Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva gjør Gud?

Hva gjør Gud?

 Hva gjør Gud?

«Hvorfor, Jehova, fortsetter du å stå langt borte? Hvorfor holder du deg skjult i trengselstider?» * – SALME 10:1.

ET RASKT blikk på nyhetsoverskriftene bekrefter at vi lever i «trengselstider». Og når vi blir rammet av en tragedie – når vi personlig blir utsatt for en forbrytelse eller en alvorlig ulykke eller mister en av våre nærmeste – kan det hende vi spør oss selv: Ser Gud det? Bryr han seg om det? Er han der i det hele tatt?

Har du tenkt over muligheten for at våre forventninger til Gud kan være basert på uriktige forutsetninger? Vi kan illustrere det slik: Tenk deg et lite barn som er ute av seg fordi faren har gått på jobb. Barnet savner faren og vil at han skal komme hjem. Det føler seg forlatt. I løpet av dagen spør det om og om igjen: «Hvor er pappa?»

Det er ikke vanskelig å se hva som er feil med barnets tankegang. Akkurat på det tidspunktet arbeider jo faren for å forsørge hele familien. Kan det være at vi tenker på samme måte som dette barnet når vi utbryter: «Hvor er Gud?»

Noen vil for eksempel gjerne at Gud skal være en domsfullbyrder som har det som sin viktigste oppgave raskt å fullbyrde straffen over en som har gjort noe galt. Andre betrakter ikke Gud som noe annet enn en slags julenisse i himmelen, som skal dele ut gaver – en jobb, en ektefelle eller kanskje et vinnerlodd.

I begge disse tilfellene forutsetter man at hvis Gud ikke straks sørger for rett og rettferdighet eller gjør det vi ber ham om, så er han ufølsom for våre lidelser eller uvitende om våre behov. Men ingenting kunne være mer fjernt fra sannheten! Sannheten er at Jehova Gud akkurat nå arbeider for å sørge for hele den menneskelige familie, men ikke på en slik måte som mange ber ham om.

Hva gjør så Gud? For å svare på det må vi gå tilbake til begynnelsen av menneskenes historie, da deres forhold til Gud ble alvorlig skadet. Denne skaden var imidlertid ikke uopprettelig.

De ødeleggende virkningene av synd

Forestill deg et hus som har forfalt gjennom mange år. Taket har rast sammen, dørene har falt av hengslene, og utsiden er ramponert. En gang var dette huset i god stand – men ikke nå lenger. Når en tenker på omfanget av skadene, vil det ikke være noen enkel oppgave å restaurere huset. Det kan ikke gjøres over natten.

 Tenk så over den skaden menneskeheten ble påført for omkring 6000 år siden, da en usynlig åndeskapning, Satan, lokket Adam og Eva til å gjøre opprør mot Gud. Før det skjedde, hadde de to første menneskene hatt fullkommen helse og utsikter til å leve evig sammen med sine etterkommere i generasjon etter generasjon. (1. Mosebok 1:28) Men fordi Adam og Eva syndet, ville alle deres etterkommere være i en forfallen tilstand fra fødselen av.

Undervurder ikke de ødeleggende virkningene av dette opprøret. Bibelen sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden.» (Romerne 5:12) I tillegg til at synden har brakt død over oss, har den svekket vårt forhold til Skaperen og påvirket oss både fysisk, mentalt og følelsesmessig. Av den grunn kan vår tilstand sammenlignes med et forfallent hus. Den rettferdige mannen Job sammenfattet vår situasjon på en realistisk måte ved å si at vi mennesker «lever en kort tid og mettes med uro». – Job 14:1.

Men forlot Gud menneskeheten etter Adam og Evas fall? Slett ikke! Fra da av og til nå har vår himmelske Far faktisk arbeidet til menneskenes beste. For bedre å forstå hva han egentlig gjør for oss, skal vi se på tre skritt man må ta for å restaurere et hus, og hvordan hvert av disse skrittene kan sammenlignes med det Gud har gjort for å restituere menneskeheten.

1 Etter å ha vurdert skadene på huset må huseieren ta stilling til om det skal restaureres eller rives.

Umiddelbart etter opprøret i Eden erklærte Jehova Gud at han hadde til hensikt å gjenreise menneskeheten. Han sa til den usynlige åndeskapningen som stod bak opprøret: «Jeg skal sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.» – 1. Mosebok 3:15.

Med disse ordene lovte Jehova å tilintetgjøre ham som fikk i stand opprøret i Eden. (Romerne 16:20; Åpenbaringen 12:9) Dessuten forutsa Jehova at en framtidig «ætt» skulle løskjøpe menneskene fra synd. * (1. Johannes 3:8) Disse løftene overbrakte en viktig sannhet: Gud skulle restituere, ikke ødelegge, det han hadde skapt. Men dette ville ta tid.

2 En arkitekt lager tegninger som tydelig viser hvordan huset skal restaureres.

Jehova Gud gav israelittene en lovsamling og instrukser vedrørende et tempel der de skulle tilbe ham. Bibelen sier: «Disse ting er en skygge av de ting som skulle komme.» (Kolosserne 2:17) I likhet med arkitekttegninger representerte de noe større.

 For eksempel frambar israelittene dyreofre for å oppnå tilgivelse for sine synder. (3. Mosebok 17:11) Denne ofringen utgjorde et forbilde på et større offer som skulle bli frambåret flere hundre år senere – et offer som skulle gjenløse menneskene fullstendig. * Selve utformingen av tabernaklet og templet – der israelittene tilbad – var et forbilde på det som den framtidige Messias skulle gjøre fra han ofret sitt liv, til han steg opp til himmelen. – Se oversikten på side 7.

3 Man velger en byggmester som vil følge tegningene og utføre arbeidet.

Jesus var den lovte Messias som ville følge det mønster som israelittenes ofringer utgjorde, og gi sitt liv for å løskjøpe menneskene. Ja, døperen Johannes kalte Jesus «Guds Lam som tar bort verdens synd». (Johannes 1:29) Jesus påtok seg villig denne oppgaven. Han sa: «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» – Johannes 6:38.

Guds vilje med Jesus var ikke bare at han skulle «gi sin sjel som en løsepenge i bytte for mange», men at han også skulle inngå en pakt med sine etterfølgere om et rike. (Matteus 20:28; Lukas 22:29, 30) Dette riket er det redskap Gud skal bruke for å gjennomføre sin hensikt med menneskene. Budskapet om Guds rike blir omtalt som det «gode budskap», for det forklarer at Gud har opprettet en regjering i himmelen som skal ta kontroll over det som skjer på jorden! – Matteus 24:14; Daniel 2:44. *

Restitueringen fortsetter

Før Jesus steg opp til himmelen, gav han sine etterfølgere denne befalingen: «Gjør disipler av mennesker av alle nasjonene, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn . . . Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» – Matteus 28:19, 20.

Restitueringen av menneskeheten skulle altså ikke ende med Jesu død. Den skulle fortsette helt til «avslutningen på tingenes ordning» – den tid da Guds rike skulle begynne å herske over jorden. Den tiden er nå svært nær. Vi vet dette fordi det profetiske tegnet som Jesus kom med angående «avslutningen på tingenes ordning», blir oppfylt nå. * – Matteus 24:3–14; Lukas 21:7–11; 2. Timoteus 3:1–5.

I lydighet mot Jesu befaling forkynner Jehovas vitner i vår tid det gode budskap om Guds rike i 236 land og øysamfunn. Det bladet du nå leser, er utgitt for å hjelpe deg til å lære mer om dette riket og hva det skal utrette. På side 2 i hvert nummer av Vakttårnet står det: «Dette bladet . . . trøster folk med det gode budskap om at Guds rike, som er en virkelig regjering i himmelen, snart skal gjøre slutt på alt det onde og gjøre jorden til et paradis. Det styrker troen på Jesus Kristus, som døde for at vi skulle kunne oppnå evig liv, og som nå hersker som Konge i Guds rike.»

Det kan nok være at du fortsatt hører om terrorangrep og naturkatastrofer, eller at du er rammet av en personlig tragedie. Men et studium av Bibelen vil kunne overbevise deg om at Gud ikke har forlatt menneskene. Tvert imot, han er «ikke . . . langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17:27) Og hans løfte om å gjenopprette det våre første foreldre forspilte, vil bli oppfylt. – Jesaja 55:11.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Jehova er Guds navn, slik det er åpenbart i Bibelen.

^ avsn. 16 En utførlig forklaring av 1. Mosebok 3:15 finnes i kapittel 19 i boken Nærm deg Jehova, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 19 Flere opplysninger finnes i kapittel 5 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner.

 [Oversikt/bilder på side 7]

(Se den trykte publikasjonen)

«Et avbilde av virkeligheten» – hva tabernaklet var et bilde på

ALTERET

Guds villighet til å godta Jesu offer. – HEBREERNE 13:10–12.

ØVERSTEPRESTEN

Jesus. – HEBREERNE 9:11.

1 På soningsdagen frambar øverstepresten et offer for folkets synder. – 3. MOSEBOK 16:15, 29–31.

1 Den 14. nisan i år 33 evt. ofret Jesus sitt liv til gagn for oss. – HEBREERNE 10:5–10; 1. JOHANNES 2:1, 2.

DET HELLIGE

Jesu åndsavlede tilstand mens han var på jorden. – MATTEUS 3:16, 17; ROMERNE 8:14–17; HEBREERNE 5:4–6.

FORHENGET

Jesu kjødelige legeme, skillet mellom hans jordiske og hans himmelske liv. – 1. KORINTER 15:44, 50; HEBREERNE 6:19, 20; 10:19, 20.

2 Øverstepresten gikk innenfor det forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste.

2 Etter sin oppstandelse gikk Jesus «innenfor forhenget» ved å stige opp til himmelen for «å tre fram for Guds person for oss». – HEBREERNE 9:24–28.

DET ALLER HELLIGSTE

Himmelen. – HEBREERNE 9:24.

3 Inne i Det aller helligste stenket øverstepresten noe av offerblodet foran paktens ark. – 3. MOSEBOK 16:12–14.

3 Ved å frambære verdien av sitt utgytte blod skaffet Jesus til veie virkelig soning for våre synder. – HEBREERNE 9:12, 24; 1. PETER 3:21, 22.