Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Kan du etterligne Pinehas når du møter utfordringer?

Kan du etterligne Pinehas når du møter utfordringer?

 Kan du etterligne Pinehas når du møter utfordringer?

DET er et stort privilegium å tjene som eldste. Guds Ord legger imidlertid ikke skjul på at de eldste vil møte utfordringer. Noen ganger må de ’dømme for Jehova’ når noen har gjort noe galt. (2. Krøn 19:6) Det kan også hende at en tilsynsmann får en oppgave som han ikke føler seg kompetent til. Moses følte det slik, og han spurte ydmykt i forbindelse med et oppdrag han fikk: «Hvem er jeg, siden jeg skulle gå til farao?» – 2. Mos 3:11.

Bibelen – som er skrevet under innflytelse av den hellige ånd, den virksomme kraft som også utnevner eldste – forteller om tilsynsmenn som taklet utfordringer på en god måte. Pinehas var en av dem. Han var Eleasars sønn og Arons sønnesønn, så han skulle med tiden bli øversteprest. Tre ting som skjedde i livet hans, viser hvor viktig det er at de eldste er modige, viser innsikt og stoler på Jehova når de møter utfordringer.

’Han reiste seg straks’

Pinehas var en ung mann da israelittene hadde slått leir på Moabs sletter. Bibelen sier: «Folket begynte da å ha umoralske forbindelser med Moabs døtre. Og . . . folket begynte å spise og bøye seg for deres guder.» (4. Mos 25:1, 2) Jehova slo overtrederne med en dødbringende plage. Kan du forestille deg hva Pinehas må ha følt da han fikk høre hva folket hadde gjort, og så hva det førte til?

«Men se», sier beretningen videre, «en mann av Israels sønner kom, og han førte inn blant sine brødre en midjanittisk kvinne for øynene på Moses og for øynene på hele forsamlingen av Israels sønner mens de gråt ved inngangen til møteteltet.» (4. Mos 25:6) Hva ville presten Pinehas gjøre? Han var forholdsvis ung, og den mannen som kom, var en høvding, en som tok ledelsen i tilbedelsen blant folket. – 4. Mos 25:1.

Pinehas fryktet Jehova, ikke mennesker. Da han så de to som kom inn i leiren, tok han straks en lanse i hånden og gikk etter mannen inn i teltet og gjennomboret dem begge. Hva syntes Jehova om at Pinehas var så modig og besluttsom? Han stanset plagen umiddelbart og belønnet Pinehas med en pakt om at prestedømmet skulle forbli i hans ætt «til uavgrenset tid». – 4. Mos 25:7–13.

Kristne eldste i dag tyr selvsagt ikke til vold. Men i likhet med Pinehas må de være rede til å handle modig og besluttsomt. Tenk på en eldste som heter Guilherme. Han hadde vært eldste i bare noen måneder da han ble bedt om å være med i et domsutvalg. Saken gjaldt blant annet en eldste som hadde hjulpet Guilherme da han var yngre. «Jeg syntes at det var en veldig ubehagelig situasjon», sier han. «Jeg hadde vanskelig for å sove om natten. Jeg tenkte om og om igjen på hvordan jeg skulle håndtere situasjonen uten å la følelsene mine svekke mitt åndelige syn. Jeg bad  i mange dager, og jeg undersøkte bibelske publikasjoner nøye.» Det hjalp ham til å få det mot han trengte for å håndtere situasjonen og gi åndelig hjelp til den broren som hadde syndet. – 1. Tim 4:11, 12.

Når de eldste opptrer modig og besluttsomt de gangene det er behov for det i menigheten, er de gode eksempler når det gjelder tro og lojalitet. De andre i menigheten må selvfølgelig også være modige og si ifra hvis de har fått vite at noen har gjort noe alvorlig galt. Og det krever lojalitet å slutte å omgås en venn eller en slektning som er blitt ekskludert. – 1. Kor 5:11–13.

Innsikt avverger en krise

Det mot Pinehas viste, hadde ikke noe med ungdommelig overmot å gjøre. Legg merke til hvordan han viste innsikt, eller handlet klokt og forsiktig, en gang da han mottok en annen rapport. Rubenittene og gadittene og halve Manasse stamme hadde bygd et alter i nærheten av Jordan-elven. De andre israelittene mente at alteret var satt opp med tanke på falsk tilbedelse og gjorde seg klar til å dra opp på et felttog mot dem. – Jos 22:11, 12.

Hvordan reagerte Pinehas? Han og de israelittiske høvdingene drog av gårde til dem som hadde bygd alteret, og drøftet saken med dem på en god og klok måte. De stammene som beskyldningen var rettet mot, forklarte at alteret i virkeligheten var bygd for at det skulle være et vitne om deres trofasthet i «tjenesten for Jehova». På den måten ble en krise avverget. – Jos 22:13–34.

Hvis vi hører noe negativt om en trosfelle eller noen kommer med en anklage mot ham, bør vi etterligne Pinehas. Innsikt vil hindre oss i å ta anstøt av det andre sier, eller å fortelle andre om negative ting vi har lagt merke til hos våre brødre. – Ordsp 19:11.

Hvordan kan innsikt hjelpe de eldste til å etterligne Pinehas? Jaime, som har vært eldste i over ti år, sier: «Når en forkynner begynner å snakke om en uoverensstemmelse han har med en annen, ber jeg en kort bønn til Jehova om å hjelpe meg til ikke å ta parti, men heller gi bibelsk veiledning. En gang kom en søster til meg med et personlig problem. Det gjaldt den måten en ansvarlig bror i en annen menighet hadde behandlet henne på. Siden den broren var en god venn av meg, hadde det vært lett for meg å snakke med ham. Men i stedet drøftet søsteren og jeg flere bibelske prinsipper. Hun gikk med på å snakke med broren på egen hånd. (Matt 5:23, 24) Freden ble ikke gjenopprettet med én gang, så jeg oppfordret henne til å tenke over noen andre bibelske prinsipper. Hun bestemte seg for å legge problemet fram for Jehova i bønn en gang til og virkelig gå inn for å tilgi.»

Hva førte dette til? Jaime forteller: «Flere måneder senere kom søsteren bort til meg.  Hun fortalte at broren med tiden angret på det han hadde sagt. Han gjorde en feltavtale med henne og gav uttrykk for at han satte pris på henne. Saken var løst. Kunne den ha blitt løst på en bedre måte hvis jeg, som kunne ha virket partisk, var blitt involvert?» Bibelen kommer med dette rådet: «Gå ikke forhastet av sted for å føre en rettssak.» (Ordsp 25:8) En innsiktsfull eldste gjør klokt i å oppfordre en kristen som har en uoverensstemmelse med en annen, til å anvende Bibelens prinsipper for å fremme og oppnå fred.

Han spurte Jehova

Pinehas hadde det privilegium å tjene som prest for Guds utvalgte folk. Som nevnt var han usedvanlig modig og innsiktsfull allerede da han var forholdsvis ung. Men grunnen til at han taklet utfordringer på en så god måte, var at han stolte på Jehova.

Etter en tragisk hendelse der medhustruen til en levitt ble voldtatt og drept av mennene i Gibea, i Benjamin stammes område, drog de andre stammene ut for å føre krig mot benjaminittene. (Dom 20:1–11) De bad Jehova om hjelp før de drog ut i striden, men to ganger ble de slått og mistet mange menn. (Dom 20:14–25) Tenkte de da at bønnene deres var nytteløse? Ville Jehova egentlig at de skulle gjøre noe med den uretten som var blitt begått?

Pinehas trådte fram på skueplassen igjen. Han var nå Israels øversteprest, og han hadde en urokkelig tillit til Jehova. «Skal jeg enda en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins sønner, eller skal jeg slutte?» bad han. Jehova svarte ved å gi benjaminittene i Israels hånd, og Gibea ble brent ned til grunnen. – Dom 20:27–48.

Hva kan vi lære av dette? Selv om de eldste gjør seg store anstrengelser og ber om Guds hjelp, hender det at noen av problemene i menigheten vedvarer. Hvis det skjer, bør de eldste huske det Jesus sa: «Fortsett å be, og det skal bli gitt dere; fortsett å lete, og dere skal finne; fortsett å banke på, og det skal bli lukket opp for dere.» (Luk 11:9) Selv om det kan virke som om Jehova venter med å besvare en bønn, kan de eldste være sikker på at han vil bønnhøre dem når hans tid er inne.

En menighet i Irland hadde for eksempel stort behov for en Rikets sal, men representanten for de lokale bygningsmyndighetene var ikke villig til å hjelpe brødrene. Han hadde innvendinger mot alle de byggeforslagene som gjaldt den tomten de ønsket å bygge på. Det så ut til at den eneste andre personen de kunne henvende seg til for å få godkjent forslagene, var den som var ansvarlig for byggesaker for hele landet. Ville det hjelpe å be til Jehova i denne situasjonen, slik det gjorde på Pinehas’ tid?

 En av de eldste sa: «Etter at vi hadde bedt mye til Jehova, drog vi til det nasjonale kontoret for byggesaker. Jeg fikk beskjed om at det sannsynligvis ikke var mulig å treffe sjefen før om mange uker. Men vi klarte å få et femminutters møte med ham. Da han hadde sett de nye tegningene, gav han oss umiddelbart tillatelse til å arbeide videre, og fra da av var representanten for de lokale bygningsmyndighetene svært imøtekommende og villig til å hjelpe oss. Den hendelsen viste tydelig hvor viktig bønn er.» Ja, når de eldste ber oppriktige bønner og stoler på Jehova, vil han bønnhøre dem.

Pinehas hadde et stort ansvar i det gamle Israel, men han klarte å takle utfordringer på en god måte fordi han var modig, viste innsikt og stolte på Jehova. Og det at han iherdig tok seg av Guds menighet, gjorde at han ble godkjent av Jehova. Omkring 1000 år senere ble Esra inspirert til å skrive: «Det var Pinehas, Eleasars sønn, som var leder for dem tidligere. Jehova var med ham.» (1. Krøn 9:20) Måtte det samme kunne sies om alle dem som tar ledelsen blant Guds folk i dag, ja om alle de kristne som tjener Gud lojalt.