramme på side 186]

Er det egentlig favorisering?

Har du noen gang tenkt: «Hvorfor kan ikke foreldre behandle barna sine helt likt?» Tenk i så fall over dette: Lik behandling er ikke alltid rettferdig, og rettferdig behandling er ikke alltid lik behandling. Spørsmålet er egentlig: Blir dine behov oversett? Stiller ikke foreldrene dine opp for deg når du for eksempel trenger deres råd, hjelp eller støtte? Hvis de gjør det, kan du da egentlig si at du blir urettferdig behandlet? Siden du og søsknene dine har individuelle behov, er det rett og slett ikke mulig for foreldrene deres alltid å behandle dere likt. Det var det Beth etter hvert forstod. Som 18-åring sier hun: «Broren min og jeg er to forskjellige personer og trenger å bli behandlet forskjellig. I ettertid synes jeg det er utrolig at jeg ikke skjønte dette da jeg var yngre.»

 [Ramme/bilde på side 189]

Arbeidsark

Snakk med foreldrene dine!

De to forrige kapitlene har handlet om hvordan du kan takle kritikk fra foreldrene dine og det at de fastsetter husregler. Hva om du føler at foreldrene dine er for strenge på det ene av disse områdene eller begge? Hvordan kan du gå fram hvis du vil snakke med dem om dette?

Velg et tidspunkt da du er rolig og foreldrene dine ikke har det for travelt.

Snakk fra hjertet, men ikke la følelsene ta overhånd. Vær respektfull.

Hvis du føler at foreldrene dine er for kritiske, kan du si: «Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre det som er riktig, men det er vanskelig når jeg føler at jeg blir kritisert hele tiden. Kan vi snakke om det?»

Skriv her hva du vil si for å få i gang en prat om dette med foreldrene dine.

․․․․․

TIPS: Bruk kapittel 21 som en hjelp til å komme i gang. Kanskje foreldrene dine er villige til å drøfte det som står i det kapitlet, sammen med deg.

Hvis du føler at foreldrene dine ikke gir deg stor nok frihet, kan du si: «Jeg vil gjerne vise at jeg er ansvarsbevisst, sånn at jeg etter hvert kan få større frihet. Hva mener dere at jeg må jobbe med?»

Skriv her hva du vil si for å få i gang en prat om dette med foreldrene dine.

․․․․․

TIPS: Les kapittel 3 i bind 1. Lag så en liste over spørsmål du måtte ha ut fra det du har lest.

[Bilde på sidene 184 og 185]

Å følge foreldrenes regler kan sammenlignes med å betale ned på gjeld til banken – jo mer pålitelig man er, jo større tillit (kreditt) får man