Hadde David grunn til å si at Gud ‘aktet på ham’, at Han brydde seg om ham? Bryr Gud seg om deg? Mange synes det er vanskelig å tro at en allmektig Gud er interessert i dem. Hvorfor?

Én grunn er at Gud er mye høyere enn oss små mennesker. Sett fra hans opphøyde stilling er hele nasjoner «som en dråpe fra et spann; og som et tynt støvlag på vektskålene er de blitt regnet». (Jesaja 40:15) En skribent i vår tid som ikke tror på Gud, har gått så langt som til å trekke den slutning at det er «toppen av innbilskhet å tro at det finnes et guddommelig vesen som viser personlig og umiddelbar interesse for det du foretar deg».

Noen mener på den annen side at deres måte å være på gjør at de ikke er verdige Guds omsorg. En middelaldrende mann som heter Jim, forteller for eksempel: «Jeg bad hele tiden om hjelp til å være fredsommelig og vise selvkontroll, men før eller senere ble jeg alltid sint igjen. Til slutt kom jeg til at jeg måtte være tvers igjennom ond, og at Gud ikke var i stand til å hjelpe meg.»

Er Gud så langt borte fra oss mennesker at han ikke legger merke til oss? Hvordan ser han egentlig på sine ufullkomne skapninger? Uten at Gud forteller noe om seg selv, kan ingen mennesker besvare disse spørsmålene. Guds budskap til menneskeheten – Bibelen – forsikrer oss imidlertid om at han ikke er et fjernt vesen blottet for omtanke for enkeltpersoner. Bibelen sier at «han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17:27) I de neste fire artiklene skal vi se nærmere på hva Gud forteller om sin interesse for enkeltpersoner, og hvordan han har vist oss mennesker, også deg, interesse.