Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan det virkelig skje mirakler? Tre vanlige innvendinger

Kan det virkelig skje mirakler? Tre vanlige innvendinger

Kan det virkelig skje mirakler? Tre vanlige innvendinger

INNVENDING 1: Mirakler er i strid med naturlovene og derfor en umulighet. Vår forståelse av naturlovene er basert på det vitenskapsfolk har iakttatt i naturens verden. Men det er med disse lovene som med grammatikk: Det kan finnes visse unntak fra regelen. Vår forståelse av disse «reglene» kan faktisk være nokså begrenset. (Job 38:4) En vitenskapsmann som brenner for arbeidet sitt, kan ha brukt et helt liv på å studere en bestemt naturlov. Men det skal bare ett «unntak» til for at han må revidere sin forståelse av den loven. Det skal som kjent bare én svart svane til for å motbevise teorien om at alle svaner er hvite.

En humoristisk historie illustrerer hvor lett det er å basere en oppfatning på ufullstendige fakta. John Locke (1632–1704) fortalte denne historien om den nederlandske ambassadøren og kongen av Siam: Da ambassadøren beskrev landet sitt for kongen, nevnte han at det til tider var mulig for en elefant å gå på vannet. Kongen stilte seg avvisende til denne tanken og mente at ambassadøren løy for ham. Men ambassadøren beskrev bare noe som kongen aldri selv hadde opplevd. Kongen skjønte ikke at når vann fryser og blir til is, kan det bære vekten av en elefant. Siden kongen ikke hadde alle fakta, syntes han dette virket umulig.

Tenk på noe av det som vi i dag nærmest tar som en selvfølge, men som man for bare noen tiår siden mente det var umulig å få til:

● Et fly kan frakte mer enn 800 passasjerer nonstop fra New York til Singapore med en marsjfart på 900 kilometer i timen.

● Videokonferanser gjør det mulig for mennesker på forskjellige kontinenter å ha felles drøftelser ansikt til ansikt.

● Tusenvis av melodier kan lagres på en innretning som er mindre enn en fyrstikkeske.

● Kirurger kan transplantere hjerter og andre organer.

Hvilken logisk konklusjon kan vi trekke av slike kjensgjerninger? Denne: Hvis mennesker nå kan utrette ting som det for relativt få år siden virket umulig å få til, da må det være hevet over tvil at den Gud som har skapt universet og alt som er i det, kan gjøre imponerende ting som vi ennå ikke fullt ut kan fatte, eller som vi på det nåværende tidspunkt ikke kan etterligne. * – 1. Mosebok 18:14; Matteus 19:26.

INNVENDING 2: Bibelen henviser til mirakler for å få folk til å tro. Bibelen sier ikke at vi skal tro på alle mirakler. Den gjør faktisk det motsatte. Bibelen advarer mot å være for snar til å tro på mirakler og kraftige tegn. Legg merke til denne klare advarselen: «Den lovløses nærvær er i samsvar med Satans virksomhet, med enhver kraftig gjerning [alle slags falske mirakler, New International Version (NIV)] og løgnaktige tegn og varsler og med ethvert urettferdig bedrag.» – 2. Tessaloniker 2:9, 10.

Jesus Kristus advarte også om at det ville være mange som hevdet at de fulgte ham, men som ikke var sanne etterfølgere av ham. Noen ville til og med si til ham: «Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn og drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger [mange mirakler, NIV] i ditt navn?» (Matteus 7:22) Men Jesus sa at han ikke ville godta disse menneskene som sine etterfølgere. (Matteus 7:23) Det er altså tydelig at Jesus ikke lærte at Gud står bak alle mirakler.

Gud sier ikke til sine tilbedere at de skal bygge sin tro ene og alene på mirakler. Nei, deres tro skulle være fast forankret i «virkelige ting». – Hebreerne 11:1.

La oss for eksempel se nærmere på et av de mest kjente miraklene Bibelen forteller om – Jesu Kristi oppstandelse. Noen år etter den hendelsen begynte noen kristne i Korint å dra i tvil at Jesus var blitt oppreist. Hvordan hjalp apostelen Paulus disse kristne? Sa han ganske enkelt: «Dere må ha større tro»? Nei. Legg merke til at han minnet dem om noen udiskutable kjensgjerninger. Han sa om Jesus: «Han ble begravet, ja . . . han er blitt oppreist på den tredje dag i samsvar med Skriftene, og . . . han viste seg for Kefas, så for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang, hvorav de fleste fremdeles er i live.» – 1. Korinter 15:4–8.

Spilte det noen rolle om de kristne trodde på dette miraklet? Paulus fortsetter: «Hvis Kristus ikke er blitt oppreist, da er jo vår forkynnelse forgjeves, og vår tro er forgjeves.» (1. Korinter 15:14) Paulus tok ikke lett på saken. Enten hadde oppstandelsesmiraklet funnet sted, eller så hadde det ikke funnet sted! Og Paulus visste at det hadde funnet sted, fordi hundrevis av øyenvitner som fortsatt var i live på hans tid, kunne bekrefte at Jesus var blitt oppreist. Disse øyenvitnene ville faktisk heller dø enn å benekte det de hadde sett. – 1. Korinter 15:17–19.

INNVENDING 3: Mirakler er bare naturfenomener som er blitt misoppfattet av uopplyste mennesker. Noen prøver å forklare de miraklene Bibelen forteller om, rett og slett som naturfenomener som skjedde uten guddommelig inngripen. De synes dette gjør de bibelske beretningene mer troverdige. Sant nok kan naturfenomener ha vært inne i bildet i forbindelse med visse mirakler – slike ting som jordskjelv, jordskred og pest – men disse forklaringene har én ting felles: Det Bibelen forteller om tidspunktet for miraklet, blir ikke tatt i betraktning.

Noen har for eksempel hevdet at den første plagen som kom over Egypt, det at vannet i Nilen ble til blod, egentlig var en følge av at rød jord var blitt vasket ut i Nilen sammen med rødaktige organismer som kalles flagellater. Men den bibelske beretningen sier at vannet i elven ble til blod, ikke til rød gjørme. Når man leser 2. Mosebok 7:14–21 grundig, ser man at dette miraklet fant sted da Aron, på Moses’ befaling, slo på Nilen med staven sin. Selv om det som skjedde med elvevannet, skulle ha skyldtes et naturfenomen, var det at dette skjedde akkurat på det tidspunktet da Aron slo på elven, i seg selv et mirakel!

Et annet eksempel på hvor stor betydning tidspunktet for et mirakel har, er det som skjedde da israelittene skulle til å gå inn i det lovte land og elven Jordan, som da gikk over sine bredder, utgjorde en hindring. Den bibelske beretningen forteller hva som så skjedde: «I det øyeblikk da de som bar Arken, kom til Jordan og prestene som bar Arken, satte føttene i vannkanten . . . , da begynte de vannmassene som kom ovenfra, å stå stille. De reiste seg som én demning svært langt borte, ved byen Adam.» (Josva 3:15, 16) Var dette en følge av et jordskjelv eller et jordskred? Det sier ikke beretningen noe om. Men det at dette skjedde på det tidspunktet det gjorde, var i seg selv et mirakel. Det inntraff nøyaktig i det øyeblikk Jehova hadde sagt at det skulle skje. – Josva 3:7, 8, 13.

Har det altså funnet sted mirakler? Bibelen sier at det har det. Ifølge det den forteller, dreier det seg ikke bare om naturfenomener. Er det da fornuftig å si at det umulig kan skje mirakler, bare fordi det ikke skjer mirakler hver dag?

[Fotnote]

^ avsn. 9 Hvis du tviler på at det finnes en Gud, så se brosjyrene Bryr Gud seg virkelig om oss? og Ble livet skapt? (utgitt av Jehovas vitner) eller be den som gav deg dette bladet, om flere opplysninger.

[Bilde på side 5]

For bare noen tiår siden ville mange ha ment at det var umulig for mennesker å fly i en fart av mange hundre kilometer i timen