Jeg vokste opp i et arbeiderstrøk i havnebyen Turku (Åbo). Faren min var en kjent bokser, og min yngre bror og jeg drev også aktivt med boksing. På skolen var det ofte noen som ville slåss med meg, og jeg nølte aldri med å bruke knyttnevene. Som tenåring ble jeg med i en beryktet gjeng, og dermed havnet jeg i enda mer voldelige konflikter. Jeg fikk også sansen for heavy metal-musikk og begynte å drømme om å bli rockestjerne.

Jeg kjøpte trommer, startet et band og ble snart vokalist i bandet. Jeg likte å gå berserk på scenen. Fordi vi var aggressive og oppførte oss hemningsløst, fikk vi etter hvert stor publisitet. Det kom mye folk på konsertene våre. Vi spilte inn noen plater, og den siste fikk positiv omtale. I slutten av 1980-årene drog vi til USA for å promotere bandet. Vi holdt noen konserter i New York og i Los Angeles og fikk en del kontakter med folk i musikkindustrien før vi drog tilbake til Finland.

Selv om jeg likte å være med i bandet, lengtet jeg etter å finne større mening med livet. Det var tøffe forhold i musikkindustrien, og det gjorde meg desillusjonert. Jeg ble også frustrert fordi jeg levde et overfladisk liv. Jeg følte at jeg var et dårlig menneske, og var redd for å havne i et brennende helvete. Jeg prøvde å finne svar i alle slags religiøse bøker. Dessuten bad jeg inderlig til Gud om hjelp, men jeg følte at han aldri kunne bli fornøyd med meg.

For å forsørge meg jobbet jeg på det lokale postkontoret. En dag fant jeg ut at en kollega var et av Jehovas vitner. Jeg bombarderte ham med spørsmål. De logiske, bibelske svarene han gav, gjorde meg nysgjerrig, så jeg gikk med på å studere Bibelen sammen med ham. Etter at jeg hadde studert i noen uker, fikk bandet tilbud om en attraktiv platekontrakt med mulighet for å utgi et album i USA. Jeg tenkte at dette var en sjanse man bare får én gang i livet.

 Jeg sa til den forkynneren som studerte med meg, at jeg veldig gjerne ville lage ett album til, og at jeg deretter ville gå seriøst inn for å følge Bibelens prinsipper i livet mitt. Han sa ikke hva han mente – han bare bad meg om å lese Jesu ord i Matteus 6:24. Der står det: «Ingen kan være slave for to herrer.» Da det gikk opp for meg hva Jesu ord betydde, ble jeg overveldet av alvoret. Men etter noen dager var det han som studerte med meg, som ble overveldet. Jeg sa til ham at fordi jeg ville følge Jesus, hadde jeg bestemt meg for å slutte i bandet!

Bibelen var som et speil – ved hjelp av den kunne jeg se alle feilene mine. (Jakob 1:22–25) Jeg innså at jeg oppførte meg brutalt, og at jeg var stolt og fylt av en voldsom ærgjerrighet. Jeg brukte et stygt språk, og jeg sloss, røykte og hadde et stort alkoholforbruk. Da det gikk opp for meg i hvilken grad livsførselen min var i strid med Bibelens prinsipper, følte jeg det som om jeg hadde stanget hodet mot en vegg. Likevel var jeg klar for å gjøre de nødvendige forandringene. – Efeserne 4:22–24.

Særlig til å begynne med var jeg overveldet av samvittighetskvaler for alt det gale jeg hadde gjort. Men han som studerte med meg, hjalp meg. Han viste meg hva Bibelen sier i Jesaja 1:18: «Om deres synder skulle vise seg å være som skarlagen, skal de bli gjort hvite som snø.» Dette og andre bibelvers overbeviste meg om at vår himmelske Far er barmhjertig og ønsker å lege sårene til dem som angrer sine feil.

Da jeg lærte Jehova å kjenne som en Person og ble glad i ham, ønsket jeg å innvie livet mitt til ham. (Salme 40:8) Jeg ble døpt i 1992 på et internasjonalt stevne som Jehovas vitner holdt i St. Petersburg i Russland.

Jeg har fått mange gode venner blant Jehovas tjenere. Fra tid til annen samles vi for å spille musikk som passer seg for kristne, og glede oss over denne gaven fra Gud. (Jakob 1:17) En spesiell velsignelse er mitt ekteskap med min kjære kone, Kristina. Jeg har delt mye med henne – både gleder og utfordringer og mine dypeste følelser.

Hvis jeg ikke hadde blitt et av Jehovas vitner, hadde jeg kanskje ikke levd i dag. Før hadde jeg stadig problemer og kriser. Nå har livet mitt virkelig mening, og jeg føler at alt er slik det skal være.