Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Vokt dere for fariseernes surdeig»

«Vokt dere for fariseernes surdeig»

 «Vokt dere for fariseernes surdeig»

Jesus advarte disiplene: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.» (Luk 12:1) En parallellberetning som gjengir disse ordene av Jesus, viser at det Jesus fordømte, var fariseernes «lære». – Matt 16:12.

Bibelen bruker noen ganger «surdeig» som symbol på forderv. Både fariseernes lære og deres holdning hadde utvilsomt en fordervende virkning på deres tilhørere. Hvorfor var fariseernes lære farlig?

1 Fariseerne var stolte og så på seg selv som mer rettferdige enn alminnelige mennesker, som de så ned på.

Jesus beskrev fariseernes selvrettferdighet i en av sine lignelser. Han sa: «Fariseeren stilte seg opp og begynte å be for seg selv med disse ord: ’Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker – utpressere, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller endog som denne skatteoppkreveren. Jeg faster to ganger i uken; jeg gir tiende av alt jeg erverver meg.’ Men skatteoppkreveren, som stod et stykke borte, ville ikke engang løfte sine øyne mot himmelen, men slo seg hele tiden for sitt bryst og sa: ’Gud, vær nådig mot meg, en synder.’» – Luk 18:11–13.

Jesus roste skatteoppkreverens ydmyke holdning ved å si: «Da denne gikk ned til sitt hjem, hadde han vist seg å være mer rettferdig enn [fariseeren]; for enhver som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyd.» (Luk 18:14) Selv om skatteoppkrevere hadde ord på seg for å være uærlige, gikk Jesus inn for å hjelpe de skatteoppkreverne som lyttet til ham. Minst to skatteoppkrevere – Matteus og Sakkeus – ble hans disipler.

Hva om vi tror at vi er bedre enn andre på grunn av våre medfødte evner, privilegier vi har i Jehovas organisasjon, eller feil og svakheter vi ser hos andre? Vi bør raskt avvise slike tanker, for Bibelen sier: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.» – 1. Kor 13:4–6, NO 2011.

Vi bør etterligne apostelen Paulus’ holdning. Etter at Paulus hadde nevnt at «Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere», sa han: «Av dem er jeg den fremste.» – 1. Tim 1:15.

Spørsmål til ettertanke:

Innrømmer jeg at jeg er en synder, og forstår jeg at det bare er på grunn av Jehovas ufortjente godhet at jeg kan bli frelst? Eller mener jeg at jeg har grunn til å føle at jeg er bedre enn andre, fordi jeg har tjent Jehova trofast i mange år, har privilegier i hans organisasjon eller har evner som andre ikke har?

  2 Fariseerne prøvde å imponere andre ved å gjøre gudfryktige gjerninger som andre kunne se. De ville bli sett opp til og ville ha smigrende titler.

Men Jesus advarte: «Alle de gjerninger de gjør, gjør de for å bli sett av mennesker; for de skriftstedskapslene som de går med som beskyttelsesmidler, gjør de brede, og frynsene på klærne sine gjør de store. De liker den mest fremtredende plassen ved aftensmåltidene og de fremste sitteplassene i synagogene og hilsenene på torgene og å bli kalt rabbi av folk.» (Matt 23:5–7) Jesus hadde stikk motsatt holdning. Selv om han var Guds fullkomne Sønn, var han ydmyk. Da en mann kalte ham «god», sa han: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.» (Mark 10:18) En annen gang vasket Jesus disiplenes føtter for å vise ved sitt eget eksempel at hans etterfølgere må være ydmyke. – Joh 13:1–15.

En sann kristen bør tjene sine trosfeller. (Gal 5:13) Det gjelder særlig dem som ønsker å kvalifisere seg til å bli tilsynsmenn i menigheten. Det er bra å ’trakte etter en stilling som tilsynsmann’, men motivet for det bør være et ønske om å hjelpe andre, ikke å oppnå prestisje eller makt. De som tjener som tilsynsmenn, må være ’ydmyke av hjerte’, slik Jesus var. – 1. Tim 3:1, 6; Matt 11:29.

Spørsmål til ettertanke:

Har jeg en tendens til å favorisere dem som har ansvar i menigheten, kanskje i håp om å få en fremtredende posisjon eller flere privilegier? Har jeg lett for å fokusere mest på sider ved tjenesten for Gud som ser ut til å gi anerkjennelse og ros? Gjør jeg ting for å framheve meg selv?

  3 Fariseernes regler og tradisjoner gjorde livet vanskelig for alminnelige mennesker som ønsket å holde Moseloven.

Moseloven fastsatte de generelle retningslinjene for hvordan israelittene skulle tilbe Jehova. Men den fortalte ikke til minste detalj hva de skulle eller ikke skulle gjøre. Den forbød for eksempel arbeid på sabbaten, men den definerte ikke eksakt hva som var arbeid, og hva som ikke var det. (2. Mos 20:10) Fariseerne prøvde å bøte på det de mente var mangler ved Moseloven, ved å føye til egne lover, definisjoner og tradisjoner. Jesus holdt Moseloven, selv om han ignorerte de vilkårlige reglene til fariseerne. (Matt 5:17, 18; 23:23) Han så lenger enn til Lovens bokstav. Han skjønte hva som var Lovens ånd, og at det var behov for barmhjertighet og medfølelse. Han var rimelig, også når disiplene skuffet ham. Den natten han ble arrestert, bad han for eksempel tre av apostlene inntrengende om å holde seg våkne, men de sovnet hver gang. Likevel sa Jesus forståelsesfullt: «Ånden er naturligvis ivrig, men kjødet er svakt.» – Mark 14:34–42.

Spørsmål til ettertanke:

Prøver jeg å komme med vilkårlige, stivbente regler eller å gjøre mine personlige meninger til en lov? Er de forventningene jeg har til andre, rimelige?

Tenk over kontrasten mellom Jesu lære og fariseernes lære. Ser du noen områder der du kan gjøre forbedringer? Hvorfor ikke da bestemme deg for å gjøre det?

[Bilde på side 28]

Fariseerne gikk med skriftstedskapsler. – Matt 23:2, 5

[Bilder på side 29]

I motsetning til de stolte fariseerne er ydmyke kristne eldste villige til å tjene andre

[Bilde på side 30]

Har du i likhet med Jesus rimelige forventninger til andre?