Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Han «som hører bønner»

Han «som hører bønner»

 Nærm deg Gud

Han «som hører bønner»

1. KRØNIKEBOK 4:9, 10

BESVARER Jehova Gud de oppriktige bønner som hans trofaste tilbedere ber? Bibelens omtale av en lite kjent mann som het Jabes, viser at Jehova virkelig er en «som hører bønner». (Salme 65:2) Denne korte beretningen finner vi der man minst skulle vente det – midt iblant de slektsregistrene som innleder 1. Krønikebok. La oss se litt nærmere på 1. Krønikebok 4:9, 10.

Alt det vi vet om Jabes, står i disse to versene. Ifølge vers 9 var det hans mor «som gav ham navnet Jabes, idet hun sa: ’Jeg har født ham med smerte’». * Hvorfor valgte hun et slikt navn? Var denne fødselen mer smertefull enn det som var vanlig? Var hun kanskje enke? Var det et uttrykk for sorg over at mannen hennes ikke var til stede da barnet kom til verden? Det sier ikke Bibelen noe om. Men en dag skulle hun få en grunn til å være spesielt stolt av denne sønnen. Jabes’ brødre kan ha vært rettskafne menn, men «Jabes kom til å nyte større ære enn sine brødre».

Jabes var en bønnens mann. Han innledet sin bønn med å be om Guds velsignelse. Han bad så om tre ting som viser at han hadde sterk tro.

For det første bad Jabes innstendig til Gud: «[Utvid] mitt område.» (Vers 10) Denne hederlige mannen var ikke en mann som traktet etter å skaffe seg mer land, som begjærte noe som tilhørte hans neste. Hans oppriktige anmodning kan ha hatt mer med folk enn med land å gjøre. Han kan ha bedt om en fredelig utvidelse av sitt område for å få plass til flere tilbedere av den sanne Gud. *

For det andre bad Jabes om at Guds «hånd» måtte være med ham. Guds symbolske hånd er hans virksomme kraft, som han benytter til å hjelpe sine tilbedere. (1. Krønikebok 29:12) For å få sitt ønske oppfylt så Jabes hen til Guds hånd, som ikke er for kort til å hjelpe dem som viser tro på ham. – Jesaja 59:1.

For det tredje bad Jabes: «[Bevar] meg fra ulykke, så den ikke skader meg.» Uttrykket «så den ikke skader meg» kan tyde på at Jabes ikke bad om å unngå ulykke, men om å bli bevart fra å lide vondt eller bukke under for virkningene av det onde.

Jabes’ bønn viste at han var opptatt av den sanne tilbedelse, og at han hadde tro og tillit til Ham som hører bønner. Hvordan reagerte Jehova? Denne korte beretningen slutter med ordene: «Da lot Gud det bli slik han hadde bedt om.»

Han som hører bønner, har ikke forandret seg. Han har behag i de bønnene som hans tilbedere ber. De som tror på Gud og setter sin lit til ham, kan stole på dette: «Uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» – 1. Johannes 5:14.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Navnet Jabes kommer fra et rotord som kan bety «smerte».

^ avsn. 4 Targumene, jødiske parafraser av Skriftene, gjengir Jabes’ ord slik: «Velsign meg med barn, og utvid mine grenser med disipler.»