FOR ikke lenge siden spurte en forsker over 800 ungdommer fra mer enn 10 trossamfunn om de trodde at Jesus besvarer bønner. Over 60 prosent svarte at de helt sikkert tror at han gjør det. Men én av ungdommene strøk ut navnet Jesus på spørreskjemaet og skrev «Gud» i stedet.

Hva mener du? Bør vi rette bønnene våre til Jesus eller til Gud? * For å få svar på det kan vi først se på hvordan Jesus lærte disiplene sine å be.

Jesus både lærte oss og viste oss hvem vi bør be til.

HANS LÆRE: Da en av disiplene sa til Jesus: «Herre, lær oss å be», svarte han: «Når dere ber, så si: ‘Far’.» (Lukas 11:1, 2) Og i sin berømte bergpreken kom Jesus med denne oppfordringen til sine tilhørere: «Be . . . til din Far.» Han gav dem også denne forsikringen: «Gud, deres Far, vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham.» (Matteus 6:6, 8) Den siste kvelden Jesus levde som menneske, sa han til disiplene: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.» (Johannes 16:23) Jesus lærte oss altså å be til ham som er både hans Far og vår Far, Jehova Gud. – Johannes 20:17.

HANS EKSEMPEL: Jesus bad selv slik han lærte andre å be. Han sa for eksempel: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, himmelens og jordens Herre.» (Lukas 10:21) En annen gang «løftet Jesus sine øyne mot himmelen og sa: ‘Far, jeg takker deg for at du har hørt meg’». (Johannes 11:41) Og da han var i ferd med å dø, bad han: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd.» (Lukas 23:46) Ved å be til sin himmelske Far – «himmelens og jordens Herre» – foregikk Jesus med et tydelig eksempel som alle bør følge. (Matteus 11:25; 26:41, 42; 1. Johannes 2:6) Var det slik Jesu første disipler forstod hans instrukser?

Få uker etter at Jesus hadde vendt tilbake til himmelen, ble disiplene hans plaget og truet av motstandere. (Apostlenes gjerninger 4:18) De bad naturligvis om hjelp – men hvem var det de bad til? De «hevet . . . samstemmig sin røst til Gud» og bad om at han måtte fortsette å hjelpe dem «ved [sin] hellige tjener Jesu navn». (Apostlenes gjerninger 4:24, 30) Disiplene fulgte altså de retningslinjene Jesus hadde gitt angående bønn. De bad til Gud, ikke til Jesus.

Noen år senere skrev apostelen Paulus følgende til noen kristne trosfeller om den måten han og hans medarbeidere bad på: «Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.» (Kolosserne 1:3) Paulus oppfordret sine trosfeller til ‘alltid å takke vår Gud og Far for alle  ting i vår Herre Jesu Kristi navn’. (Efeserne 5:20) Det er tydelig at Paulus oppmuntret andre til å be til sin «Gud og Far» om «alle ting» – men naturligvis i Jesu navn. – Kolosserne 3:17.

I likhet med de første kristne kan vi vise vår kjærlighet til Jesus ved å følge hans veiledning med hensyn til bønn. (Johannes 14:15) Når vi ber til vår himmelske Far – og bare til ham – kan vi ha den samme tillitsfulle holdningen som han som skrev Salme 116:1, 2. Han elsket Jehova Gud, som ‘hørte hans røst’, og ville be til Ham ‘alle sine dager’. *