Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er det galt å ønske seg litt privatliv?

Er det galt å ønske seg litt privatliv?

 KAPITTEL 15

Er det galt å ønske seg litt privatliv?

 Sett en ✔ ved det som sannsynligvis ville være din reaksjon i hver av disse situasjonene:

1. Du er på rommet ditt, og døren er lukket. Plutselig kommer broren eller søsteren din brasende inn uten å banke på.

□ «Det er ikke noe problem. Jeg gjør av og til det samme.»

□ «Så frekt! Tenk hvis jeg holdt på med å skifte?»

2. Du har akkurat kommet hjem, og foreldrene dine begynner å bombardere deg med spørsmål. «Hvor har du vært? Hva har du gjort? Hvem var du sammen med?»

□ «Det er ikke noe problem. Jeg forteller dem vanligvis alt.»

□ «Så frustrerende! Foreldrene mine stoler ikke på meg!»

DA DU var mindre, var det sannsynligvis ikke så viktig for deg med privatliv. Når den yngre broren eller søsteren din braste inn på rommet ditt, syntes du det var helt greit. Når foreldrene dine spurte deg om noe, svarte du med én gang. På den tiden var livet ditt som en åpen bok. Nå ønsker du kanskje at du kunne ha litt mer privatliv. «Jeg liker rett og slett å ha noen ting for meg selv», sier Corey, som er 14 år. Nå skal vi se på to områder der det å prøve å få litt privatliv kan være en utfordring.

Når du vil være for deg selv

Det er mange gode grunner til at du kan ha lyst til å være for deg selv. Kanskje du bare vil ’hvile litt’. (Markus 6:31) Og når du skal be, vil du kanskje gjøre det Jesus anbefalte disiplene: «Gå . . . inn i ditt private rom, og når du har lukket døren, be da til din Far.» (Matteus 6:6; Markus 1:35) Problemet er at når du lukker døren til  ditt private rom (hvis du har et), så er det ikke sikkert at foreldrene dine tror at du ber! Og søsknene dine forstår kanskje ikke at du rett og slett har lyst til å være alene.

Hva du kan gjøre. Istedenfor at du lar ønsket om litt privatliv bli en kampsak, kan du prøve dette:

● Når det gjelder søsknene dine, så prøv å sette opp noen få enkle og klare regler, slik at du får litt tid for deg selv. Hvis det er nødvendig, kan foreldrene dine sikkert hjelpe deg. *

● Når det gjelder foreldrene dine, så gå inn for å se tingene fra deres synspunkt. «Noen ganger sjekker foreldrene mine hva jeg holder på med», sier Rebekah, som er 16 år. «Men for å være ærlig så ville jeg også ha sjekket hva tenåringen min holdt på med, hvis jeg var forelder – spesielt når man vet om alle de fristelsene unge møter i dag!» Kan du, som Rebekah, forstå hvorfor foreldrene dine er bekymret? – Ordspråkene 19:11.

● Vær ærlig og spør deg selv: «Har jeg gitt foreldrene mine grunn til å tro at jeg gjør noe galt når døren min er lukket? Er jeg så hemmelighetsfull med det jeg holder på med, at de føler at de må spionere på meg for å få vite hva jeg gjør?» Hvis du svarer nei på disse  spørsmålene, og det virker som om foreldrene dine fremdeles ikke stoler på deg, kan du rolig og respektfullt forklare dem hvordan du føler det. Hør nøye etter når de sier hva de er bekymret for, og pass på at du ikke gjør noe som kan forstørre problemet. – Jakob 1:19.

Når du knytter vennskap

Når du er i tenårene, er det normalt at du knytter vennskap utenfor familien. Det er også normalt at foreldrene dine lurer på hvem vennene dine er, og hva dere gjør når dere er sammen. Men noen ganger føler du kanskje at de er så bekymret at de er på grensen til å være paranoide. «Det eneste jeg vil, er å holde på med mobilen og e-posten uten at foreldrene mine henger over skulderen min hvert tiende minutt for å spørre hvem jeg snakker med», sier Amy på 16 år.

Hva du kan gjøre. Istedenfor å la vennene dine få komme mellom deg og foreldrene dine, så prøv dette:

● Fortell hvem vennene dine er, og la foreldrene dine bli kjent med dem. Du vil sikkert ikke like at de opptrer som detektiver, men har de egentlig noe valg hvis de ikke aner hvem vennene dine er? Husk at jo mer foreldrene dine vet om dem du er sammen med, jo tryggere vil de sannsynligvis være når det gjelder ditt valg av venner.

● Vær ærlig mot deg selv: Hva dreier det seg egentlig om – privatliv eller hemmeligholdelse? Brittany på 22 år sier: «Hvis du bor hjemme og foreldrene dine er bekymret, bør du  tenke: ’Jeg gjør jo ikke noe galt, så hvorfor skulle jeg skjule det jeg driver med?’ Hvis du derimot har behov for å skjule noe, da er det noe annet på gang.»

Privatliv og deg

Her har du mulighet til å finne løsninger når det gjelder det du synes er et problem ved privatlivet. Skriv svarene på de spørsmålene som hører til de følgende skrittene:

Skritt 1: Finn ut hva det dreier seg om. På hvilket område ville du like å ha litt mer privatliv?

․․․․․

 Skritt 2: Tenk over hva foreldrene dine synes. Hva tror du kan være den egentlige grunnen til at de er bekymret?

․․․․․

Skritt 3: Prøv å finne løsninger. Hvordan kan du gjøre problemet større uten å være klar over det? Hva kan du gjøre for å rette på dette? Hva synes du foreldrene dine kan gjøre med problemet ditt?

․․․․․

Skritt 4: Snakk om det. Beskriv hvordan du kan ta initiativet til å snakke med foreldrene dine om privatliv.

․․․․․

I NESTE KAPITTEL

Har du mistet en av foreldrene dine? Hvor kan du i så fall finne trøst?

[Fotnote]

^ avsn. 14 Flere opplysninger finnes i kapittel 6 i denne boken.

NØKKELSKRIFTSTED

«Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over.» – 2. Timoteus 2:15.

TIPS

Ikke klag når du snakker med foreldrene dine om privatliv. Si hva som bekymrer deg. Hva er forskjellen? Når du klager, fokuserer du på det du mener foreldrene dine gjør feil. Når du forteller hva som bekymrer deg, hjelper det dere alle til å fokusere på å finne løsninger.

VISSTE DU . . . ?

Jo mer åpen du er mot foreldrene dine, jo mindre mistenksomme vil de være.

HANDLINGSPLAN!

For at jeg skal få (eller gjenvinne) mine foreldres tillit, skal jeg ․․․․․

Hva jeg vil spørre moren og/eller faren min om i forbindelse med dette: ․․․․․

HVA MENER DU?

● Hvorfor har foreldrene dine rett til å få vite hva du gjør?

● Hvordan kan det at du anstrenger deg for å bli flinkere til å kommunisere med foreldrene dine, hjelpe deg til å kommunisere med andre voksne senere i livet?

[Uthevet tekst på side 108]

«Foreldre vil ikke at det skal skje noe med deg, og noen ganger kan det virke som om de trenger seg inn på deg. Det føles ikke rettferdig. Men for å være ærlig så ville jeg sannsynligvis ha gjort det samme hvis jeg hadde hatt barn.» – Alana

[Bilde på side 109]

Tillit er som å få lønning – man må jobbe for det