Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bibelen forandrer folks liv

Bibelen forandrer folks liv

 Bibelen forandrer folks liv

Hvordan fikk en mann som begynte å røyke marihuana og tobakk i ungdommen, styrke til å avlegge disse vanene? Hva satte et voldelig gjengmedlem i stand til å styre sitt temperament og til å overvinne rasehat? Tenk over hva de selv forteller.

PROFIL

NAVN: HEINRICH MAAR

ALDER: 38

HJEMLAND: KASAKHSTAN

BAKGRUNN: AVHENGIG AV MARIHUANA OG TOBAKK

MIN FORTID: Jeg ble født i det sørlige Kasakhstan, omkring tolv mil fra byen Tasjkent. Området var tørt og varmt om sommeren, med temperaturer helt opp i 45 grader celsius, og om vinteren sank temperaturen til rundt minus ti grader celsius – ideelle forhold med tanke på dyrking av vindruer og framstilling av marihuana.

Foreldrene mine var av tysk avstamning. Begge tilhørte den evangelisk-lutherske kirke, men de praktiserte ikke sin religion. De lærte meg imidlertid opp til å kunne be Fadervår utenat. Da jeg var 14 år, studerte mor og den eldre søsteren min en tid Bibelen sammen med Jehovas vitner. En gang overhørte jeg drøftelsen da de to vitnene som studerte med mor, viste henne Guds navn, Jehova, i hennes egen gamle bibel. Det imponerte meg. Mor sluttet å studere, og jeg gjorde ikke noe mer med min interesse for åndelige spørsmål. På skolen en stund senere gjentok imidlertid læreren vår alle slags usanne historier om den såkalte sekten Jehovas vitner. Ettersom jeg hadde vært på noen av Jehovas vitners møter sammen med søsteren min, sa jeg til læreren at det hun fortalte, ikke var sant.

Da jeg fylte 15 år, ble jeg sendt til Leningrad, nå St. Petersburg, i Russland for å gå på yrkesskolen. Jeg fortalte romkameratene mine det lille jeg hadde lært om Jehova. Jeg begynte imidlertid å røyke, og da jeg besøkte familien min hjemme i Kasakhstan, var det lett for meg å få kjøpt marihuana, selv om det var ulovlig. Jeg drakk også altfor mye vodka og hjemmelaget vin.

Da jeg var ferdig med yrkesskolen, meldte jeg meg til to års tjeneste i den sovjetiske hær.  Men jeg husket fortsatt noe av det jeg hadde lært ut fra Bibelen da jeg var yngre. Når anledningen bød seg, snakket jeg med mine medsoldater om Jehova og forsvarte Jehovas vitner når jeg hørte løgner om dem.

Etter at jeg var ferdig med militærtjenesten, flyttet jeg til Tyskland. Mens jeg oppholdt meg i en leir for immigranter, fikk jeg en bibelstudiebok som var utgitt av Jehovas vitner. Jeg leste den med stor begeistring og kom fram til at det som stod i den, var sannheten. Men jeg klarte ikke å slutte med tobakk og marihuana. Etter en stund flyttet jeg til et sted i nærheten av byen Karlsruhe. Der kom jeg i kontakt med et av Jehovas vitner, og han begynte å studere Bibelen med meg.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Jeg hadde lenge trodd at Bibelen var Guds Ord. Og etter at jeg hadde lest den bibelstudieboken jeg hadde fått, ble jeg overbevist om at Bibelen kan besvare alle de viktige spørsmålene i livet. Likevel gikk det en stund før jeg klarte å forandre på mine vaner. Til slutt tok jeg Bibelens råd i 2. Korinter 7:1 alvorlig, og jeg bestemte meg for å rense meg for «enhver besmittelse av kjød og ånd». Det innebar at jeg måtte slutte med marihuana og tobakk.

Jeg klarte å slutte å røyke marihuana nesten med det samme. Men det tok meg godt og vel seks måneder å slutte å røyke tobakk. En dag spurte den broren som studerte Bibelen med meg: «Hva er meningen med livet ditt?» Det fikk meg virkelig til å tenke over min avhengighet av tobakk. Jeg hadde prøvd å slutte å røyke mange ganger. Men nå bestemte jeg meg for å be før jeg skulle til å ta en sigarett, i stedet for å be Gud om tilgivelse etterpå. I 1993 satte jeg en dato da jeg skulle slutte. Med Jehovas hjelp har jeg ikke rørt en sigarett siden.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Nå som jeg har kvittet meg med min dyre og ødeleggende avhengighet av marihuana og tobakk, har jeg fått bedre helse. I dag har jeg det privilegium å tjene som frivillig arbeider ved Jehovas vitners avdelingskontor i Tyskland. Jeg er så glad for at jeg har lært å anvende Bibelens visdom i mitt liv! Det å få vite hva Bibelen lærer, har gitt mitt liv virkelig mening.

PROFIL

NAVN: TITUS SHANGADI

ALDER: 43

HJEMLAND: NAMIBIA

BAKGRUNN: VOLDELIG GJENGMEDLEM

MIN FORTID: Jeg vokste opp på landsbygda i regionen Ohangwena i det nordlige Namibia. Folk i min landsby ble slått og drept under den krigen som ble utkjempet i dette området i 1980-årene. En gutt ble ikke betraktet som mandig hvis han ikke kunne slåss og banke opp andre gutter. Derfor lærte jeg meg å slåss.

Da jeg gikk ut av skolen, drog jeg til havnebyen Swakopmund for å bo hos onkelen  min. I løpet av kort tid ble jeg med i en gjeng som bestod av opprørske unge menn. Vi drog ofte til steder i byen hvor svarte ikke var velkommen, for eksempel barer og hoteller, bare for å få i gang slåsskamper. Mange ganger sloss vi med sikkerhetsvakter og med politiet. Hver kveld utstyrte jeg meg med en skarp, lang kniv, eller en machete, for å være forberedt på å angripe enhver som stod i veien for meg.

En kveld kom vi i slagsmål med en rivaliserende gjeng, og jeg ble nesten drept. Et medlem av den andre gjengen kom innpå meg bakfra og skulle til å hogge hodet av meg da et medlem av min egen gjeng slo ham bevisstløs. Til tross for at jeg hadde vært døden nær, fortsatte volden å styre livet mitt. Hvis jeg begynte å krangle med noen, uansett om det var en mann eller en kvinne, var det alltid jeg som slo først.

HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Den første gangen jeg snakket med Jehovas vitner, leste en kvinne noen vers fra Salme 37 for meg, og hun sa at den bibelske boken Åpenbaringen inneholder andre vidunderlige løfter for framtiden. Men siden hun ikke sa hvor i denne boken det stod om disse løftene, fikk jeg tak i en bibel og leste hele Åpenbaringen samme kveld. Jeg satte stor pris på det jeg leste i Åpenbaringen 21:3, 4 om at ’døden ikke skal være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte’. Da vitnene kom tilbake, tok jeg imot tilbudet om et bibelstudium.

Det var veldig vanskelig å begynne å tenke og handle på en ny måte. Men jeg lærte av Apostlenes gjerninger 10:34, 35 at «Gud ikke er partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham». Jeg gjorde også alt jeg kunne for å følge veiledningen i Romerne 12:18: «Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.»

I tillegg til at jeg lærte å styre mitt temperament, måtte jeg også overvinne en sterk avhengighet av tobakk. Ofte bad jeg med tårer i øynene til Jehova om at han måtte hjelpe meg. Men til å begynne med gjorde jeg åpenbart tingene i feil rekkefølge, for jeg sa først at jeg nå skulle røyke min «siste» sigarett, og så bad jeg til Gud etterpå. Hun som ledet bibelstudiet med meg, hjalp meg til å forstå verdien av å be før jeg tok en sigarett. Det var også viktig at jeg holdt meg unna andre som røykte. Dessuten fulgte jeg rådet om å snakke med dem jeg jobbet sammen med, om hvor farlig det er å røyke. Dette hjalp virkelig, for det resulterte i at jeg ikke fikk flere sigaretter gratis – de andre på jobben som røykte, tilbød meg ikke lenger sigaretter.

Jeg klarte omsider å slutte å røyke og å bryte med min tidligere livsstil. Etter at jeg i seks måneder hadde satt meg inn i og fulgt Bibelens prinsipper, kunne jeg bli døpt som et av Jehovas vitner.

HVORDAN LIVET ER BEDRE NÅ: Jeg ble overbevist om at Jehovas vitner praktiserer den sanne religion da jeg så den kjærlighet de viste hverandre, uansett etnisk tilhørighet eller hudfarge. Allerede før jeg selv ble døpt som et vitne, ble jeg invitert hjem til en hvit bror i menigheten. Det var som en drøm. Jeg hadde aldri før satt meg fredelig ned sammen med en hvit mann, og i hvert fall ikke spist hjemme hos ham. Nå var jeg virkelig en del av et ekte internasjonalt brorskap.

Før prøvde sikkerhetsvakter og politiet å tvinge meg til å forandre min måte å tenke og handle på, men de lyktes ikke. Det er bare Bibelen som har hatt kraft til å få meg til å forandre personlighet og bli et lykkelig menneske.

[Uthevet tekst på side 29]

«Ofte bad jeg med tårer i øynene til Jehova om at han måtte hjelpe meg»