Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Eden – var det menneskenes opprinnelige hjem?

Eden – var det menneskenes opprinnelige hjem?

 Eden – var det menneskenes opprinnelige hjem?

TENK deg at du befinner deg i en hage. Det er ingenting som forstyrrer – ingen gatestøy eller andre lyder fra et hektisk byliv. Hagen er enormt stor, og ingen truer freden. Og enda bedre, sinnet ditt er fritt for bekymringer, og du har ikke det minste snev av verken sykdom, allergier eller smerter. Sansene dine er åpne for å ta inn alle inntrykk.

Blikket ditt faller først på de flotte, fargerike blomstene, så på en glitrende bekk og deretter på alle nyansene av grønt på gress og bladverk, noe i solskinn, noe i skygge. Du kjenner den milde brisen stryke deg over huden og nyter de søtlige duftene den bringer med seg. Du hører løv som rasler, vann som sildrer over steiner, fugler som synger og kvitrer, og flittige insekter som summer omkring. Kunne du ikke tenke deg å være et slikt sted?

Folk over hele verden tror at menneskene fikk sin begynnelse på et sted som dette. I flere hundre år har jøder, kristne og muslimer lært om Edens hage, der Gud lot Adam og Eva få bo. Ifølge Bibelen hadde de en fredfylt, lykkelig tilværelse. De levde i fred med hverandre, med dyrene og med Gud, som i sin godhet hadde gitt dem utsikter til å leve evig under slike enestående forhold. – 1. Mosebok 2:15–24.

Hinduene har også sine forestillinger om et paradis i gammel tid. Buddhistene tror at store åndelige ledere, eller buddhaer, oppstår i slike gylne tidsaldre da verden er som et paradis. I en rekke afrikanske religioner har man fortellinger som ligner bemerkelsesverdig på beretningen om Adam og Eva.

Ja, tanken om at det en gang fantes et paradis, går igjen i mange religioner og tradisjoner. En forfatter har skrevet: «Mange sivilisasjoner trodde på et opprinnelig paradis der det var fullkommenhet, frihet, fred, lykke og overflod og ingen trusler, spenninger og konflikter. . . . I den kollektive  bevissthet vakte denne troen en dyp lengsel etter det tapte – men ikke glemte – paradis og et sterkt ønske om å gjenvinne det.»

Kan alle disse fortellingene og tradisjonene ha hatt en felles opprinnelse? Er det mulig at menneskenes «kollektive bevissthet» er påvirket av minnet om noe som faktisk har eksistert? Fantes det virkelig en Edens hage i en fjern fortid, og var Adam og Eva virkelige personer?

Skeptikerne avviser hånlig denne tanken. I vår vitenskapelige tidsalder er det mange som ser på slike beretninger som sagn og myter. Overraskende nok kommer ikke all skepsisen bare fra verdslig hold. Også mange religiøse ledere sår tvil om at Edens hage har eksistert. De sier at det aldri har vært noe slikt sted. De sier at beretningen bare er en metafor, en myte, en fabel eller en lignelse.

Det er riktig at Bibelen inneholder lignelser. Jesus uttalte de mest kjente av dem. Bibelen presenterer imidlertid ikke beretningen om Eden som en lignelse, men som en historisk beretning. Men hvis de hendelsene som blir beskrevet, aldri har funnet sted, kan man da stole på resten av Bibelen? Vi skal nå se nærmere på hvorfor noen er skeptiske til beretningen om Edens hage, og om argumentene deres holder mål. Så skal vi se på hvordan beretningen angår hver enkelt av oss.