Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Visste du dette?

Visste du dette?

 Visste du dette?

Hvorfor var jødene så interessert i sin avstamning?

Slektsregistre var av avgjørende betydning når man skulle fastslå stammetilhørighet og slektskapsforhold. De var også nødvendige når man skulle foreta fordeling av landområder og avgjøre spørsmål om arverett. Slektslinjen til den lovte Messias var spesielt viktig. Jødene var fullt klar over at Messias skulle være av Juda stamme og komme i Davids slektslinje. – Johannes 7:42.

Og «siden en prests og en levitts embete gikk i arv . . . , var det av største betydning at slektslinjens renhet ble bevart», skriver forskeren Joachim Jeremias. En israelittisk kvinne som skulle gifte seg med en mann som tilhørte en prestefamilie, måtte kunne dokumentere sin avstamning, slik at prestenes slektslinje kunne forbli «ren og ublandet». På Nehemjas tid ble hele slekter av levitter utelukket fra prestedømmet; de «lette etter sitt register for offentlig å fastslå sin avstamning, men det ble ikke funnet». – Nehemja 7:61–65.

Ifølge Moseloven kunne dessuten «ingen uekte sønn» og heller «ingen ammonitt eller moabitt . . . komme inn i Jehovas menighet». (5. Mosebok 23:2, 3) Og Joachim Jeremias sier interessant nok: «For at en mann skulle kunne få noen som helst borgerrettigheter, måtte det kunne dokumenteres at han var av ren avstamning, og dette faktum bekrefter vår konklusjon om at . . . selv den jevne israelitt kunne navnene på sine nærmeste forfedre og visste hvilken av de tolv stammene han tilhørte».

Hvordan utarbeidet og bevarte jødene sine slektsregistre?

Evangelieskribentene Matteus og Lukas utarbeidet detaljerte slektsregistre over Jesu forfedre. (Matteus 1:1–16; Lukas 3:23–38) Andre slektsregistre er også blitt bevart. En jødisk midrasj, eller kommentar, sier for eksempel om Hillel, en rabbi på Jesu tid: «I en bokrull med slektsregistre som ble funnet i Jerusalem, stod det skrevet at Hillel var en etterkommer av David.» Historieskriveren Flavius Josefus, som levde i det første århundre, hevdet i sin selvbiografi at hans forfedre var prester, og at han på morssiden var «av kongelig byrd». Han sa at han hadde funnet disse opplysningene «i de offentlige registre».

Når det gjelder det å ta vare på prestefamiliers slektsregistre, skrev Josefus i et annet verk at hans nasjon betrodde denne oppgaven til «menn av ypperste karakter». (Against Apion) Oppslagsverket The Jewish Encyclopedia forteller: «Det ser ut til at en spesiell embetsmann er blitt betrodd disse registrene, og det blir nevnt at en undersøkelsesdomstol er blitt opprettet i Jerusalem.» En jøde som ikke var prest, ble registrert i den byen faren hans kom fra. (Lukas 2:1–5) Evangelieskribentene rådførte seg etter alt å dømme med offentlige arkiver der slike registre ble oppbevart. I tillegg kan private slektsfortegnelser ha blitt tatt vare på av de enkelte familiene.