Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne?»

«Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne?»

 «Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne?»

«’Hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, så han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn.» – 1. KOR 2:16.

1, 2. (a) Hvilket problem støter mange på? (b) Hva må vi huske med hensyn til vår måte å tenke på og Jehovas måte å tenke på?

HENDER det at du synes det er vanskelig å forstå hvordan en annen person tenker? Kanskje du nylig har giftet deg og tenker at du aldri fullt ut vil kunne forstå din ektefelles tankegang. Menn og kvinner tenker faktisk ikke likt, og de snakker heller ikke likt. I noen kulturer snakker faktisk alle menn én dialekt og alle kvinner en annen dialekt av samme språk! Ulikheter i kultur og språk kan dessuten føre til ulike tanke- og atferdsmønstre. Men jo bedre kjent du blir med andre, jo større mulighet har du for etter hvert å forstå hvordan de tenker.

2 Det bør derfor ikke overraske oss at vår måte å tenke på er helt annerledes enn Jehovas måte å tenke på. Gjennom sin profet Jesaja sa Jehova til israelittene: «Deres tanker er ikke mine tanker, og mine veier er ikke deres veier.» Og for å illustrere dette sa han videre: «For som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» – Jes 55:8, 9.

3. Nevn to måter vi kan gå fram på for å oppnå ’fortrolig vennskap med Jehova’.

3 Betyr så dette at vi ikke engang bør prøve å forstå Jehovas måte å tenke på? Nei. Selv om vi aldri vil kunne forstå alle Jehovas tanker fullt ut, oppfordrer Bibelen oss til å søke å oppnå ’fortrolig vennskap med Jehova’. (Les Salme 25:14; Ordspråkene 3:32.) Én måte vi kan nærme oss Jehova på, er å gi akt på hans gjerninger, som vi kan lese om i hans Ord, Bibelen. (Sal 28:5) En annen måte er å lære «Kristi sinn» å kjenne, for Kristus er «den usynlige Guds bilde». (1. Kor 2:16; Kol 1:15) Når vi tar oss tid til å studere bibelske beretninger og meditere over dem, kan vi begynne å forstå hvordan Jehova er, og hvordan han tenker.

Vær på vakt mot en urett tilbøyelighet

4, 5. (a) Hvilken urett tilbøyelighet må vi være på vakt mot? Forklar. (b) Hvilken urett tankegang hadde israelittene?

4 Når vi mediterer over Jehovas gjerninger, må vi være på vakt mot tilbøyeligheten til å dømme ham etter menneskelige normer. Det er denne tilbøyeligheten Jehova hentyder til i Salme 50:21: «Du trodde at jeg helt sikkert skulle bli som du.» Det er som en bibelkommentator sa for over 175 år siden: «Mennesker er tilbøyelige til å dømme Gud etter sine egne kriterier og gå ut fra at han er bundet av de lovene som de mener at de selv må følge.»

5 Vi må passe på at vi ikke former vår oppfatning av Jehova etter våre egne normer og ønsker. Hvorfor er det så viktig? Jo, for når vi studerer Bibelen, kan det være at noe av det Jehova har gjort, ikke virker helt riktig sett fra vår begrensede, ufullkomne synsvinkel. Israelittene tenkte slik og trakk urette slutninger når det gjaldt den måten Jehova handlet med dem på. Legg merke til hva  Jehova sa til dem: «Dere kommer helt sikkert til å si: ’Jehovas vei er ikke rett avpasset.’ Jeg ber dere, hør, Israels hus. Er ikke min vei rett avpasset? Er det ikke deres veier som ikke er rett avpasset?» – Esek 18:25.

6. Hva fikk Job lære, og hvordan kan vi dra nytte av det?

6 Noe som vil hjelpe oss til ikke å begå den feil å dømme Jehova etter våre egne normer, er at vi erkjenner at vårt synspunkt har sine begrensninger og noen ganger er helt feilaktig. Dette var noe Job måtte lære. I den tiden da han gjennomgikk store lidelser, kjempet han med motløshet og ble noe selvsentrert. Han mistet de store og viktigere spørsmålene av syne. Men Jehova hjalp ham på en kjærlig måte til å se tingene i et større perspektiv. Han stilte Job over 70 spørsmål som Job ikke kunne svare på, og fikk derved fram hvor begrenset Jobs forståelse var. Job reagerte på en ydmyk måte og revurderte sitt syn. – Les Job 42:1–6.

Hvordan vi kan få «Kristi sinn»

7. Hvorfor kan det at vi studerer det Jesus gjorde, hjelpe oss til å forstå Jehovas måte å tenke på?

7 I alt det Jesus sa og gjorde, etterlignet han på en fullkommen måte sin Far. (Joh 14:9) Når vi studerer det Jesus gjorde, kan det følgelig hjelpe oss til å forstå Jehovas måte å tenke på. (Rom 15:5; Fil 2:5) La oss derfor se nærmere på to beretninger fra evangeliene.

8, 9. Hvilken situasjon fikk Jesus til å stille Filip et spørsmål, slik det framgår av Johannes 6:1–5, og hvorfor gjorde Jesus det?

8 Prøv å se denne situasjonen for deg. Det er like før påsken i år 32. Jesu apostler har nettopp kommet tilbake fra en helt spesiell forkynnelsesreise i Galilea. De er slitne, så Jesus har tatt dem med til et øde sted ved den nordøstlige enden av Galilea-sjøen. Men tusener av mennesker har fulgt etter dem. Etter at Jesus har helbredet mange og lært dem mye, oppstår det et praktisk problem. Hvordan skal alle disse menneskene få noe å spise på dette øde stedet? Jesus ser behovet og sier til Filip, som er fra disse traktene: «Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få noe å spise?» – Joh 6:1–5.

9 Hvorfor stilte Jesus dette spørsmålet? Visste ikke Jesus hva han skulle gjøre? Jo, naturligvis. Hvordan tenkte han egentlig? Apostelen Johannes, som også var til stede, forklarer: «Dette sa [Jesus] for å prøve ham, for selv visste han hva han skulle gjøre.» (Joh 6:6) Jesus ville se hvilke åndelige framskritt disiplene hadde gjort. Ved å stille dette spørsmålet fikk han deres oppmerksomhet og gav dem mulighet til å gi uttrykk for sin tro på det han kunne gjøre. Men de forspilte denne muligheten og viste hvor lite de i virkeligheten forstod. (Les Johannes 6:7–9.) Deretter viste Jesus at han kunne gjøre noe som de ikke engang hadde forestilt seg. Han utførte et mirakel og mettet disse flere tusen sultne menneskene. – Joh 6:10–13.

10–12. (a) Hva kan ha vært grunnen til at Jesus ikke straks oppfylte den greske kvinnens bønn? Forklar. (b) Hva skal vi nå se på?

10 Denne beretningen kan hjelpe oss til å forstå hvordan Jesus tenkte en annen gang også. Kort tid etter at han hadde mettet denne store gruppen, drog han og apostlene nordover, krysset Israels grense og kom til traktene ved Tyrus og Sidon. Der traff de en gresk kvinne som bønnfalt Jesus om å helbrede datteren hennes. Først ignorerte Jesus kvinnen. Men da hun ikke gav seg, sa han til henne: «La først barna bli mette, for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.» – Mark 7:24–27.

11 Hvorfor ville Jesus først ikke hjelpe denne kvinnen? Ville han prøve henne, slik han hadde prøvd Filip, for å se hvordan hun  reagerte, og derved gi henne anledning til å vise sin tro? Tonen i stemmen hans, som naturligvis ikke kommer til uttrykk i den skrevne teksten, tok ikke motet fra henne. Det at han brukte uttrykket «de små hundene», mildnet sammenligningen. Så kanskje Jesus opptrådte lik en far som har til hensikt å gi et barn det som det ber om, men som ikke straks viser at han har tenkt å gjøre det, fordi han vil se hvor dypt barnets ønske stikker. Hvordan det enn var, oppfylte Jesus kvinnens bønn så snart hun hadde gitt uttrykk for sin tro. – Les Markus 7:28–30.

12 Disse to beretningene gir oss dyrebar innsikt i «Kristi sinn». La oss nå se hvordan de kan hjelpe oss til bedre å forstå Jehovas sinn.

Hvordan Jehova handlet med Moses

13. Hvordan kan det at vi får innsikt i Jesu måte å tenke på, hjelpe oss?

13 Det at vi får innsikt i Jesu måte å tenke på, hjelper oss når vi støter på passasjer i Bibelen som det kan være vanskelig å forstå. Tenk for eksempel på det Jehova sa til Moses etter at israelittene hadde laget en gullkalv som de ville tilbe. Han sa: «Jeg har betraktet dette folket, og se, det er et stivnakket folk. Så la meg nå være, så min vrede kan blusse opp mot dem og jeg kan utrydde dem, og la meg gjøre deg til en stor nasjon.» – 2. Mos 32:9, 10.

14. Hvordan reagerte Moses på det Jehova sa?

14 Beretningen sier videre: «Moses begynte å gjøre Jehova sin Guds ansikt mildere stemt og å si: ’Hvorfor, Jehova, skulle din vrede blusse opp mot ditt folk, som du førte ut av Egypts land med stor makt og med sterk hånd? Hvorfor skulle egypterne si: «I en ond hensikt førte han dem ut, for å drepe dem blant fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend deg fra din brennende vrede og føl beklagelse med hensyn til dette onde mot ditt folk. Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du gav en ed ved deg selv, idet du sa til dem: «Jeg skal gjøre deres ætt så tallrik som himlenes stjerner, og hele dette landet som jeg har utpekt, skal jeg gi deres ætt, så de i sannhet kan ta det i eie til uavgrenset tid.»’ Og Jehova begynte å føle beklagelse med hensyn til det onde som han hadde talt om å gjøre mot sitt folk.» – 2. Mos 32:11–14. *

15, 16. (a) Hvilken mulighet åpnet seg for Moses på grunn av det Jehova sa? (b) I hvilken forstand kunne det sies at Jehova ’følte beklagelse’?

15 Var det virkelig nødvendig for Moses å korrigere Jehovas tankegang? Overhodet ikke! Selv om Jehova gav uttrykk for hva han  hadde i sinne å gjøre, var ikke dette hans siste ord i saken. Han prøvde Moses, slik Jesus senere prøvde Filip og den greske kvinnen. Moses fikk anledning til å gi uttrykk for sitt syn. * Jehova hadde jo utnevnt Moses til å være mellommann mellom Israel og Ham, og Jehova respekterte den utnevnelsen han selv hadde foretatt. Ville Moses la sin frustrasjon påvirke hans handlinger? Ville han benytte denne anledningen til å si til Jehova at han bare måtte glemme Israel og i stedet gjøre Moses’ egne etterkommere til en mektig nasjon?

16 Moses’ reaksjon vitnet om hans tillit til Jehovas rettferdighet. Han ønsket ikke å fremme sine egne interesser, men var opptatt av Jehovas navn. Han ville ikke at det skulle bli brakt i vanry. Han viste derved at han forstod hva som var «Jehovas sinn» i denne saken. (1. Kor 2:16) Hva ble utfallet? Jehova var ikke forpliktet til å følge en bestemt handlemåte. Den inspirerte beretning sier derfor at han «begynte å føle beklagelse». På hebraisk kan dette uttrykket ganske enkelt bety at Jehova ikke forårsaket den katastrofen som han hadde sagt at han hadde i sinne å føre over hele nasjonen.

Hvordan Jehova handlet med Abraham

17. Hvordan viste Jehova stor tålmodighet med Abraham?

17 Et annet eksempel på at Jehova gir sine tjenere anledning til å gi uttrykk for sin tro og tillit, har å gjøre med Abrahams anmodning angående Sodoma. Det framgår av beretningen at Jehova viste stor tålmodighet ved å la Abraham stille en rekke spørsmål. På ett punkt kommer Abraham med denne følelsesladede uttalelsen: «Det er utenkelig når det gjelder deg, at du skulle handle på den måten – å la den rettferdige dø sammen med den onde, så det må gå den rettferdige som den onde! Det er utenkelig når det gjelder deg. Kommer ikke hele jordens Dommer til å gjøre det som er rett?» – 1. Mos 18:22–33.

18. Hva kan vi lære av den måten Jehova handlet med Abraham på?

18 Hva lærer vi om Jehovas måte å tenke på av denne beretningen? Hadde Jehova behov for at Abraham resonnerte med ham for at han skulle treffe den rette avgjørelsen? Nei. Han kunne naturligvis ha sagt med én gang hva som var grunnlaget for den avgjørelsen han traff. Men ved å la Abraham stille disse spørsmålene gav Jehova ham tid til å godta avgjørelsen og forstå Hans måte å tenke på. Det gav også Abraham mulighet til å forstå hvor stor Jehovas medfølelse og rettferdighet er. Ja, Jehova behandlet Abraham som en venn. – Jes 41:8; Jak 2:23.

Hva vi kan lære

19. Hvordan kan vi etterligne Job?

19 Hva har vi lært om «Jehovas sinn»? Vi må la Guds Ord forme vår forståelse av  Jehovas sinn. Vi må aldri overføre våre begrensninger til Jehova og dømme ham etter våre normer og vår måte å tenke på. Job sa: «[Gud] er ikke en mann som jeg, så jeg skulle svare ham, så vi skulle gå sammen for retten.» (Job 9:32) Når vi begynner å forstå Jehovas sinn, kan vi i likhet med Job ikke la være å utbryte: «Se, dette er utkantene av hans veier, og hva annet enn en hvisking av noe høres om ham! Men hans veldige torden – hvem kan vise at han forstår den?» – Job 26:14.

20. Hva bør vi gjøre hvis vi støter på en passasje i Bibelen som vi synes det er vanskelig å forstå?

20 Hva bør vi gjøre når vi leser i Bibelen og støter på en passasje som det er vanskelig å forstå, spesielt når det gjelder Jehovas måte å tenke på? Hvis vi etter å ha undersøkt saken fremdeles ikke har funnet et klart svar, kan vi se det som en prøve på vår tillit til Jehova. Husk at visse passasjer kan gi oss mulighet til å gi uttrykk for vår tro på Jehovas egenskaper. La oss ydmykt erkjenne at vi ikke forstår alt det han gjør. (Fork 11:5) Vi vil si oss enig med apostelen Paulus, som sa: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For ’hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?’ Eller: ’Hvem har gitt til ham først, slik at det må betales tilbake til ham?’ For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilkommer herligheten for evig. Amen.» – Rom 11:33–36.

[Fotnoter]

^ avsn. 14 En lignende beretning står i 4. Mosebok 14:11–20.

^ avsn. 15 Ifølge noen hebraiskkyndige kan det hebraiske uttrykket som er gjengitt med «la meg nå være» i 2. Mosebok 32:10, oppfattes som en oppfordring, en antydning om at Moses skulle få lov til å gå imellom, eller ’stille seg i bresjen’ for folket, framfor Jehova. (Sal 106:23; Esek 22:30) Uansett er det tydelig at Moses ikke hadde noe problem med fritt å gi uttrykk for sin oppfatning overfor Jehova.

Husker du dette?

• Hva vil hjelpe oss til å unngå tendensen til å dømme Jehova etter våre egne normer?

• Hvordan kan det at vi forstår Jesu måte å handle på, hjelpe oss til å oppnå ’fortrolig vennskap med Jehova’?

• Hva har du lært av Jehovas samtaler med Moses og Abraham?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 5]

Hva lærer vi om «Jehovas sinn» av den måten han handlet med Moses og Abraham på?