Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Se ikke på «de ting som er bak»

Se ikke på «de ting som er bak»

 Se ikke på «de ting som er bak»

«Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» – LUK 9:62.

HVA SVARER DU?

Hvorfor bør vi ’tenke på Lots hustru’?

Hvilke tre ting bør vi unngå å dvele ved?

Hvordan kan vi holde tritt med Jehovas organisasjon?

1. Hvilken advarsel kom Jesus med, og hvilket spørsmål oppstår?

«TENK på Lots hustru.» (Luk 17:32) Denne advarselen, som Jesus Kristus kom med for nesten 2000 år siden, er nå viktigere enn noen gang. Men hva mente Jesus med disse alvorlige ordene? Tilhørerne hans, som var jøder, trengte ikke noen nærmere forklaring. De visste hva som hadde skjedd med Lots hustru. Da hun og familien hennes flyktet fra Sodoma, var hun ulydig og så seg tilbake og ble derfor til en saltstøtte. – Les 1. Mosebok 19:17, 26.

2. Hva kan ha vært grunnen til at Lots hustru så seg tilbake, og hva førte hennes ulydighet til?

2 Men hvorfor så Lots hustru seg tilbake? Var hun nysgjerrig og ville se hva som skjedde? Snudde hun seg fordi hun tvilte eller manglet tro? Eller så hun lengselsfullt tilbake på alle de tingene hun hadde forlatt i Sodoma? (Luk 17:31) Uansett hva grunnen var, mistet hun livet på grunn av sin ulydighet. Tenk på det! Hun døde samme dag som de fordervede innbyggerne i Sodoma og Gomorra. Det er ikke rart at Jesus sa: «Tenk på Lots hustru»!

3. Hvordan understreket Jesus at vi ikke bør se oss tilbake?

3 Også vi lever i en tid da det er livsviktig at vi ikke ser oss tilbake – i overført betydning. Jesus understreket dette i det svaret han gav en mann som hadde spurt om han kunne gå hjem og si farvel til familien sin før han ble en disippel: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» (Luk 9:62) Var dette et strengt og urimelig svar? Nei, for Jesus visste at det mannen spurte om, bare var en unnskyldning han kom med for ikke å påta seg ansvar. Jesus omtalte slik nøling som det å se på «de ting som er bak». En  som pløyer, kan kanskje for et øyeblikk se på det som er bak ham, eller han kan legge ned plogen og snu seg helt rundt. I begge tilfeller blir han distrahert, og det kan gå ut over arbeidet hans.

4. Hva må vi fokusere på?

4 I stedet for å fokusere på fortiden, må vi konsentrere oss om framtiden. Dette kommer tydelig til uttrykk i Ordspråkene 4:25: «Dine øyne bør se rett fram, ja, dine egne strålende øyne bør se ufravendt rett fram for deg.»

5. Hvorfor bør vi ikke se på de ting som er bak?

5 Vi har god grunn til ikke å se på de ting som er bak: Vi lever i «de siste dager». (2. Tim 3:1) Snart kommer Jehova til å tilintetgjøre ikke bare to onde byer, men en hel verdensordning. Hva kan hjelpe oss til ikke å komme i samme situasjon som Lots hustru? Det første vi må gjøre, er å finne ut hva vi kan ha lett for å se tilbake på. (2. Kor 2:11) Vi skal nå ta for oss noen slike ting og se hvordan vi kan unngå å fokusere på dem.

DE GODE, GAMLE DAGER

6. Hvorfor kan vi ikke alltid stole på hukommelsen vår?

6 Én fare er å ha et forvrengt syn på de gode, gamle dager. Hukommelsen vår er ikke alltid til å stole på. Uten at vi er klar over det, kan vi komme til å bagatellisere de problemene vi hadde før, samtidig som vi overdriver de gode tingene, slik at vi føler at alt var mye bedre enn det egentlig var. Slike fordreide minner kan få oss til å lengte tilbake til de gode, gamle dager. Men Bibelen kommer med denne advarselen: «Si ikke: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er vis.» (Fork 7:10, NO 2011) Hvorfor er en slik tankegang så farlig?

7–9. (a) Hva skjedde med israelittene i Egypt? (b) Hvilke grunner til glede hadde israelittene? (c) Hvorfor begynte israelittene å klage og murre?

7 Tenk på det som skjedde med israelittene på Moses’ tid. Selv om israelittene til å begynne med ble betraktet som gjester i Egypt, ble forholdene annerledes etter Josefs tid. Egypterne satte da «oppsynsmenn for tvangsarbeid over dem for å undertrykke dem mens de bar sine byrder». (2. Mos 1:11) Guds folk ble til slutt utsatt for forsøk på folkemord da farao gav befaling om at alle nyfødte israelittiske gutter skulle drepes. (2. Mos 1:15, 16, 22) Vi skjønner godt at Jehova sa til Moses: «Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av dem som driver dem til arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider.» – 2. Mos 3:7.

8 Kan du forestille deg den enorme glede israelittene må ha følt da de som et fritt folk gikk ut av det landet de hadde vært slaver i? De hadde sett hvordan Jehova på en oppsiktsvekkende måte hadde vist sin makt ved å sende de ti plagene over den stolte farao og hans folk. (Les 2. Mosebok 6:1, 6, 7.) Til slutt lot egypterne israelittene forlate landet – de la faktisk et sterkt press på dem for at de skulle dra. Og de gav dem svært mye gull og sølv, ja, det kunne sies  at Guds folk «tok bytte fra egypterne». (2. Mos 12:33–36) Israelittene fikk enda en grunn til glede da de så at farao og hans hær ble tilintetgjort i Rødehavet. (2. Mos 14:30, 31) Så trosstyrkende det burde ha vært å oppleve alt dette!

9 Utrolig nok gikk det ikke lang tid før de samme menneskene, som var blitt utfridd på en mirakuløs måte, begynte å klage og murre. Hva klaget de over? Maten! De var blitt misfornøyde med det Jehova hadde gitt dem, og sa: «Å, som vi husker fisken som vi pleide å spise i Egypt for ingenting, agurkene og vannmelonene og purren og løken og hvitløken! Men nå er vår sjel uttørket. Våre øyne ser ikke noe annet enn mannaen.» (4. Mos 11:5, 6) Ja, de hadde fått et forvrengt syn på tingene – så forvrengt at de ville vende tilbake til Egypt, hvor de hadde vært slaver! (4. Mos 14:2–4) Israelittene så på de ting som var bak, og mistet Jehovas velvilje. – 4. Mos 11:10.

10. Hva kan vi lære av eksemplet med israelittene?

10 Hva kan vi lære av dette i dag? Når vi møter vanskeligheter, bør vi ikke tenke at alt var mye bedre før, kanskje til og med før vi ble kjent med sannheten. Selv om det ikke er galt å tenke på det vi har lært av tidligere hendelser, eller å sette pris på gode minner, må vi ha et likevektig, realistisk bilde av fortiden. Hvis vi ikke har det, kan vi bli enda mer misfornøyde, og få et ønske om å vende tilbake til vår tidligere levemåte. – Les 2. Peter 2:20–22.

TING MAN HAR GITT AVKALL PÅ

11. Hva tenker noen om det de har gitt avkall på?

11 Det er dessverre slik at enkelte ser tilbake på ofre de har brakt, og tenker på de mulighetene de derved lot gå fra seg. Kanskje du hadde mulighet til å ta høyere utdannelse, få en god stilling eller tjene mange penger, men valgte bort alt dette. Mange av våre brødre og søstre har gitt avkall på godt betalte jobber i næringslivet, i underholdningsbransjen, på universiteter og i idrettsverdenen. Nå har tiden gått, og enden har ennå ikke kommet. Drømmer du om hva som kunne ha skjedd hvis du ikke hadde brakt disse ofrene?

12. Hvordan så Paulus på det han hadde gitt avkall på?

12 Apostelen Paulus gav avkall på mye for å bli en etterfølger av Kristus. (Fil 3:4–6) Hvordan så han på det han hadde lagt bak seg? Han sier: «De ting som var vinning for meg, dem har jeg betraktet som tap på grunn av Kristus.» Hvorfor? Han fortsetter: «Ja, for den saks skyld betrakter jeg virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» * (Fil 3:7, 8) Man er selvfølgelig ikke lei seg når man har kvittet  seg med avfall. Og Paulus angret ikke på at han hadde gitt avkall på de mulighetene han hadde i verden. Han følte ikke lenger at slike ting hadde noen verdi.

13, 14. Hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel?

13 Hva kan hjelpe oss hvis vi begynner å spekulere over muligheter vi lot gå fra oss? Følg Paulus’ eksempel. Hvordan? Se verdien i det du har nå. Du har et godt forhold til Jehova, og han betrakter deg som en trofast tjener for ham. (Hebr 6:10) Finnes det noen materielle ting denne verden kan tilby, som kan måle seg med de åndelige velsignelsene vi erfarer nå og vil få oppleve i framtiden? – Les Markus 10:28–30.

14 Paulus nevner så noe som kan hjelpe oss til å fortsette å tjene Jehova trofast. Han sier: «Jeg glemmer de ting som er bak, og strekker meg framover mot de ting som er foran.» (Fil 3:13) Legg merke til at Paulus nevner to momenter, som begge er nødvendige. For det første må vi glemme det som ligger bak oss, i den forstand at vi ikke må kaste bort verdifull tid og energi på å tenke overdrevent mye på slike ting. For det andre må vi, i likhet med en løper like før målstreken, strekke oss framover og fokusere på det som ligger foran oss.

15. Hvorfor bør vi meditere over hva vi kan lære av trofaste tjenere for Gud?

15 Noe som kan motivere oss ytterligere til å fortsette å gå framover i stedet for å se på de ting som er bak, er å meditere over hva vi kan lære av trofaste tjenere for Gud, enten fra fortiden eller fra vår tid. Hvis for eksempel Abraham og Sara hadde fortsatt å tenke på Ur, «ville de hatt anledning til å vende tilbake». (Hebr 11:13–15) Men de vendte ikke tilbake. Da Moses første gang drog ut av Egypt, gav han avkall på mye mer enn det de andre israelittene senere gav avkall på. Likevel står det ikke noe sted at han lengtet tilbake til disse tingene. Bibelen sier tvert imot at «han anså Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så ufravendt fram til utbetalingen av lønnen». – Hebr 11:26.

UBEHAGELIGE ERFARINGER

16. Hvordan kan tidligere erfaringer påvirke oss?

16 Ikke alt vi har opplevd, gir gode minner. Kanskje vi føler oss langt nede når vi tenker på synder eller feil vi har begått tidligere. (Sal 51:3) Vi kan kanskje fremdeles kjenne et stikk når vi tenker på streng veiledning vi har fått. (Hebr 12:11) Kanskje vi en gang ble urettferdig behandlet, eller mener at vi ble urettferdig behandlet, og ikke klarer å la være å tenke på det. (Sal 55:2) Hvordan kan vi forhindre at slike erfaringer får oss til å fokusere på de ting som er bak? La oss se på tre eksempler.

17. (a) Hvorfor beskrev Paulus seg selv som «en mann som er mindre enn den minste av alle hellige»? (b) Hva hjalp Paulus til ikke å bli overmannet av negative tanker?

17 Tidligere feil. Paulus beskrev seg  selv som «en mann som er mindre enn den minste av alle hellige». (Ef 3:8) Hvorfor følte han det slik? Han sa: «Fordi jeg har forfulgt Guds menighet.» (1. Kor 15:9) Kan du forestille deg hvordan Paulus må ha følt seg når han traff noen av dem han tidligere hadde forfulgt? I stedet for å bli overmannet av disse negative tankene fokuserte Paulus på den ufortjente godhet han var blitt vist. (1. Tim 1:12–16) Den takknemlighet han følte, motiverte ham til å stå på i tjenesten. Da Paulus sa at han ville glemme de ting som var bak, tenkte han blant annet på sin tidligere, syndige livsførsel. Hvis vi også fokuserer på den barmhjertighet Jehova har vist oss, vil vi ikke bli tappet for krefter fordi vi unødig bekymrer oss for tidligere hendelser som vi ikke kan gjøre noe med. Vi kan heller bruke kreftene våre i tjenesten for Jehova.

18. (a) Hva kan skje hvis vi har et negativt syn på veiledning vi har fått? (b) Hvordan kan vi følge Salomos råd om å ta imot veiledning?

18 Veiledning som har gått hardt inn på oss. Det kan være at vi tenker tilbake på veiledning vi har fått, med en viss bitterhet. Dette kan være smertefullt, og det kan også svekke oss og få oss til å gi opp. (Hebr 12:5) Enten vi ’ringeakter’ veiledningen, fordi vi avviser den, eller vi ’gir opp’ etter å ha godtatt den, er resultatet det samme – vi lar ikke veiledningen hjelpe oss og foredle oss. Det er mye bedre å følge Salomos råd: «Grip fatt i tukten; slipp den ikke. Vern om den, for den er ditt liv.» (Ordsp 4:13) I likhet med en bilfører som følger veiskilt, bør vi merke oss veiledning, anvende den og bevege oss framover. – Ordsp 4:26, 27; les Hebreerne 12:12, 13.

19. Hvordan kan vi etterligne Habakkuks og Jeremias tro?

19 Opplevelsen av å ha blitt urettferdig behandlet. Vi kan kanskje noen ganger føle det samme som profeten Habakkuk, som ropte til Jehova om rettferdighet. Han forstod ikke hvorfor Jehova tillot urettferdighet. (Hab 1:2, 3) Det er svært viktig at vi etterligner Habakkuks tro. Han sa: «Jeg for min del [vil] likevel juble i Jehova; jeg vil glede meg i min frelses Gud.» (Hab 3:18) Hvis vi i likhet med Jeremia er «innstilt på å vente» og har full tillit til Jehova, rettferdighetens Gud, kan vi være sikre på at alt vil bli ordnet opp i når tiden er inne. – Klag 3:19–24.

20. Hvordan kan vi vise at vi ’tenker på Lots hustru’?

20 Vi lever i en spennende tid. Det skjer fantastiske ting, og vi har mer i vente. Måtte hver og én av oss holde tritt med Jehovas organisasjon. La oss følge Bibelens råd om å se framover og ikke se på de ting som er bak. Da viser vi at vi husker Jesu ord: «Tenk på Lots hustru»!

[Fotnote]

^ avsn. 12 Det ordet på grunnspråket som her er oversatt med «avfall», kan også bety det som «er kastet til hundene», «møkk», «ekskrementer». En bibelkommentator sier at Paulus’ bruk av dette ordet betegner det å «vende seg resolutt bort fra noe verdiløst og motbydelig som man ikke vil ha noe mer å gjøre med».

[Studiespørsmål]