Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere»

«Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere»

 «Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere»

«Ha aktelse for dem som arbeider hardt blant dere og presiderer blant dere i Herren og formaner dere.» – 1. TESS 5:12.

1, 2. (a) Hvordan var situasjonen i Tessalonika da Paulus skrev sitt første brev til menigheten der? (b) Hvilken oppfordring kom Paulus med til tessalonikerne?

FORESTILL deg at du tilhører menigheten i Tessalonika i det første århundre, en av de første menighetene i Europa. Apostelen Paulus har tilbrakt mye tid der for å bygge opp brødrene. Han har kanskje utnevnt eldste til å ta ledelsen, slik han har gjort i andre menigheter. (Apg 14:23) Men etter at menigheten er blitt opprettet, danner jødene en pøbelflokk for å jage Paulus og Silas ut av byen. De kristne som er igjen i Tessalonika, føler seg kanskje forlatt; kanskje de til og med er redde.

2 Da Paulus må dra fra Tessalonika, er han forståelig nok bekymret for den nyopprettede menigheten. Han prøver å reise tilbake, men ’Satan hindrer’ ham. Så han sender Timoteus for å oppmuntre menigheten. (1. Tess 2:18; 3:2) Da Timoteus kommer med en god rapport, blir Paulus motivert til å skrive et brev til tessalonikerne. Han oppfordrer dem blant annet til å «ha aktelse for dem som arbeider hardt blant [dem]». – Les 1. Tessaloniker 5:12, 13.

3. Hvilke grunner hadde de kristne i Tessalonika til å vise de eldste mer enn vanlig omtanke?

3 De brødrene som tok ledelsen blant de kristne i Tessalonika, var ikke så erfarne som  Paulus og hans reisefeller. De hadde heller ikke den rike åndelige arv som de eldste i Jerusalem hadde. Menigheten var jo tross alt under ett år gammel. Men de som var i menigheten, hadde likevel grunn til å være takknemlige for de eldste, som ’arbeidet hardt’ og ’presiderte blant’ dem og ’formante’ dem. Ja, de hadde god grunn til «i kjærlighet å vise [de eldste] langt mer enn vanlig omtanke». Denne anmodningen ble etterfulgt av Paulus’ oppfordring om å holde «fred med hverandre». Hvis du hadde vært i Tessalonika, ville du da ha vist at du virkelig satte pris på det de eldste gjorde? Hvilket syn har du på de «gaver i form av mennesker» som Gud gjennom Kristus har gitt din menighet? – Ef 4:8.

«Arbeider hardt»

4, 5. I hvilken forstand arbeidet de eldste i Tessalonika hardt, og hvorfor kan vi si det samme om de eldste i dag?

4 I hvilken forstand kunne det sies at de eldste i Tessalonika ’arbeidet hardt’ etter at de hadde sendt Paulus og Silas til Berøa? De etterlignet Paulus og underviste uten tvil menigheten ut fra Skriftene. «Satte de kristne i Tessalonika virkelig pris på Guds Ord?» spør du kanskje. Bibelen sier jo at de i Berøa var «av et edlere sinn enn de i Tessalonika, . . . for de . . . gransket daglig Skriftene nøye». (Apg 17:11) Men vi må være oppmerksom på at dette var en sammenligning mellom de mange jødene i Berøa som tok imot sannheten, og de mange jødene i Tessalonika som ikke hadde tatt imot den. De jødene i Tessalonika som ble kristne, ’tok imot Guds ord, ikke som menneskers ord, men som Guds ord’. (1. Tess 2:13) De eldste må ha arbeidet hardt for å gi dem åndelig mat.

5 I dag sørger den tro og kloke slave-klasse for at Guds hjord får «mat i rette tid». (Matt 24:45) Menighetens medlemmer får rikelig med bibelsk litteratur, og på noen språk foreligger slike verktøy som Indeks til Vakttårnets publikasjoner og Watchtower Library på CD-ROM. Under slavens ledelse arbeider de eldste i menighetene hardt for å formidle den åndelige føden til brødrene. For å dekke menighetens åndelige behov bruker de mange timer på å forberede poster på møtene for å kunne legge fram det tildelte stoffet på en god måte. Har du noen gang tenkt på hvor mye tid de eldste bruker på å forberede oppdrag på møtene og på stevnene?

6, 7. (a) Hvordan var Paulus et godt eksempel for de eldste i Tessalonika? (b) Hvorfor kan det være en utfordring for de eldste i dag å etterligne Paulus?

6 De eldste i Tessalonika husket hvilket godt eksempel Paulus var som hyrde for hjorden. Han opptrådte ikke på en mekanisk, likegyldig måte. Som vi drøftet i den forrige artikkelen, ble Paulus ’mild, som når en ammende mor steller med sine egne barn’. (Les 1. Tessaloniker 2:7, 8.) Han var til og med villig til å gi sin egen sjel for dem! De eldste skulle etterligne ham når de utførte hyrdearbeidet.

7 Kristne hyrder i dag etterligner Paulus ved å være gode mot hjorden. Noen av sauene er kanskje ikke så omgjengelige. De eldste prøver likevel å ’vise innsikt’ og «finne det gode» i dem. (Ordsp 16:20) De eldste er selvfølgelig ufullkomne, så de må kanskje anstrenge seg for å ha et positivt syn på alle i hjorden. Men bør vi ikke rose dem når de gjør sitt beste for å være milde mot alle og anstrenger seg for å være gode hyrder under Kristus?

8, 9. På hvilke forskjellige måter ’våker de eldste over våre sjeler’?

8 Vi har alle god grunn til å ’være føyelige’ overfor de eldste. Som Paulus skrev, ’våker de over våre sjeler’. (Hebr 13:17) Det uttrykket minner oss om en bokstavelig hyrde som holder seg våken om natten for å beskytte hjorden. De eldste i dag ofrer kanskje noe av  nattesøvnen for å hjelpe dem som har dårlig helse eller følelsesmessige eller åndelige problemer. Brødre som er medlem av sykehuskontaktutvalg, er for eksempel blitt vekket midt på natten for å ta hånd om en kritisk situasjon. Men så takknemlige vi er for den hjelpen de gir oss!

9 De eldste i regionale byggeutvalg og nødhjelpsutvalg arbeider hardt for å hjelpe brødrene. De fortjener vår helhjertete støtte! Tenk på det hjelpearbeidet som ble utført etter at syklonen Nargis rammet Myanmar i 2008. For å komme til Bothingone menighet i Irrawaddys hardt rammede deltaområde måtte nødhjelpsteamet ta seg fram gjennom terreng hvor det lå lik overalt. Da brødrene i Bothingone så at den tidligere kretstilsynsmannen deres var med i det første nødhjelpsteamet som kom fram, ropte de: «Se! Der er kretstilsynsmannen vår! Jehova har reddet oss!» Setter du pris på det harde arbeidet som de eldste gjør dag og natt? Noen eldste blir utnevnt til å tjene i spesielle utvalg som skal behandle vanskelige saker. Disse eldste skryter ikke av det de utretter, men de som får hjelp av dem, er virkelig takknemlige. – Matt 6:2–4.

10. Hvilke mindre kjente oppgaver utfører de eldste?

10 Mange eldste i dag har også papirarbeid som må gjøres. Koordinatoren for eldsterådet setter for eksempel opp en plan for ukentlige møter. Sekretæren utarbeider de månedlige og de årlige felttjenesterapportene. Skoletilsynsmannen går nøye igjennom skoleplanen for å se hvem han skal tildele de forskjellige oppgavene. Hver tredje måned blir menighetens regnskap revidert. De eldste leser brev fra avdelingskontoret og anvender veiledningen, som hjelper dem til å bevare «enheten i troen». (Ef 4:3, 13) På grunn av de anstrengelsene slike hardtarbeidende eldste gjør seg, skjer alt «sømmelig og med orden». – 1. Kor 14:40.

«Presiderer blant dere»

11, 12. Hvem «presiderer blant» menigheten, og hva innebærer den oppgaven?

11 Paulus sa at de arbeidsomme eldste i Tessalonika ’presiderte blant’ menigheten. Det ordet som er brukt i grunnteksten, betyr bokstavelig «står foran» og kan også gjengis med «leder; fører an blant; tar ledelsen blant». (1. Tess 5:12, fotn.) Paulus sa også at disse eldste ’arbeidet hardt’. Han snakket ikke om en «presiderende tilsynsmann», men om alle de eldste i menigheten. De fleste eldste i dag står foran menigheten og leder møtene. Det at vi nå bruker betegnelsen «koordinator for eldsterådet», hjelper oss til å se på alle de eldste som medlemmer av et forent råd.

12 Det å ’presidere blant’ menigheten innebærer mer enn bare det å undervise. Et lignende uttrykk er brukt i 1. Timoteus 3:4, hvor det står at en tilsynsmann bør være «en mann som leder [«presiderer over», fotn.] sin egen husstand på en god måte og har barn som underordner seg med alt alvor». Det er tydelig at uttrykket «leder», eller «presiderer over», ikke bare innebærer å undervise barna sine, men også å ta ledelsen i familien og ha «barn som underordner seg med alt alvor». Ja, de eldste tar ledelsen i menigheten og hjelper alle til å underordne seg Jehova. – 1. Tim 3:5.

13. Hvorfor kan det ta tid å komme fram til en avgjørelse på et eldstemøte?

13 For at de eldste skal kunne presidere blant hjorden på en god måte, drøfter de menighetens behov og hvordan de best kan dekke dem. Det hadde kanskje vært mer effektivt om én eldste traff alle avgjørelsene. Men eldsterådene etterligner det styrende råd i det første århundre; de drøfter saker på en åpen måte og går til Bibelen for å få veiledning. Målet deres er å anvende bibelske prinsipper når de tar hånd om menighetens behov. Det målet blir nådd på beste måte når  hver enkelt av de eldste forbereder seg til eldstemøtene ved å rådføre seg med Bibelen og studere retningslinjene fra den tro og kloke slave-klasse. Det tar naturligvis tid å gjøre det. Det kan hende at de eldste har forskjellige meninger om en sak. Det skjedde også da det styrende råd i det første århundre drøftet spørsmålet om omskjærelse. I slike tilfeller er det kanskje nødvendig å sette av mer tid og foreta flere undersøkelser før de kommer til en samstemmig konklusjon basert på Bibelen. – Apg 15:2, 6, 7, 12–14, 28.

14. Er du glad for at eldsterådet er forent? Begrunn svaret.

14 Hva kan skje hvis en av de eldste insisterer på å få sin vilje igjennom, eller prøver å fremme sine egne ideer? Eller hva om noen – i likhet med Diotrefes – skaper grobunn for misstemning? (3. Joh 9, 10) Da kommer hele menigheten til å lide. Når Satan prøvde å bryte ned menigheten i det første århundre, kan vi være sikker på at han ønsker å forstyrre freden i menigheten i dag. Han appellerer kanskje til selviske menneskelige tilbøyeligheter, for eksempel ønsket om en fremtredende stilling. De eldste må derfor være ydmyke og samarbeide som et forent råd, noe som vil være til glede for alle i menigheten.

«Formaner dere»

15. Hvilket motiv har de eldste når de skal formane en bror eller søster?

15 Paulus kommer videre inn på en vanskelig, men viktig oppgave som de eldste har: å formane hjorden. Ordet «formane» er her oversatt fra et gresk ord som ingen andre bibelskribenter enn Paulus brukte. Det greske  ordet kan sikte til streng veiledning, men det har ingen sammenheng med uvennlighet eller fiendtlighet. (Apg 20:31; 2. Tess 3:15) Paulus skrev for eksempel til korinterne: «Jeg skriver dette, ikke for å gjøre dere skamfulle, men for å formane dere som mine elskede barn.» (1. Kor 4:14) Motivet bak denne formaningen var kjærlig omtanke for andre.

16. Hva bør de eldste ha i tankene når de formaner brødrene?

16 De eldste har i tankene at det er viktig å formane på en god måte. De går inn for å etterligne Paulus ved å være vennlige, kjærlige og hjelpsomme. (Les 1. Tessaloniker 2:11, 12.) De holder selvsagt ’nøye fast ved det troverdige ord for at de kan formane ved den lære som er sunn’. – Tit 1:5–9.

17, 18. Hva bør du huske hvis en eldste formaner deg?

17 De eldste er naturligvis ufullkomne og kan komme til å si ting som de senere angrer på. (1. Kong 8:46; Jak 3:8) De vet også at deres åndelige brødre og søstre vanligvis ikke synes at det å få veiledning er «til glede, men til sorg». (Hebr 12:11) Så når en eldste kommer med en formaning, har han mest sannsynlig først tenkt grundig igjennom saken under bønn. Hvis en eldste formaner deg, setter du da pris på hans kjærlige omtanke?

18 Tenk deg at du har et helseproblem som ingen leger har kunnet forklare. Men så er det en lege som finner ut av hva som feiler deg. Diagnosen er imidlertid vanskelig å akseptere. Vil du da bli sint på legen? Nei. Selv om han skulle anbefale en operasjon, vil du trolig gå med på det, i tro på at det vil være til ditt beste. Den måten legen forteller deg dette på, betyr sikkert mye for hvordan du føler det, men vil du la følelsene dine bestemme hvilken avgjørelse du skal treffe? Sannsynligvis ikke. I tråd med dette må du heller ikke la den måten formaning blir gitt på, hindre deg i å lytte til dem som Jehova og Jesus kan bruke for å fortelle deg hvordan du kan hjelpe og beskytte deg selv åndelig sett.

Sett pris på de eldste

19, 20. Hvordan kan du vise at du er glad for de «gaver i form av mennesker» som Jehova har gitt oss?

19 Hva ville du gjøre hvis du fikk en gave som var laget spesielt til deg? Ville du ikke vise at du var glad for den, ved å bruke den? Gjennom Jesus Kristus har Jehova gitt deg «gaver i form av mennesker». Én måte du kan vise din verdsettelse for disse gavene på, er å lytte oppmerksomt til de talene de eldste holder, og prøve å anvende de punktene de trekker fram. Du kan også vise din verdsettelse ved å komme med meningsfylte kommentarer på møtene. Støtt opp om det arbeidet som de eldste tar ledelsen i, for eksempel felttjenesten. Har en eldste gitt deg veiledning som du har hatt nytte av? Hvorfor ikke da fortelle ham det? Og hvorfor ikke vise at du setter pris på de eldstes familier? Husk at hvis en eldste skal kunne arbeide hardt i menigheten, må familien hans ofre tid de kunne ha hatt sammen med ham.

20 Ja, vi har gode grunner til å vise at vi er takknemlige for de eldste, som arbeider hardt blant oss, presiderer blant oss og formaner oss. Disse «gaver i form av mennesker» er virkelig et uttrykk for Jehovas kjærlighet til oss!

Husker du dette?

• Hvilke grunner hadde de kristne i Tessalonika til å sette pris på dem som tok ledelsen blant dem?

• Hvordan arbeider de eldste i menigheten hardt for oss?

• Hvilket utbytte har du av at de eldste presiderer blant oss?

• Hva bør du huske hvis en eldste formaner deg?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 27]

Setter du pris på de eldste og alt det de gjør i menigheten?