Hvordan kan man nærme seg Gud?

Paulus sa i Aten at Gud «ikke er langt borte fra en eneste av oss», og Guds Ord, Bibelen, viser mange steder at hans skapninger kan tre fram for ham. (Apostlenes gjerninger 17:​27) Den som ønsker å nærme seg ham, må imidlertid oppfylle visse krav og ha hans tillatelse eller godkjennelse.

I og med lovpakten ble det innført en ordning som gav enkeltpersoner og hele nasjonen Israel mulighet til å nærme seg Gud gjennom et innsatt presteskap og ved hjelp av foreskrevne ofre som skulle frambæres i tilknytning til et hellig tabernakel og senere et tempel. Levitten Arons sønner tjente som prester på vegne av folket.

Noen har hevdet at tilbedelsen av Jehova utviklet seg fra en ritual- og offerreligion til en moralreligion, men kjensgjerningene viser noe ganske annet. Ritualer og ofre har aldri vært nok i seg selv, men har bare utgjort et symbolsk juridisk grunnlag for å nærme seg Gud. (Hebreerne 9:​9, 10) Det har alltid vært Jehova selv som i siste instans har avgjort hvem han har villet ta imot, slik det sies i Salme 65:⁠4: «Lykkelig er den som du utvelger og lar komme nær, så han kan bo i dine forgårder.» Det ble gang på gang understreket at tro, rett og rettferdighet, frihet fra blodskyld, sannferdighet og lydighet mot Guds uttrykte vilje var noe som ble krevd av en hvis man ville nærme seg Gud. Det betydde at ikke alle som kom med gaver til universets Overherre, men bare de som hadde «uskyldige hender og et rent hjerte», kunne stige opp på Jehovas fjell. (Salme 24:⁠3⁠–6) Hvis noe av dette manglet, var ofre, faste, ja selv bønner en vederstyggelighet for Gud og uten verdi i hans øyne. (Jesaja 1:​11⁠–17) Hvis man hadde handlet urett, måtte man først, før man kunne tre fram for Gud, vise at man hadde en sønderbrutt ånd og et knust hjerte. (Salme 51:​16, 17) Hvis prestene foraktet Guds navn og frambar ofre som ikke var antagelige, ble deres tjeneste ikke tatt imot med velvilje av Gud. – Malaki 1:⁠6⁠–9.

Lovpakten med dens dyreofre pekte som et symbolsk juridisk grunnlag fram til et mer opphøyd grunnlag for å tre fram for Gud. (Hebreerne 10:⁠1) Dette grunnlaget kom i og med den nye pakt, som ville gjøre det mulig for ’alle, fra den minste til den største, å kjenne Jehova’. (Hebreerne 8:​10⁠–13) Som Mellommannen for denne nye pakt ble Jesus Kristus «veien». Han sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg.» (Johannes 14:​6, 13, 14) Skillet mellom jødene og de uomskårne hedningnasjonene, som stod utenfor Guds nasjonale pakt med Israel, ble fjernet ved Kristi død. Som Paulus skrev: «Gjennom ham har vi, begge folkene, adgang til Faderen ved én ånd.» (Efeserne 2:​11⁠–19) Å tro på gjenløsningen og på at Gud «skal lønne dem som oppriktig søker ham», er en forutsetning for å kunne nærme seg ham i fred og bli tatt imot med velvilje av ham gjennom Jesus Kristus. (Hebreerne 11:⁠6) De som nærmer seg Gud gjennom Jesus Kristus som sin Øversteprest, vet at «han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem», og de kan tillitsfullt og «med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone». (Hebreerne 4:​14⁠–16; 7:​25) De nærmer seg ikke Gud i frykt for at han skal fordømme dem. Likevel viser de den ærbødighet og ærefrykt som sømmer seg for en som trer fram for Gud, «alles Dommer». – Hebreerne 12:⁠23.

En kristen som trer fram for Gud, frambærer åndelige ofre. (1. Peter 2:​4, 5) Materielle templer og bilder av gull, sølv og stein er uten verdi i forbindelse med det å nærme seg den sanne Gud. (Apostlenes gjerninger 7:​47⁠–50) Verdens venner er Guds fiender; Gud står de hovmodige imot, men ydmyke mennesker som har ’rene hender’ og et ’rent hjerte’, kan ’nærme seg Gud, og han skal nærme seg dem’. – Jakob 4:⁠4⁠–8.

Salmisten oppsummerer hvor viktig det er at man tillitsfullt nærmer seg Gud, når han sier: «For se, de som holder seg borte fra deg, de skal gå til grunne. Du skal visselig bringe til taushet enhver som i umoral forlater deg. Men jeg – det er godt for meg å nærme meg Gud. Til Den Suverene Herre Jehova har jeg tatt min tilflukt, for å forkynne alle dine gjerninger.» (Salme 73:​27, 28) – Fra oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter, bind 2, sidene 1115⁠–1117. Utgitt av Jehovas vitner.