Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor engasjerte ikke Jesus seg i politikk?

Hvorfor engasjerte ikke Jesus seg i politikk?

 Hvorfor engasjerte ikke Jesus seg i politikk?

SE FOR deg en scene som utspiller seg en dag i år 32 evt. Det er sent på dagen. Jesus, den forutsagte Messias, er allerede godt kjent fordi han har helbredet syke og til og med oppvekket døde. Denne dagen har han gjort stort inntrykk på en folkemengde på flere tusen ved å gjøre mektige tegn og ved å lære dem om Gud. Nå deler han dem inn i mindre grupper. Han ber en bønn til Jehova, og ved et mirakel metter han alle som er der. Så sørger han for at det som er blitt til overs, blir samlet inn, for at ikke noe skal gå til spille. Hvordan reagerer folket? – Johannes 6:1–13.

Etter at denne store folkemengden har vært vitne til Jesu mirakler og sett hvordan han på en dyktig måte organiserte dem og dekket deres behov, trekker de den slutning at han vil bli en perfekt konge. (Johannes 6:14) Det er ikke noen overraskende reaksjon. Husk at de hadde et desperat ønske om å finne en god og handlekraftig hersker; deres elskede hjemland ble jo undertrykt av en fremmed makt. Så de prøver å presse Jesus til å engasjere seg i politikken. La oss med dette i tankene se hvordan han reagerte.

«Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg derfor igjen tilbake til fjellet, helt alene», står det i Johannes 6:15. Han kunne ikke på noen tydeligere måte ha vist hvilken holdning han hadde inntatt. Han nektet resolutt å engasjere seg i sitt hjemlands politikk. Han forandret aldri holdning. Og han sa at hans etterfølgere skulle innta det samme standpunkt. (Johannes 17:16) Hvorfor inntok Jesus en slik holdning?

Hvorfor valgte Jesus å være nøytral?

Jesu nøytrale holdning til denne verdens politikk var solid fundert på bibelske prinsipper. La oss se på to av dem.

«Menneske har hersket over menneske til skade for ham.» (Forkynneren 8:9) Med disse ordene sammenfatter Bibelen historien om menneskers styre. Husk at Jesus var en ånd i himmelen lenge før han kom til jorden som menneske. (Johannes 17:5) Han visste derfor at mennesker, hvor velmenende de enn måtte være, mangler evnen til å dekke milliarder av menneskers behov på en tilfredsstillende måte; Gud skapte dem heller ikke for at de skulle gjøre det. (Jeremia 10:23) Jesus visste at løsningen på menneskehetens problemer var å finne et annet sted – ikke hos jordiske styresmakter.

«Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5:19) Synes du det er en sjokkerende uttalelse? Mange synes det. De tenker at det er mange oppriktige mennesker som engasjerer seg i styre og stell fordi de vil gjøre verden til et bedre og tryggere sted. Men selv de mest velmenende herskere kan ikke, hvor hardt de enn prøver, unngå å bli påvirket av ham som Jesus kalte «denne verdens hersker», Satan Djevelen. (Johannes 12:31; 14:30) Det var derfor Jesus sa til en av datidens politikere: «Mitt rike er ikke en del av denne verden.» (Johannes 18:36) Jesus var den framtidige Kongen i Guds himmelske rike, Guds regjering. Hvis han hadde engasjert seg i politikk, ville han ha brutt sin lojalitet mot sin Fars styre.

Lærte så Jesus at hans etterfølgere ikke hadde noen forpliktelser overfor jordiske regjeringer? Nei, han lærte dem tvert imot hvordan de skulle finne den rette likevekt mellom sine forpliktelser overfor Gud og sine forpliktelser overfor verdslige styresmakter.

 Jesus hadde respekt for myndighetene

En gang da Jesus underviste i templet, forsøkte noen av hans motstandere å sette ham i et håpløst dilemma ved å spørre ham om det var riktig å betale skatt. Hvis Jesus hadde sagt nei, kunne han ha blitt anklaget for oppvigleri, og det kunne kanskje til og med ha ført til opprør blant undertrykte mennesker som var ivrige etter å bli kvitt romernes åk. Men hvis han hadde sagt ja, ville mange ha følt at han tolererte den urettferdigheten de ble utsatt for. Jesu svar var fullkomment likevektig. Han sa: «Betal . . . tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» (Lukas 20:21–25) Så Jesu etterfølgere har forpliktelser overfor både Gud og keiseren, de verdslige myndigheter.

Myndighetene opprettholder et visst mål av ro og orden. De krever med rette at landets borgere er ærlige, betaler skatter og avgifter og holder loven. Hvilket eksempel foregikk Jesus med når det gjaldt å betale «til keiseren de ting som keiserens er»? Jesus var oppdratt av foreldre som adlød loven også når det var ubeleilig. Josef og hans gravide kone, Maria, reiste for eksempel omkring 15 mil til Betlehem fordi en romersk forordning om folketelling krevde det. (Lukas 2:1–5) I likhet med dem var Jesus lovlydig og betalte til og med skatt som han egentlig var fritatt for. (Matteus 17:24–27) Han var også nøye med at han ikke overskred sin myndighet i verdslige spørsmål. (Lukas 12:13, 14) Vi kan si det slik at Jesus hadde respekt for statsapparatet, selv om han ikke ville være en del av det. Hva mente så Jesus da han talte om å betale «til Gud de ting som Guds er»?

 Hvordan Jesus betalte «til Gud de ting som Guds er»

Jesus ble en gang spurt om hvilken lov som var den største av alle de lovene Gud har gitt menneskene. Han svarte: «’Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn.’ Dette er det største og første bud. Det andre, som er likt det, er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (Matteus 22:37–39) Jesus lærte at det å betale «til Gud de ting som Guds er», først og fremst innebærer å vise Ham kjærlighet – og det innbefatter fullstendig, helhjertet lojalitet.

Kan en slik kjærlighet være delt? Kan vi være lojale mot Jehova Gud og hans himmelske regjering og samtidig være lojale mot en verdslig regjering? Jesus framholdt dette prinsippet: «Ingen kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre.» (Matteus 6:24) Det Jesus snakket om her, var å være delt i sin lojalitet mellom Gud og rikdom, men han mente helt klart at det samme prinsippet gjelder det å engasjere seg i politikk. Hans etterfølgere i det første århundre hadde det samme syn.

De eldste historiske dokumenter som foreligger, viser at Jesu etterfølgere i den første tiden ikke deltok i politikk. Fordi de ene og alene tilbad ham som Jesus tilbad, nektet de å sverge troskap mot Romerriket og dets keiser, å utføre militærtjeneste og å påta seg offentlige verv. Som følge av det møtte de alle slags fiendtlige holdninger. Deres motstandere anklaget dem noen ganger for å hate menneskeheten. Var det en riktig anklage?

De sanne kristne bryr seg om andre

Husk hva Jesus sa var det nest største av Guds bud: «Du skal elske din neste som deg  selv.» Ingen som er en sann etterfølger av Jesus, kan hate menneskeheten. Jesus elsket sine medmennesker. Han arbeidet hardt for dem og hjalp dem på praktiske måter i hverdagen. – Markus 5:25–34; Johannes 2:1–10.

Men hva var det Jesus først og fremst var kjent for? Han ble ikke omtalt som Helbrederen, Han som metter tusener, eller Han som oppvekker døde – selv om det kunne ha vært naturlig. Folk tiltalte ham som Lærer, og det med rette. (Johannes 1:38; 13:13) Jesus forklarte at en viktig grunn til at han kom til jorden, var at han skulle lære andre om Guds rike. – Lukas 4:43.

Det er derfor Jesu sanne etterfølgere vier seg til det arbeidet som deres Mester var så sterkt engasjert i da han var her på jorden – å lære folk det gode budskap om Guds rike. Jesus Kristus gav alle de sanne kristne i oppdrag å gjøre det over hele jorden. (Matteus 24:14; 28:19, 20) Guds rike, Guds evige, himmelske regjering, skal herske over hele Guds skaperverk i samsvar med kjærlighetens lov. Det skal gjennomføre Guds vilje og til og med fjerne lidelse og død. (Matteus 6:9, 10; Åpenbaringen 21:3, 4) Det er ikke rart at Bibelen omtaler det budskapet Jesus forkynte, som «det gode budskap»! – Lukas 8:1.

Hvordan kan du så finne dem som er Jesu Kristi sanne etterfølgere i dag? Hva er det som kjennetegner dem? Engasjerer de seg i politikk? Eller ser de det som sin aller viktigste oppgave i livet å gjøre det som var det viktigste for Jesus – å forkynne og lære andre om Guds rike?

Har du lyst til å få vite mer om Guds rike og hvordan det kan berøre ditt liv nå? Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med Jehovas vitner på ditt hjemsted eller besøke deres offisielle nettsted, www.watchtower.org.

[Ramme/bilder på sidene 24 og 25]

Hjelper Jehovas vitner samfunnet?

Jehovas vitner er politisk nøytrale. De er imidlertid sterkt engasjert i å hjelpe alle slags mennesker i lokalmiljøet. La oss se på noen eksempler:

▪ Jehovas vitner er et trossamfunn på over sju millioner frivillige som hvert år bruker mer enn 1,5 milliarder timer til å vise andre hva som står i Bibelen, og lære dem hvordan det kan hjelpe dem til å overvinne skadelige vaner, bygge opp lykkelige familier og på andre måter få et bedre liv.

▪ De trykker og distribuerer gratis litteratur på over 500 språk, deriblant på noen språk som det ikke finnes annen trykt litteratur på.

▪ De holder kurser i talekunst, som har hjulpet millioner til å uttrykke seg på en tydelig og taktfull måte.

▪ De finansierer kurser som på verdensbasis har hjulpet titusener til å lære å lese og skrive.

▪ De har opprettet over 400 regionale byggeutvalg verden over som lærer opp frivillige i byggefaget, slik at de kan bygge sentre for bibelsk undervisning. De siste ti årene er det blitt bygd over 20 000 Rikets saler, hvor de holder møtene sine.

▪ De er engasjert i krisehjelp forskjellige steder i verden, til gagn for både vitner og andre. Etter at USA var blitt rammet av en rekke orkaner som forårsaket store ødeleggelser, bygde frivillige Jehovas vitner i løpet av en toårsperiode opp igjen over 90 Rikets saler og 5500 bolighus.

[Bilde på side 23]

Da folket ville at Jesus skulle engasjere seg i politikk, trakk han seg «tilbake til fjellet, helt alene»