Betania var en liten landsby tre kilometer utenfor Jerusalem. (Johannes 11:18) Noen uker før Jesus døde, skjedde det noe tragisk der. En av Jesu nære venner, Lasarus, ble helt uventet alvorlig syk og døde.

Da Jesus fikk høre om dette, sa han til disiplene at Lasarus sov, og at han skulle dra for å vekke ham. (Johannes 11:11) Men disiplene skjønte ikke hva Jesus mente. Derfor sa han rett ut: «Lasarus er død.» – Johannes 11:14.

Fire dager etter begravelsen kom Jesus til Betania og prøvde å trøste Marta, den dødes søster. «Hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd», sa Marta. (Johannes 11:17, 21) «Jeg er oppstandelsen og livet», svarte Jesus. «Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» – Johannes 11:25.

For å vise at dette ikke bare var et tomt løfte, gikk Jesus bort til graven og ropte: «Lasarus, kom ut!» (Johannes 11:43) Og til folkemengdens store overraskelse kom den døde ut.

Tidligere hadde Jesus oppreist i hvert fall to personer fra de døde. En gang oppreiste han en ung jente – Jairus’ datter. Rett før han gjorde det, sa han også om henne at hun sov. – Lukas 8:52.

Legg merke til at Jesus, både i forbindelse med Lasarus og med Jairus’ datter, sammenlignet døden med en «søvn». Det er en sammenligning som passer godt. Hvorfor? Fordi den som sover, er uten bevissthet og er fri for smerte og lidelse. (Forkynneren 9:5; se rammen  «Døden er som en dyp søvn».) Jesu første disipler forstod tydelig hva som var de dødes tilstand. «De som fulgte Jesus, så på døden som en søvn og på graven  som et hvilested . . . for dem som hadde dødd i tro», * står det i Encyclopedia of Religion and Ethics.

Det er en trøst å vite at de døde sover i graven, og at de ikke har det vondt på noen måte. Døden er altså ikke et mysterium og noe vi trenger å frykte.

Vi setter naturligvis pris på en god natts søvn, men hvem ønsker vel å sove i all evighet? Har vi noe håp om at de døde som sover i graven, skal komme tilbake til livet – slik Jairus’ datter og Lasarus gjorde?

Patriarken Job stilte nettopp det spørsmålet da han følte at døden nærmet seg. «Om en sunn og sterk mann dør, kan han da leve igjen?» – Job 14:14.

Job besvarte selv spørsmålet da han sa til Den Allmektige Gud: «Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 14:15, NO 1978/85) Job var overbevist om at Jehova lengtet etter den dagen Han skulle oppreise sin trofaste tjener. Var dette bare ønsketenkning? Slett ikke.

Det at Jesus oppreiste flere mennesker fra de døde, var et tydelig bevis for at Gud hadde gitt ham makt over døden. Bibelen sier faktisk at Jesus nå har «nøklene til døden». (Åpenbaringen 1:18) Akkurat som Jesus hadde myndighet til å oppreise Lasarus den gangen, har han myndighet til å oppreise mennesker i framtiden.

Bibelen gjentar dette løftet om en oppstandelse en rekke ganger. En engel forsikret Daniel: «Du skal hvile, men du skal stå opp til din lodd ved dagenes ende.» (Daniel 12:13) Jesus sa til saddukeerne, jødiske ledere som ikke trodde på oppstandelsen: «Dere tar feil, for dere kjenner verken Skriftene eller Guds kraft.» (Matteus 22:23, 29) Apostelen Paulus sa: «Jeg har det håp til Gud . . . at det skal finne sted en oppstandelse av både de rettferdige og de urettferdige.» – Apostlenes gjerninger 24:15.

Når skal oppstandelsen av de rettferdige og de urettferdige finne sted? Som nevnt sa engelen til den rettferdige Daniel at han skulle stå opp «ved dagenes ende». Og Marta var sikker på at broren hennes, Lasarus, skulle «oppstå i oppstandelsen på den siste dag». – Johannes 11:24.

Bibelen knytter denne «siste dag» til Kristi styre. Paulus skrev: «For han [Kristus] må herske som konge inntil Gud har lagt alle fiender under hans føtter. Som den siste fiende skal døden bli gjort til intet.» (1. Korinter 15:25, 26) Dette er en viktig grunn til at vi bør be om at Guds rike skal komme, og at Guds vilje skal skje på jorden. *

Som Job var fullstendig klar over, er det Guds vilje å oppreise de døde. Når den dagen kommer, skal døden «bli gjort til intet». Og aldri mer vil noen spørre: Er døden slutten på alt?