«Hvorfor bør jeg be, når Gud vet alt, også hva jeg tenker, og hva jeg trenger?» spør du kanskje. Det er et godt spørsmål. Sa ikke Jesus: «Gud . . . vet hva dere trenger, allerede før dere ber ham»? (Matteus 6:8) Kong David i det gamle Israel var klar over dette. Han skrev: «Det er ikke et ord på min tunge, men se, Jehova, du vet det allerede, alt sammen.» (Salme 139:4) Hvorfor bør vi da vende oss til Gud i bønn? For å få svar på det kan vi se hva Bibelen sier om bønn. *

Bibelen sier riktignok at Jehova * Gud vet alt, men den viser også at han ikke er interessert i bare å samle opplysninger om dem som tjener ham. (Salme 139:6; Romerne 11:33) Hans minne er ubegrenset, men det er ikke som en datamaskin som uten følelser lagrer data om personer. Gud er faktisk sterkt interessert i våre innerste tanker, for han vil at vi skal nærme oss ham. (Salme 139:23, 24; Jakob 4:8) Det er derfor Jesus oppfordret sine etterfølgere til å be, selv om hans Far godt kjenner våre grunnleggende behov. (Matteus 6:6–8) Jo mer vi deler våre tanker med vår Skaper, jo nærmere ham vil vi komme.

Noen ganger synes vi kanskje det er vanskelig å vite nøyaktig hva vi skal be om. I slike tilfeller kan Gud forstå følelser som vi ikke klarer å gi uttrykk for, og bruke den fullkomne viten han har om vår situasjon, for å dekke våre behov. (Romerne 8:26, 27; Efeserne 3:20) Når vi forstår at Gud har grepet inn i livet vårt, også på måter vi ikke helt kan se, føler vi at vi blir dratt til ham.

Bibelen forsikrer oss om at Den Allmektige Gud besvarer sine trofaste tjeneres bønner, men den forteller også hvorfor det er noen bønner han ikke lytter til. I en tid da det var mye vold i det gamle Israel, gav Gud profeten Jesaja befaling om å si til folket: «Selv om dere ber mange bønner, lytter jeg ikke; deres hender er blitt fulle av blodsutgytelse.» (Jesaja 1:15) Det sier seg selv at de som forakter Guds lover, eller som ber med urette motiver, ikke kan regne med å bli hørt av Gud. – Ordspråkene 28:9; Jakob 4:3.

På den annen side sier Bibelen: «Uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» (1. Johannes 5:14) Men betyr det at Gud automatisk vil gi sine tjenere alt det de ber om? Ikke nødvendigvis. Tenk på apostelen Paulus, som tre ganger bønnfalt Gud om å ta bort «en torn i kjødet» som plaget ham. (2. Korinter 12:7, 8) Det kan være at Paulus hadde en kronisk øyelidelse. Det må ha vært frustrerende! Paulus hadde fått den gave å helbrede og hadde til og med oppreist en ung mann fra de døde, men sin egen sykdom måtte han bare utholde. (Apostlenes gjerninger 19:11, 12; 20:9, 10) Selv om han ikke fikk det svaret på bønnene sine som han ønsket, var han takknemlig for det svaret Gud gav. – 2. Korinter 12:9, 10.

Det stemmer at noen bibelske personer fikk sine bønner besvart mirakuløst. (2. Kongebok 20:1–7) Men dette var ikke vanlig, ikke engang i bibelsk tid. Noen av Guds tjenere ble urolige når det virket som om Gud ikke hadde besvart bønnene deres. Kong David spurte: «Hvor lenge, Jehova, vil du glemme meg? For evig?» (Salme 13:1) Men da han innså hvor ofte Gud hadde kommet ham til unnsetning, bekreftet han på nytt at han stolte på ham. Han tilføyde i den samme bønnen: «Jeg for min del har satt min lit til din kjærlige godhet.» (Salme 13:5) De som ber til Gud i dag, vil kanskje, i likhet med David, måtte fortsette å be inntil Gud besvarer bønnene deres. – Romerne 12:12.

Gud dekker våre virkelige behov.

Gode foreldre gir ikke alltid barna sine det de ber om når de ber om det, og det er gode grunner til det. Gud besvarer kanskje heller ikke våre bønner slik vi synes han skulle, eller akkurat når vi venter det. Men vi kan ha tillit til at vår Skaper, lik en kjærlig far, vil dekke våre virkelige behov til rette tid og på den rette måten. – Lukas 11:11–13.

Gud kan svare på måter som ikke er så lette å se.

Men sett at vi har bedt om hjelp til å løse et vedvarende problem. Skal vi trekke den slutning at siden vi ikke har fått et mirakuløst svar, har Gud ikke gitt oss noe svar i det hele tatt? Tvert imot! Vi bør heller tenke over om han faktisk har støttet oss, på måter som kanskje ikke er så lette å se. Det kan for eksempel være at en god venn gjorde sitt beste for å hjelpe oss akkurat når vi trengte det. (Ordspråkene 17:17) Er det mulig at det var Gud som fikk ham til å gi oss en hjelpende hånd? Gud kan også gi oss svar gjennom Bibelen. Der kan vi få den innsikt vi trenger for å takle en utfordring. – 2. Timoteus 3:16, 17.

Ofte gir Gud sitt folk styrke til å leve med et problem i stedet for å fjerne det. (2. Korinter 4:7) Da Jesus bønnfalt sin Far om å fjerne en vanskelig prøve fordi han fryktet at den ville føre vanære over Guds navn, sendte Gud en engel for å styrke ham. (Lukas 22:42, 43) På lignende måte kan Gud bruke en nær venn av oss til å komme med et oppmuntrende ord når vi trenger det som mest. (Ordspråkene 12:25) Siden det ikke alltid er så lett å forstå at noe slikt kan være et svar fra Gud, må vi kanskje være mer våkne for hvordan Gud besvarer bønnene våre.

Noen svar må vente til Guds tid er inne.

Bibelen sier at Den Allmektige Gud viser ydmyke mennesker godhet «når den rette tid er inne». (1. Peter 5:6) Så hvis det virker som om Gud er sen til å besvare våre oppriktige bønner, trenger vi ikke å oppfatte det som manglende interesse fra hans side. Vår omsorgsfulle Skaper, som har den hele og fulle oversikt, vurderer uten tvil bønnene våre i lys av det han vet er best for oss.

Vi kan illustrere det slik: Tenk deg at du har en gutt som spør om å få en sykkel. Vil du automatisk la ham få det? Hvis du føler at han ikke er moden nok ennå, bestemmer du deg kanskje for å vente med å kjøpe sykkel til ham. Men senere, når du føler at han er blitt moden nok og trenger en sykkel, går du kanskje ut og kjøper en. Hvis vi fortsetter å be, vil Gud på lignende måte gi oss ‘det vårt hjerte ber om’, når tiden er inne. – Salme 37:4.

Bibelen oppfordrer de kristne til å fortsette å stole på at bønn har stor verdi. Det er lettere sagt enn gjort, sier noen. Hvis vi i lengre tid har hatt et problem eller opplevd noe urettferdig, kan det hende at vi synes det er vanskelig å vente på Guds svar. Men det er bra å huske hva Jesus lærte oss om å fortsette å be.

Jesus fortalte en illustrasjon om en fattig enke som stadig gikk til en urettferdig dommer og bad  om å få sin rett. (Lukas 18:1–3) Dommeren ville først ikke hjelpe henne, men til slutt sa han til seg selv: «[Jeg vil] sørge for at denne enken får sin rett, . . . så hun ikke skal fortsette å komme og slå løs på meg til jeg er helt ferdig.» (Lukas 18:4, 5) Ifølge teksten på originalspråket lot dommeren enken få sin rett for at hun ikke skulle «slå [ham] under øyet», eller billedlig talt «skade [hans] omdømme». * Når til og med en urettferdig dommer vil hjelpe en fattig enke fordi han er redd for hva andre skal tenke om ham, hvor mye mer vil ikke da vår kjærlige Gud hjelpe dem «som roper til ham dag og natt»! Som Jesus sa, vil Gud «sørge for at de hurtig får sin rett». – Lukas 18:6–8.

Det kan hende at vi av og til blir lei av å be om hjelp og støtte, men vi må aldri gi opp. Når vi fortsetter å be, viser vi at vi har et oppriktig ønske om at Gud skal ha en sentral plass i livet vårt. Vi lærer også å se hvordan Gud besvarer bønnene våre. Og det fører til at vi kommer i et nærere forhold til ham. Ja, vi kan stole på at Gud vil besvare bønner som er i samsvar med hans vilje, når vi fortsetter å be i tro. – Lukas 11:9.