Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva vil barnet ditt svare?

Hva vil barnet ditt svare?

 Hva vil barnet ditt svare?

TIL FORELDRE: I Vakttårnet for 15. januar 2010, sidene 16–20, nevnte vi at det er viktig at dere foreldre øver på forskjellige situasjoner sammen med barna. I denne artikkelen vil vi komme med noen forslag som kan hjelpe dere til å forberede barna på utfordringer de kan møte på skolen. Dere vil kanskje øve på disse situasjonene på familiestudiekvelden.

BARN som er Jehovas vitner, møter mange utfordringer. De andre på skolen spør ofte om hvorfor de ikke er med på forskjellige ting, for eksempel fødselsdagsfeiringer, prosjekter i forbindelse med høytider og det å synge nasjonalsangen. Hvordan vil sønnen eller datteren deres svare hvis han eller hun får slike spørsmål?

Noen kristne barn har ganske enkelt sagt: «Det kan ikke jeg være med på. Det er imot min religion.» Disse barna fortjener ros fordi de har tatt et fast standpunkt. Svaret deres setter kanskje en stopper for flere spørsmål. Men Bibelen kommer med denne oppfordringen: Vær «rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn» for det dere tror på. (1. Pet 3:15) Å gjøre det innebærer mer enn bare å si: «Det kan ikke jeg være med på.» Noen vil sette pris på å få vite hvorfor det er visse ting vi ikke kan være med på, selv om de ikke er enige med oss.

Mange unge vitner har fortalt bibelske beretninger for skolekameratene sine ved å bruke slike publikasjoner som Hør på den store Lærer. Disse beretningene kan hjelpe barn som er Jehovas vitner, til å forklare hvorfor det er visse ting de gjør eller ikke gjør. Noen har hørt oppmerksomt på dem, og det er blitt startet mange bibelstudier på denne måten. Andre elever synes kanskje at det ikke er så lett å høre på en hel bibelsk beretning. Noen beretninger kan være for vanskelige for skolebarn å forstå uten at de får en grundig forklaring. Da en venninne inviterte den elleve år gamle Minhee til et fødselsdagsselskap, sa Minhee: «Det står ikke noe i Bibelen om at vi skal feire fødselsdager. En av dem Bibelen forteller om, døperen Johannes, ble drept på en bursdag.» Men Minhee husker at det virket som om venninnen ikke forstod svaret.

Noen ganger hjelper det å vise et bilde eller en beretning i en av bøkene våre. Men sett at skolemyndighetene sier at de helst ikke vil at barna skal vise religiøse publikasjoner til andre elever. Kan barna våre avlegge et godt vitnesbyrd også uten å bruke en bok? Hvordan kan dere hjelpe barna deres til å forsvare seg?

Øv hjemme

Det er til stor hjelp å øve på situasjonene hjemme. Foreldrene kan spille skolekameratene. Når barna prøver å forsvare sin tro, er det viktig at foreldrene roser dem. Vis dem hvordan  de kan resonnere på en enda bedre måte, og hva som er fordelene ved det. Foreslå for eksempel at de bruker ord som elever på deres egen alder kan forstå. Joshua, som er ni år, forteller at skolekameratene hans ikke forstod slike ord som «samvittighet» og «lojalitet». Så han måtte bruke enklere ord når han skulle forklare ting for dem. – 1. Kor 14:9.

Noen skolebarn som stiller et spørsmål, kan miste interessen hvis svaret blir for langt. Da kan det være lurt å engasjere dem i en samtale og resonnere med dem. Haneul, en ti år gammel jente, sier: «De andre på skolen liker at vi prater sammen, ikke at jeg bare forklarer ting.» For å få i gang en samtale er det viktig å stille spørsmål og deretter høre godt etter hva de andre har å si.

Samtalene nedenfor viser hvordan kristne barn kan resonnere med skolekameratene sine. Det er ingen grunn til å lære disse replikkene utenat – det finnes ikke to barn som er like, og forskjellige situasjoner kan kreve  forskjellige svar. Et ungt vitne bør derfor selv få tak i tanken og formulere den med egne ord på en måte som passer til situasjonen og skolekameratene. Hvis dere har barn som går på skolen, så prøv å øve på dette med dem.

Å lære opp barna krever tid og anstrengelser. Kristne foreldre ønsker å innprente bibelske prinsipper i barna sine og overbevise dem om at det beste de kan gjøre, er å leve etter dem. – 5. Mos 6:7; 2. Tim 3:14.

Prøv å øve på samtalene nedenfor med barna deres den neste familiestudiekvelden. Husk at målet ikke er å lære ord og svar utenat. Dere kan faktisk øve på samme situasjon flere ganger og komme med et nytt svar hver gang for å se hvordan barna tilpasser sitt svar. Hjelp dem til å respektere andres meninger og være taktfulle når de prøver å forklare grunnlaget for sin tro. Etter hvert vil dere ha lært dem å forsvare sin tro overfor klassekamerater, naboer og lærere.

[Ramme/bilder på sidene 4 og 5]

FØDSELSDAGSFEIRINGER

Mari: Hei, Jon! Vil du komme i selskapet mitt?

Jon: Takk for at du spør meg. Hva slags selskap er det?

Mari: Det er bursdagen min, og jeg skal ha et stort bursdagsselskap.

Jon: Jeg håper du ikke blir lei deg, men jeg kan ikke komme, for jeg feirer ikke bursdager.

Mari: Hvorfor ikke? Det er jo så gøy å ha selskap!

Jon: Jeg synes også det er gøy med selskaper. Men vi Jehovas vitner prøver å følge Jesus, og han feiret ikke fødselsdagen sin. Så det er derfor jeg ikke feirer bursdager.

Mari: Men kan du ikke bare komme likevel? Du trenger ikke å ha med noen presang.

Jon: Nei, det kan jeg ikke. For det er viktig for meg å følge det som står i Bibelen. Og den sier ikke noe om at de som fulgte Jesus, feiret fødselsdager, og ikke at de gikk i sånne selskaper, heller.

Mari: Mener du at jeg ikke bør feire bursdagen min?

Jon: Det må du bestemme selv. Men i familien min har vi valgt å ikke feire noen bursdager.

Mari: Får du aldri noen gaver av moren og faren din, du, da?

Jon: Jo da. Men de venter ikke til jeg har bursdag. De gir meg gaver når de får lyst. Vet du forresten hvordan dette med å feire bursdager begynte?

Mari: Nei, fortell.

Jon: Ok. I morgen skal jeg fortelle deg om en bursdag som ble feiret for mange, mange år siden.

NASJONALSANGEN

Sofie: Ida, hvorfor er du ikke med på å synge nasjonalsangen?

Ida: Det kan jeg godt fortelle deg, men kan jeg først få spørre deg om hvorfor du synger den?

Sofie: Fordi jeg er stolt av landet mitt.

Ida: Jeg synes også dette er et godt land å bo i, men jeg tror ikke at ett land er bedre enn alle andre land i verden.

Sofie: Jeg tror at mitt land er best.

Ida: Jeg prøver alltid å se tingene slik Gud gjør. Og Bibelen sier at Gud ikke gjør forskjell på folk. Han er glad i alle mennesker, uansett hvilket land de kommer fra. Det er derfor vi ikke synger nasjonalsangen eller bruker flagget.

Sofie: Overdriver du ikke litt nå?

Ida: Nei. Og jeg er ikke den eneste som ser det på den måten. Bibelen forteller om noen som også følte det sånn. De fikk befaling om å bøye seg ned for et politisk symbol, men de ville ikke gjøre det, enda de ble truet med å bli drept.

Sofie: Å? Det har jeg aldri hørt om.

Ida: Hvis du vil, kan jeg fortelle om det i friminuttet.

POLITIKK

Martin: Hvis du kunne stemme, Andreas, hvilket parti ville du da ha stemt på?

Andreas: Ingen av dem.

Martin: Hvorfor ikke?

Andreas: Jeg har allerede stemt.

Martin: Men du er jo ikke gammel nok.

Andreas: I dette tilfellet, så. Jeg har valgt den beste regjering som finnes.

Martin: Hvilken regjering er det?

Andreas: Den som blir ledet av Jesus. Jeg synes han er den perfekte leder. Vet du hvorfor jeg synes det?

Martin: Nei, og det bryr jeg meg egentlig ikke om å vite, heller.

Andreas: Greit. Men hvis du skulle ombestemme deg, må du bare spørre.

[Bilde]

«Hei, Jon! Vil du komme i selskapet mitt?»

[Bilde på side 3]

«Hvorfor er du ikke med på å synge nasjonalsangen?»