Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Trofaste i gammel tid – ledet av Guds ånd

Trofaste i gammel tid – ledet av Guds ånd

 Trofaste i gammel tid – ledet av Guds ånd

«Den Suverene Herre Jehova selv [har] sendt meg, sammen med sin ånd.» – JES 48:16.

1, 2. Hva er nødvendig for at vi skal kunne vise tro, og hvordan kan de trofaste i gammel tid være til oppmuntring for oss?

HELT siden Abels tid har det levd mange som har hatt en sterk tro. Men likevel er det slik at «ikke alle har tro». (2. Tess 3:2) Så hvorfor er det noen som har tro, og hva er det som gjør at de bevarer troen? Troen kommer i stor grad av det en hører fra Guds Ord. (Rom 10:17) Og tro er et trekk ved Guds hellige ånds frukt. (Gal 5:22, 23) For å vise tro trenger vi derfor den hellige ånd.

2 De troens menn og kvinner som vi leser om i Bibelen, ble ikke født med tro. Troen kom ikke av seg selv. De var mennesker «med de samme følelser som vi». (Jak 5:17) De visste hva tvil, usikkerhet og svakheter var, men de «ble gjort sterke» ved Guds ånd, slik at de kunne utholde vanskeligheter. (Hebr 11:34) Når vi i dag tenker på hvordan Guds ånd virket på dem, blir vi oppmuntret til å fortsette å tjene Gud i tro, nå som vi lever i en tid da så mange ting kan svekke vår tro.

Guds ånd hjalp Moses

3–5. (a) Hvordan vet vi at Moses fikk hjelp av den hellige ånd? (b) Hva lærer Moses’ eksempel oss om hvordan Jehova gir av sin ånd?

3 I 1513 fvt. ble det nedskrevet at Moses var «den mest saktmodige» av alle mennesker som levde på jorden. (4. Mos 12:3) Denne ydmyke mannen ble betrodd et enormt ansvar i nasjonen Israel. Guds ånd satte Moses i stand til å profetere, dømme, skrive, utføre mirakler og lede Guds folk. (Les Jesaja 63:11–14.) Men på ett tidspunkt gav Moses uttrykk for at ansvaret rett og slett ble for tungt. (4. Mos 11:14, 15) Så Jehova tok «noe av den ånd» som var over Moses, og la den på 70 andre for at de skulle hjelpe Moses med å bære arbeidsbyrden. (4. Mos 11:16, 17) Selv om det virket som om byrden var for tung for Moses, hadde han i virkeligheten ikke båret den alene, og det skulle heller ikke de 70 som var utnevnt til å hjelpe ham, gjøre.

4 Moses hadde fått tilstrekkelig av den hellige ånd til at han kunne utføre oppgaven. Og etter at det var blitt gjort forandringer, hadde han fremdeles all den ånd han trengte. Han hadde ikke for lite, og de 70 eldste hadde ikke for mye. Jehova gir oss av sin ånd i samsvar med våre behov og våre omstendigheter. «Han gir ikke ånden etter mål», men han gir ’av sin fylde’. – Joh 1:16; 3:34.

5 Gjennomgår du prøvelser? Får du stadig flere tidkrevende oppgaver? Strever du med å dekke familiens åndelige og fysiske behov, samtidig som utgiftene øker eller du er bekymret for helsen? Har du stort ansvar i menigheten? Ha tillit til at Jehova, ved hjelp av sin hellige ånd, kan gi deg den styrke du trenger i en hvilken som helst situasjon. – Rom 15:13.

Den hellige ånd gjorde Besalel kvalifisert

6–8. (a) Hva ble Besalel og Oholiab i stand til å gjøre med Guds ånds hjelp? (b) Hva er det som viser at Besalel og Oholiab ble ledet av Guds ånd? (c) Hvorfor er det Besalel erfarte, spesielt oppmuntrende?

6 Eksemplet med Besalel, som levde samtidig med Moses, forteller mye om den måten  Guds ånd kan virke på. (Les 2. Mosebok 35:30–35.) Besalel ble utnevnt til å ta ledelsen i å lage ting til tabernaklet. Var han håndverker før dette enorme prosjektet? Det kan være, men det siste arbeidet han hadde før dette, var mest sannsynlig å lage teglstein for egypterne. (2. Mos 1:13, 14) Så hvordan skulle Besalel klare å utføre denne vanskelige oppgaven? Jehova «begynte å fylle ham med [sin] ånd når det [gjaldt] visdom, forstand og kunnskap og dyktighet i all slags kunsthåndverk og til å utforme ting . . . og kunstferdige gjenstander av alle slag». Uansett hvilke medfødte evner Besalel kan ha hatt, ble de forbedret av den hellige ånd. Det samme gjaldt Oholiab. Både Besalel og Oholiab må ha lært mye, for de utførte ikke bare sine egne oppgaver, men lærte også opp andre. Ja, Gud inngav dem i hjertet å undervise.

7 Noe annet som viser at Besalel og Oholiab ble ledet av Guds ånd, er at det de laget, var usedvanlig holdbart. Ja, det var fremdeles i bruk omkring 500 år senere. (2. Krøn 1:2–6) I motsetning til dagens produsenter ønsket ikke Besalel og Oholiab å sette signaturen sin på det de laget. All ære gikk til Jehova. – 2. Mos 36:1, 2.

8 I dag blir noen av oss stilt overfor overveldende oppgaver som krever spesielle ferdigheter. Det kan dreie seg om byggearbeid, trykkerivirksomhet, organisering av stevner og nødhjelp og det å oppsøke leger og sykehuspersonale for å redegjøre for vårt bibelske standpunkt når det gjelder bruk av blod. Noen ganger er det faglærte som tar seg av dette, men som oftest blir arbeidet utført av frivillige som ikke har så mye erfaring på området. Guds ånd gjør at de lykkes. Har du vegret deg for å påta deg en oppgave i tjenesten for Jehova fordi du har følt at andre var bedre kvalifisert enn deg? Husk at Jehovas ånd kan gi deg større kunnskap og forbedre dine evner og hjelpe deg til å utføre et hvilket som helst oppdrag Jehova gir deg.

Den hellige ånd hjalp Josva til å ha framgang

9. Hvilken situasjon kom israelittene opp i etter utgangen av Egypt, og hvilket spørsmål oppstod?

9 Guds ånd ledet også en som levde samtidig med Moses og Besalel. Kort tid etter utgangen av Egypt rettet amalekittene et uprovosert angrep mot Guds folk. Israelittene manglet erfaring i krigføring, men nå måtte de som et fritt folk utkjempe sitt første slag. (2. Mos 13:17; 17:8) Noen måtte lede kampstyrken. Hvem skulle det være?

10. Hva var grunnen til at israelittene seiret under Josvas ledelse?

10 Josva ble valgt. Men hva visste Josva om krigføring? Som slave hadde han kanskje laget teglstein, og i ødemarken hadde han sanket manna. Josvas farfar, Elisjama, var riktignok høvding for Efraims stamme og var sannsynligvis leder for en avdeling som bestod av tre av Israels stammer – 108 100 mann. (4. Mos 2:18, 24; 1. Krøn 7:26, 27) Men det var ikke Elisjama eller hans sønn Nun som Jehova sa at Moses skulle velge. Nei, det var Josva som ble valgt til å lede kampstyrken og slå fienden. Slaget pågikk nesten en hel dag. Josva viste ubetinget lydighet og lot seg lede av Guds hellige ånd, og Israel vant slaget. – 2. Mos 17:9–13.

11. Hvordan kan vi i likhet med Josva utføre vår hellige tjeneste på en god måte?

11 Senere ble Josva, som var «full av visdoms ånd», den som etterfulgte Moses. (5. Mos 34:9) Den hellige ånd satte ikke Josva i stand til å profetere eller utføre mirakler, slik den hadde gjort i Moses’ tilfelle. Men den satte ham i stand til å lede Israel i det felttoget som førte til at Kanaans land ble erobret. Det kan være at vi i dag føler oss uerfarne eller ikke kvalifisert til å utføre visse deler av vår hellige tjeneste. Men i  likhet med Josva kan vi være sikker på at vi kan lykkes hvis vi er nøye med å følge veiledningen fra Jehova. – Jos 1:7–9.

«Jehovas ånd innhyllet Gideon»

12–14. (a) Hva viser det at 300 mann kunne beseire den overlegne midjanittiske hæren? (b) Hvordan styrket Jehova Gideons tro? (c) Hvilken hjelp gir Jehova oss i dag?

12 Etter at Josva var død, fortsatte Jehova å vise hvordan han har makt til å styrke sine trofaste tjenere. Dommernes bok er full av beretninger om mennesker som «ble gjort sterke etter å ha vært svake». (Hebr 11:34) Gud brukte sin hellige ånd til å drive Gideon til å kjempe for sitt folk. (Dom 6:34) Den hæren Gideon mønstret, var mye mindre enn den midjanittiske styrken – bare en fjerdedel så stor. Men i Jehovas øyne var den lille israelittiske hæren altfor stor. To ganger gav han Gideon befaling om å redusere den, helt til forholdstallet mellom de israelittiske krigerne og fienden var 1 til 450. (Dom 7:2–8; 8:10) Dette var et forholdstall som hadde Jehovas godkjennelse. Hvis israelittene vant en overlegen seier, var det ingen som kunne si at det skyldtes menneskers innsats eller visdom.

13 Gideon og hans menn var nesten rede. Hvis du hadde vært med i denne lille hæren, ville du da ha følt deg trygg når du visste at de som var redde og uoppmerksomme, ikke var blant dere lenger? Eller ville du ha blitt litt redd ved tanken på hvordan det skulle gå? Vi kan være sikker på at Gideon stolte på Jehova. Han gjorde det han hadde fått befaling om å gjøre! (Les Dommerne 7:9–14.) Jehova klandret ikke Gideon for at han hadde bedt om et tegn som bevis for at han hadde hans støtte. (Dom 6:36–40) I stedet styrket han Gideons tro.

14 Jehova har ubegrenset makt til å frelse. Han kan utfri sitt folk av enhver vanskelig situasjon, og han kan til og med gjøre det ved å bruke noen som virker svake og hjelpeløse. Noen ganger kan vi føle at vi er i mindretall, eller at vi er i en fortvilt situasjon. Vi forventer ikke å få en mirakuløs forsikring, slik Gideon fikk, men vi kan få mye veiledning og oppmuntring gjennom Guds Ord og i menigheten, som blir ledet av Guds ånd. (Rom 8:31, 32) Jehovas kjærlige løfter styrker vår tro og overbeviser oss om at han virkelig er vår Hjelper!

«Jehovas ånd kom nå over Jefta»

15, 16. Hvorfor var Jeftas datter så selvoppofrende, og hvordan er det oppmuntrende for foreldre i dag?

15 La oss se på et annet eksempel. Da israelittene måtte møte ammonittene i kamp, kom «Jehovas ånd . . . over Jefta». Jefta, som var oppsatt på seier til Jehovas pris, avla et løfte som skulle vise seg å koste ham dyrt. Han lovte at hvis Jehova gav Ammon i hans hånd, skulle den første som kom ut av døren når han kom hjem, tilhøre Jehova. Da Jefta kom hjem etter seieren over Ammon, skyndte datteren hans seg ut for å møte ham. (Dom 11:29–31, 34) Kom dette som en overraskelse på Jefta? Sannsynligvis ikke, for da han avla løftet, visste han at datteren, hans eneste barn, kunne være den som kom ut. Han oppfylte løftet ved å vie datteren sin til spesiell tjeneste ved Jehovas helligdom i Sjilo. Som en lojal tilbeder av Jehova ønsket Jeftas datter at hennes fars løfte skulle oppfylles. (Les Dommerne 11:36.) Jehovas ånd gav begge to den styrke de trengte.

16 Hvordan var Jeftas datter blitt så selvoppofrende? Det at hun hadde sett farens nidkjærhet og gudhengivenhet, var uten tvil noe som hadde styrket hennes tro. Dere foreldre, husk at barna deres legger merke til  hva slags eksempler dere er. De avgjørelsene dere treffer, viser at dere tror det dere sier. Barna deres lytter til deres inderlige bønner og deres virkningsfulle undervisning og ser alle de anstrengelsene dere gjør dere for å tjene Jehova av et helt hjerte. Når de gjør det, vil de etter hvert sannsynligvis få et sterkt ønske om å tjene Jehova. Det vil være til stor glede for dere foreldre.

«Jehovas ånd begynte å virke på» Samson

17. Hva gjorde Samson ved hjelp av Guds ånd?

17 La oss se på enda et eksempel. Bibelen sier at da Israel var underlagt filisterne, «begynte Jehovas ånd å drive» Samson til å utfri Israel. (Dom 13:24, 25) Samson fikk styrke til å utføre utrolige og enestående kraftprestasjoner. Da filisterne overtalte noen israelitter til å fange Samson, begynte «Jehovas ånd . . . å virke på ham, og reipene som var om armene hans, ble som lintråder som er blitt svidd i ild, slik at båndene smeltet av hendene hans». (Dom 15:14) Selv om Samson senere ble fysisk svak på grunn av sin egen dårlige dømmekraft, ble han gjort sterk «ved tro». (Hebr 11:32–34; Dom 16:18–21, 28–30) Jehovas ånd virket på Samson på en helt spesiell måte på grunn av usedvanlige omstendigheter. Men disse historiske hendelsene kan likevel være til stor oppmuntring for oss. Hvordan?

18, 19. (a) Hvilken forsikring får vi i beretningen om Samson? (b) Hvordan har de trofaste eksemplene i denne artikkelen vært til hjelp for deg?

18 Vi stoler på den samme ånd som den Samson stolte på. Vi gjør det når vi utfører det arbeidet Jesus gav sine etterfølgere å utføre, nemlig «å forkynne . . . og å avlegge et grundig vitnesbyrd». (Apg 10:42) Dette oppdraget krever ferdigheter som kanskje ikke faller naturlig for oss. Så glad vi da kan være for at Jehova bruker sin ånd for å sette oss i stand til å utføre alle de forskjellige oppgavene som han har betrodd oss! Når vi utfører oppdraget vårt, kan vi derfor si som profeten Jesaja: «Den Suverene Herre Jehova selv [har]  sendt meg, sammen med sin ånd.» (Jes 48:16) Vi går inn for arbeidet av hele vår sjel, i forvissning om at Jehova vil forbedre våre evner og ferdigheter, akkurat som han gjorde i tilfellet med Moses, Besalel og Josva. Vi tar opp «åndens sverd, det vil si Guds ord», i tillit til at Jehova vil gi oss kraft og styrke, slik han gjorde i tilfellet med Gideon, Jefta og Samson. (Ef 6:17, 18) Når vi støtter oss til Jehova for å få hjelp til å overvinne hindringer, kan vi bli like sterke åndelig sett som Samson var sterk fysisk sett.

19 Det er tydelig at Jehova velsigner dem som tar et modig standpunkt for den sanne tilbedelse. Når vi reagerer positivt på Guds hellige ånds virksomhet, blir vi styrket i troen. Det vil derfor være oppmuntrende å se nærmere på noen av de spennende begivenhetene som det står om i De kristne greske skrifter. De vil vise hvordan Jehovas ånd virket på hans trofaste tjenere i det første århundre, både før og etter pinsedagen i år 33. Disse beretningene skal vi drøfte i den neste artikkelen.

Hvorfor blir du oppmuntret av å vite hvordan Guds ånd virket på . . .

• Moses?

• Besalel?

• Josva?

• Gideon?

• Jefta?

• Samson?

[Studiespørsmål]

[Uthevet tekst på side 22]

Guds ånd kan gjøre oss like sterke åndelig sett som Samson var sterk fysisk sett

[Bilde på side 21]

Det at dere foreldre er gode eksempler, vil hjelpe barna deres til å tjene Jehova