Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg»

«Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg»

 «Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg»

JESUS kom med denne advarselen til sine etterfølgere: «Djevelen skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel, for at dere fullt ut kan bli satt på prøve.» Men like før han kom med denne advarselen, sa han: «Vær ikke redd for de ting du kommer til å lide.» Siden Satan fortsetter å true med å kaste de sanne kristne i fengsel for å stoppe forkynnelsen av Riket, er det en reell fare for at noen styresmakter vil forfølge oss. (Åp 2:10; 12:17) Hva kan da hjelpe oss til å være oppmerksom på Satans onde planer og ’ikke være redde’, slik Jesus sa?

De fleste av oss har naturligvis følt en viss frykt fra tid til annen. Men Guds Ord forsikrer oss om at vi med Jehovas hjelp ikke trenger å gi etter for frykt. Hvordan blir vi hjulpet? Én måte Jehova hjelper oss på, er at han forbereder oss på at vi vil møte motstand, og forteller hvilke framgangsmåter Satan og hans håndlangere benytter. (2. Kor 2:11) Vi skal illustrere det med noe som skjedde i bibelsk tid. Vi skal også se på noen eksempler på trofaste kristne i vår tid som har stått fast «mot Djevelens listige anslag». – Ef 6:11–13.

En gudfryktig konge står overfor en ond hersker

I det åttende århundre fvt. vant den onde Sankerib, kongen i Assyria, en rekke seirer over flere nasjoner. Full av selvtillit rettet han blikket mot Jehovas folk og deres hovedstad, Jerusalem, hvor den gudfryktige Hiskia var konge. (2. Kong 18:1–3, 13) Satan utnyttet uten tvil denne situasjonen, og han tilskyndte Sankerib til å iverksette hans planer for at den sanne tilbedelse skulle bli fjernet fra jordens overflate. – 1. Mos 3:15.

Sankerib sendte en delegasjon til Jerusalem for å kreve at byen skulle overgi seg. En av dem som var med, var rabsjaken, kongens fremste talsmann. * (2. Kong 18:17) Hans mål var å ta motet fra jødene og få dem til å overgi seg uten kamp. Hvordan gikk han fram for å skremme jødene?

Isolert, men likevel trofaste

Rabsjaken sa til Hiskias representanter: «Dette er hva den store konge, Assyrias konge, har sagt: ’Hva er det for en fortrøstning som du har satt din lit til? Se nå, du har satt din lit til støtten fra denne knekkede rørstaven, Egypt. Om en mann skulle støtte seg på den, ville den med sikkerhet trenge inn i hånden hans og gjennombore den.’» (2. Kong 18:19, 21) Det rabsjaken sa, var ikke  riktig, for Hiskia hadde ikke inngått forbund med Egypt. Likevel fikk rabsjaken tydelig fram det han ønsket at jødene skulle ha klart for seg: ’Ingen kommer til å hjelpe dere. Dere er overlatt til dere selv – isolert.’

I nyere tid har motstandere av den sanne tilbedelse på lignende måte truet med isolasjon for å skremme de sanne kristne. En kristen søster som satt i fengsel på grunn av sin tro og var isolert fra sine trosfeller i mange år, fortalte i ettertid hva det var som hjalp henne til ikke å gi etter for frykt. Hun sa: «Bønn hjalp meg til å holde meg nær til Jehova . . . Jeg tenkte mange ganger på forsikringen i Jesaja 66: 2, som sier at Gud ser til ’den som er nødstilt, og som er sønderknust i ånden’. Dette var alltid en kilde til styrke og til stor trøst for meg.» En bror som satt i enecelle i flere år, sa: «[Det gikk] opp for meg at den lille, rektangulære cellen også kunne være en hel verden hvis en stod i et fortrolig forhold til Gud.» Ja, det at disse to vitnene hadde et nært forhold til Jehova, gav dem styrke til å holde ut – til tross for at de var isolert. (Sal 9:9, 10) Forfølgerne kunne riktignok skille dem fra familie, venner og trosfeller, men de vitnene som satt i fengsel, visste at motstanderne aldri kunne skille dem fra Jehova. – Rom 8:35–39.

Så viktig det da er at vi benytter enhver anledning til å styrke vårt forhold til Jehova! (Jak 4:8) Vi bør regelmessig spørre oss selv: Hvor virkelig er Jehova for meg? Lar jeg hans ord ha stor innvirkning på de avgjørelsene jeg treffer i hverdagen, både i stort og smått? (Luk 16:10) Hvis vi anstrenger oss for å bevare et nært forhold til ham, har vi ingen grunn til å være redde. Profeten Jeremia sa på vegne av jødene i en vanskelig tid: «Jeg har ropt ditt navn, Jehova, fra den dypeste grop . . . Du nærmet deg på den dag da jeg stadig kalte på deg. Du sa: ’Vær ikke redd.’» – Klag 3:55–57.

Forsøk på å så tvil mislykkes

Rabsjaken resonnerte på en utspekulert måte for å så tvil. Han sa: «Er det . . . ikke [Jehovas] offerhauger og hans altere Hiskia har fjernet? . . . Jehova selv har sagt til meg: ’Dra opp mot dette landet, og du skal ødelegge det.’» (2. Kong 18:22, 25) Rabsjaken hevdet altså at jødene hadde pådratt seg Jehovas mishag, og at Jehova derfor ikke kom til å kjempe for sitt folk. Men det var ikke tilfellet. Tvert imot! Jehova fant behag i Hiskia og de jødene som hadde vendt tilbake til den sanne tilbedelse. – 2. Kong 18:3–7.

Listige motstandere i dag forteller kanskje noe som delvis er sant, i et forsøk på å få noen til å være enig med dem. Men på en umerkelig måte utvanner de sannheten med løgner og prøver å så tvil. Brødre og søstre som sitter i fengsel, er for eksempel noen ganger blitt fortalt at en av de ledende brødrene i deres land har inngått kompromiss, og at det derfor ikke er så farlig om de også gjør det og gir avkall på sin overbevisning. Men en kristen som har skjelneevne, lar ikke slike uttalelser få seg til å tvile.

Tenk på det en kristen søster opplevde under den annen verdenskrig. Mens hun satt i fengsel, ble hun vist rapporter hvor det stod at en bror som hadde en ansvarsfull oppgave, hadde forlatt troen. Han som forhørte  henne, spurte om hun var en tilhenger av denne broren. Søsteren svarte: «[Han] er bare et ufullkomment menneske.» Hun tilføyde at så lenge han fulgte Bibelens prinsipper, ble han brukt av Gud. «Men ettersom hans uttalelser har avveket fra Bibelen, er han ikke lenger min bror.» Denne trofaste søsteren gjorde klokt i å følge Bibelens råd: «Sett ikke deres lit til fornemme, eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» – Sal 146:3.

Hvis vi har nøyaktig kunnskap ut fra Guds Ord og følger dets veiledning, vil det hjelpe oss til å vokte oss mot villedende resonnementer, som kan svekke vår beslutning om å holde ut. (Ef 4:13, 14; Hebr 6:19) Vi må derfor prioritere daglig bibellesning og personlig studium. På den måten forbereder vi oss på å tenke klart når vi blir utsatt for press. (Hebr 4:12) Ja, det er nå vi må øke vår kunnskap og styrke vår tro. En bror som satt mange år i enecelle, sa: «Jeg vil oppmuntre alle til å vise den rette verdsettelse av all åndelig føde som blir gitt oss, for vi vet ikke nøyaktig hvordan den vil bli til gagn for oss en eller annen gang.» Ja, hvis vi nøye studerer Guds Ord og de publikasjonene vi får fra slaveklassen i dag, vil den hellige ånd ’minne oss om’ det vi har lært, når vi kommer opp i vanskelige situasjoner. – Joh 14:26.

Beskyttet mot å la oss skremme

Rabsjaken prøvde å skremme jødene. «Nå ber jeg deg: Inngå et veddemål med min herre, kongen i Assyria», sa han, «og la meg gi deg to tusen hester for å se om du på din side kan sette ryttere på dem. Hvordan skulle du så kunne vende bort ansiktet til en eneste stattholder blant de ringeste av min herres tjenere?» (2. Kong 18:23, 24) Fra et menneskelig synspunkt hadde ikke Hiskia og folket hans noe å stille opp med mot den mektige assyriske hæren.

Forfølgere i dag kan også virke overveldende mektige, spesielt når de har myndighetene i ryggen. Det var tilfellet med nazistene, som forfulgte vitnene under den annen verdenskrig. De forsøkte å skremme mange av Guds tjenere. En av våre brødre som satt mange år i fengsel og konsentrasjonsleir, fortalte senere hvordan han ble truet. En gang spurte en offiser ham: «Så du hvordan din bror ble skutt? Hva lærte du av det?» Han svarte: «Jeg er et vitne for Jehova, og det kommer jeg til å fortsette å være.» «Da er du den neste som blir skutt», truet offiseren. Men vår bror holdt stand, og fienden sluttet å prøve å skremme ham. Hva var det som gjorde at han klarte å stå imot en slik trussel? Han sa: «Jeg satte min lit til Jehovas navn.» – Ordsp 18:10.

Når vi stoler helt og fullt på Jehova, har vi et stort skjold som beskytter oss mot alle de midler Satan tar i bruk for å skade vår åndelighet. (Ef 6:16) Vi bør derfor be Jehova om hjelp til å styrke vår tro. (Luk 17:5) Vi må også gjøre god bruk av alt det den trofaste slaveklassen gir oss for å styrke vår tro. Når vi blir møtt med trusler, kan vi finne styrke i å tenke over den forsikringen Jehova gav profeten Esekiel, som skulle overbringe et budskap til et stivnakket folk. Jehova sa til ham: «Jeg har gjort ditt ansikt nøyaktig like hardt som deres ansikter, og din panne nøyaktig like hard som deres panner. Som en diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne.» (Esek 3:8, 9) Om nødvendig kan Jehova hjelpe oss til å være like harde som diamant, slik Esekiel måtte være.

Motstå fristelser

Motstandere har funnet ut at når alt annet slår feil, kan fristende tilbud noen ganger få en person til å bryte sin ulastelighet. Rabsjaken benyttet også denne metoden. Han sa til innbyggerne i Jerusalem: «Dette er hva Assyrias  konge har sagt: ’Overgi dere til meg og kom ut til meg . . . inntil jeg kommer og tar dere med til et land likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oljerike oliventrær og honning; og forbli i live, så dere ikke dør.’» (2. Kong 18:31, 32) Tanken på å spise ferskt brød og drikke ny vin må ha vært veldig fristende for dem som var fanget bak den beleirede byens murer.

En lignende metode ble en gang benyttet i et forsøk på å svekke besluttsomheten til en misjonær som satt i fengsel. Han fikk beskjed om at han skulle flyttes til et «hyggelig hjem» i en «vakker hage» og være der i seks måneder for å tenke seg om. Men broren fortsatte å ha et åndelig syn på tingene, og han gikk ikke på akkord med sine kristne prinsipper. Hva var det som hjalp ham? Han sa senere: «Jeg pleide å tenke på Riket som det virkelige håp. . . . Ettersom jeg ble styrket av kunnskapen om Guds rike og var helt sikker på at det skulle komme, og ikke tvilte på det et øyeblikk, kunne jeg ikke bli påvirket.»

Hvor virkelig er Guds rike for oss? Patriarken Abraham, apostelen Paulus og Jesus klarte alle å utholde store prøvelser fordi Riket var en realitet for dem. (Fil 3:13, 14; Hebr 11:8–10; 12:2) Hvis vi fortsetter å søke Riket først og har dets evige velsignelser i tankene, kan vi også motstå fristelsen til å ta imot tilbud om noe som bare ville være en midlertidig forandring til det bedre. – 2. Kor 4:16–18.

Jehova vil ikke forlate oss

Til tross for alt det rabsjaken gjorde for å skremme jødene, stolte Hiskia og hans undersåtter helt og fullt på Jehova. (2. Kong 19:15, 19; Jes 37:5–7) Jehova på sin side besvarte deres bønner om hjelp ved å sende en engel som i løpet av én natt slo i hjel 185 000 krigere i den assyriske leiren. Morgenen etter skyndte den vanærede Sankerib seg tilbake til sin hovedstad, Ninive, med de få som var igjen av hæren hans. – 2. Kong 19:35, 36.

Det var tydelig at Jehova ikke forlot dem som satte sin lit til ham. Det våre brødre og søstre som har stått fast under prøvelser i vår tid, har erfart, viser at Jehova ikke har forandret seg. Det er derfor med god grunn vår himmelske Far forsikrer oss: «Jeg, Jehova din Gud, griper din høyre hånd; jeg er den som sier til deg: ’Vær ikke redd. Jeg selv vil hjelpe deg.’» – Jes 41:13.

[Fotnote]

^ avsn. 6 «Rabsjake» var en tittel som ble brukt om en høytstående assyrisk embetsmann. Hva mannen het, framgår ikke av beretningen.

[Uthevet tekst på side 13]

Over 30 ganger i sitt Ord sier Jehova til sine tjenere: ’Vær ikke redde’

[Bilde på side 12]

Hvilken strategi anvendte rabsjaken, og hvilken strategi anvender Guds folks fiender i dag?

[Bilder på side 15]

Et nært forhold til Jehova setter oss i stand til å bevare vår ulastelighet under prøvelser