Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bibelen forandrer folks liv

Bibelen forandrer folks liv

 Bibelen forandrer folks liv

HVA fikk en rastafarianer til å klippe av seg flettene og overvinne sine fordommer mot hvite mennesker? Og hva gjorde det mulig for en voldelig, ung mann som krevde inn penger for narkotikalangere, å forandre sin livsførsel? Tenk over hva de selv forteller.

’Jeg overvant mine fordommer.’– HAFENI NGHAMA

ALDER: 34

HJEMLAND: ZAMBIA

BAKGRUNN: RASTAFARIANER

MIN FORTID: Jeg ble født i en flyktningleir i Zambia. Mor hadde flyktet fra Namibia i krigstid og sluttet seg til frigjøringsbevegelsen SWAPO (South West Africa People’s Organization). Den kjempet for å frigjøre Namibia fra det sørafrikanske styret.

Jeg bodde i mange forskjellige flyktningleirer i de første 15 årene av mitt liv. De unge i SWAPO-leirene ble lært opp som foregangsmenn for frigjøringsbevegelsen. Vi ble politisk indoktrinert og lærte å hate hvite mennesker.

Da jeg var elleve, ville jeg bli konfirmert som kristen i en kirke i leiren som var en sammenblanding av katolikker, lutheranere, anglikanere og andre. Den presten jeg snakket med, tok fra meg lysten til å ta dette skrittet. Fra da av var jeg ateist. Men min forkjærlighet for reggaemusikk og mitt ønske om å gjøre noe med den urettferdighet som svarte afrikanere ble offer for, fikk meg som 15-åring til å slutte meg til rastafari-bevegelsen. Jeg lot håret vokse og fikk rastafletter, begynte å røyke marihuana, sluttet å spise kjøtt og kjempet for de svartes frihet. Jeg forandret imidlertid ikke på min umoralske levemåte og sluttet heller ikke å se på voldsfilmer. Dessuten fortsatte jeg å bruke et vulgært språk.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: I 1995, da jeg var rundt 20, begynte jeg å tenke alvorlig over hva jeg skulle bruke livet til. Jeg leste alle de rastafari-publikasjonene jeg kunne komme over. Noen av dem henviste til Bibelen, men de forklaringene de gav, sa meg ingenting. Derfor bestemte jeg meg for å lese Bibelen for meg selv.

En venn av meg, som også var rastafarianer, gav meg senere en liten bibelstudiebok som var utgitt av Jehovas vitner. Den boken studerte jeg sammen med Bibelen på egen hånd. Senere kom jeg i kontakt med Jehovas vitner.

Med store anstrengelser klarte jeg å slutte å røyke og å drikke meg full. (2. Korinter 7:1) Jeg  forbedret mitt utseende, klippet av meg rastaflettene og sluttet å se på pornografi og voldsfilmer og å bruke et vulgært språk. (Efeserne 5:3, 4) Til slutt overvant jeg til og med mine fordommer mot hvite mennesker. (Apostlenes gjerninger 10:34, 35) For å gjøre disse forandringene måtte jeg kvitte meg med musikk som fremmer rasisme, og jeg kunne ikke lenger være sammen med mine tidligere venner, som ville ha prøvd å få meg til å vende tilbake til min gamle levemåte.

Etter at jeg hadde foretatt disse forandringene, oppsøkte jeg Jehovas vitner i en av deres Rikets saler og spurte om jeg kunne bli et vitne, og det ble startet et bibelstudium med meg. Da jeg bestemte meg for å bli døpt som et av Jehovas vitner, var ikke familien min særlig begeistret. Mor bad meg velge en hvilken som helst annen «kristen» religion, bare ikke Jehovas vitner. En av onklene mine, et framstående regjeringsmedlem, kritiserte meg stadig for at jeg hadde valgt å ha kontakt med Jehovas vitner.

Ved å lære hvordan Jesus behandlet andre mennesker, og så følge hans veiledning klarte jeg imidlertid å utholde motstand og latterliggjøring. Jeg sammenlignet det Jehovas vitner lærer, med det Bibelen sier, og ble overbevist om at jeg hadde funnet den sanne religion. Vitnene følger for eksempel Bibelens befaling om å forkynne for andre. (Matteus 28:19, 20; Apostlenes gjerninger 15:14) Og de engasjerer seg ikke i politikk. – Salme 146:3, 4; Johannes 15:17, 18.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Det at jeg har lært å leve etter Bibelens normer, har vært til praktisk hjelp for meg. Fordi jeg for eksempel sluttet å bruke marihuana, har jeg spart store beløp hver måned. Jeg har ikke lenger hallusinasjoner, og min mentale og fysiske helse er blitt bedre.

Livet mitt har nå mål og mening, noe jeg har lengtet etter helt fra jeg var ganske ung. Og framfor alt føler jeg nå at jeg har klart å nærme meg Gud. – Jakob 4:8.

’Jeg lærte å styre mitt temperament.’– MARTINO PEDRETTI

ALDER: 43

HJEMLAND: AUSTRALIA

BAKGRUNN: NARKOTIKALANGER

MIN FORTID: Familien min flyttet ofte da jeg vokste opp. Jeg bodde i småbyer og i en storby, og en stund bodde jeg i det indre av landet på en misjonsstasjon for aboriginer. Jeg har gode minner fra den tiden sammen med fettere, kusiner og onkler. Vi fisket, gikk på jakt, laget bumeranger og drev med forskjellig treskjæring.

Far var bokser og lærte meg å slåss helt fra jeg var ganske  liten. Vold ble en levemåte for meg. I tenårene satt jeg mye på barer og drakk. Vennene mine og jeg prøvde å få i gang slåsskamper. Med kniver og balltrær gikk vi løs på grupper på 20 mennesker eller enda flere.

Jeg tjente penger på å selge narkotika og varer som havnearbeidere hadde stjålet. Jeg krevde også inn penger for narkotikalangere og truet folk som skyldte dem penger, med haglgevær og pistol. Mitt mål var å bli snikmorder. Mitt motto var: Drep eller bli drept!

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Jeg hadde hørt om Jehovas vitner i oppveksten. Jeg husker at jeg da jeg var i begynnelsen av 20-årene, spurte mor om hun visste om noen Jehovas vitner. To dager senere banket et av vitnene, Dixon, på døren min. Etter at vi hadde snakket sammen en stund, inviterte han meg til et av Jehovas vitners møter. Det møtet gikk jeg på, og nå har jeg gått på disse møtene i over 20 år. Vitnene kunne besvare alle spørsmålene mine ved hjelp av Bibelen.

Jeg satte pris på å få lære at Jehova er interessert i enkeltmennesker, til og med ugudelige mennesker. (2. Peter 3:9) Jeg oppdaget at han er en kjærlig Far som vil passe på meg, selv om ingen andre skulle gjøre det. Det var også en befrielse å få vite at han ville tilgi meg mine synder hvis jeg forandret levemåte. Det som står i Efeserne 4:22–24 hadde stor innvirkning på meg. Disse bibelversene oppmuntret meg til å «legge av den gamle personlighet» og til å «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje».

Det tok tid før jeg klarte å forandre levemåte. Jeg klarte å komme meg igjennom ukedagene uten å røre narkotika, men i helgene, når jeg var sammen med vennene mine, sprakk jeg. Jeg innså at jeg måtte flytte bort fra omgangskretsen min hvis jeg ville rydde opp i livet mitt. Derfor bestemte jeg meg for å flytte til en annen stat. Noen av vennene mine tilbød seg å bli med meg på turen, og det syntes jeg var greit. Underveis begynte de å røyke marihuana, og de spurte om jeg også ville ha. Jeg fortalte dem at jeg var i ferd med å legge bak meg de gamle vanene, og vi skilte lag på grensen. Senere fant jeg ut at vennene mine kort tid etter hadde ranet en bank og truet de ansatte med en avsagd hagle.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Så snart jeg brøt forbindelsen med disse vennene mine, var det mye lettere å gjøre de nødvendige forandringene i livet. I 1989 ble jeg et døpt Jehovas vitne. Etter at jeg ble døpt, har både søsteren min, moren min og faren min begynt å tjene Jehova sammen med meg.

Jeg har nå vært gift i 17 år og har tre skjønne barn. Jeg har lært å styre mitt temperament, også når jeg blir provosert. Og jeg har lært å elske mennesker av alle ’stammer, raser og tungemål’. (Åpenbaringen 7:9) Jeg føler at Jesu ord har vist seg å være sanne i mitt tilfelle. Han sa til sine disipler: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler, og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» – Johannes 8:31, 32.

[Uthevet tekst på side 19]

For å gjøre forandringer måtte jeg blant annet kvitte meg med musikk som fremmer rasisme

[Uthevet tekst på side 20]

Vennene mine og jeg prøvde å få i gang slåsskamper. Med kniver og balltrær gikk vi løs på grupper på 20 mennesker eller enda flere