Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

 Spørsmål fra leserne

I hvilke situasjoner kan det være aktuelt at en person blir døpt om igjen?

Det kan være situasjoner da en som er døpt, vil vurdere om hans dåp ikke er gyldig, og om han kanskje bør bli døpt om igjen. Det kan for eksempel være at han på det tidspunkt da han ble døpt, i hemmelighet hadde en livssituasjon eller deltok i noe eller praktiserte noe som kunne ha ført til at han ble ekskludert, hvis han allerede hadde gjennomgått en gyldig dåp. Kunne han innvie seg til Gud under slike omstendigheter? Bare hvis den ubibelske oppførselen hadde opphørt, kunne han ha foretatt en gyldig innvielse til Jehova. En som ble døpt på et tidspunkt da en slik alvorlig hindring gjorde seg gjeldende, kan derfor med rette vurdere om han bør bli døpt om igjen.

Hva med en som ikke praktiserte synd på det tidspunkt da han ble døpt, men som etter dåpen gjorde noe som krevde at det ble nedsatt et domsutvalg? Sett at han hevdet at han ikke fullt ut forstod det han gjorde da han ble døpt, og sa at hans dåp egentlig ikke var gyldig. Når de eldste har et møte med en overtreder, skal de ikke stille spørsmål angående hans dåp og spørre om han mener at hans innvielse og dåp er gyldig. Han hørte jo en bibelsk tale om dåpens betydning. Han svarte bekreftende på spørsmål angående innvielse og dåp. Så skiftet han klær og ble senket ned i vann. Det er derfor rimelig å tro at han fullt ut forstod alvoret i det han gjorde. De eldste vil følgelig behandle ham som en som er døpt.

Hvis vedkommende setter spørsmålstegn ved gyldigheten av sin dåp, kan de eldste henvise ham til det som står i Vakttårnet for 1. oktober 1960, sidene 455 og 456, og 15. august 1965, sidene 378–380. Der blir spørsmålet om gjendåp drøftet inngående. Om noen under visse omstendigheter (for eksempel manglende bibelsk forståelse på det tidspunkt da dåpen ble foretatt) bør bli døpt om igjen, er en personlig avgjørelse.

Hvilke faktorer bør de kristne ta hensyn til når det gjelder det å dele bolig med noen?

Alle trenger et sted å bo. Men mange har ikke sin egen bolig. Økonomi, helse og andre faktorer gjør det kanskje nødvendig at store familier og mange slektninger bor sammen. Noen steder i verden bor mange sammen på ett rom og har i realiteten ikke noe privatliv.

Det er ikke Jehovas organisasjons oppgave å sette opp en lang liste med regler for hvordan de som tilhører den verdensomfattende menigheten, bør bo. De kristne bør tenke over bibelske prinsipper når de skal avgjøre om deres bosituasjon er akseptabel  for Gud eller ikke. Vi kan se på noen av disse prinsippene.

Noe som det er viktig å ta hensyn til, er hvilken virkning det at vi bor sammen med andre, vil ha på oss og vår åndelighet. Hvem er disse menneskene? Tjener de Jehova? Lever de i samsvar med Bibelens normer? «Bli ikke villedet,» skrev apostelen Paulus. «Dårlig omgang ødelegger gode vaner.» – 1. Kor 15:33.

Bibelen viser at Jehova fordømmer utukt og ekteskapsbrudd. (Hebr 13:4) Hvis soveplassene i en bolig er arrangert slik at ugifte kan leve sammen som om de var mann og kone, er det noe Jehova ikke godtar. En kristen vil ikke bo et sted hvor umoral blir tolerert.

Bibelen oppfordrer dessuten alle som ønsker å ha Guds gunst, til å ’flykte fra utukt’. (1. Kor 6:18) De kristne bør derfor også unngå boforhold som kan føre til at de blir fristet til å gjøre seg skyldig i umoralsk oppførsel. Sett for eksempel at flere kristne deler bolig. Kan en slik ordning føre til at det oppstår situasjoner som kan friste dem til å gjøre noe galt? Sett at to som ikke er gift med hverandre, helt uventet er alene sammen fordi de andre som normalt ville være til stede, ikke er der for øyeblikket. Det vil også være risikabelt moralsk sett at enslige som har romantiske følelser for hverandre, bor under samme tak. Det vil være fornuftig å unngå slike situasjoner.

Det vil heller ikke være passende at to som er skilt, fortsetter å bo i samme bolig. Det at de har vært vant til å ha et intimt samliv, kan lett føre til umoralsk oppførsel. – Ordsp 22:3.

Sist, men ikke minst, bør vi ta i betraktning hvordan omgivelsene ser på det vi velger å gjøre. En ordning som en kristen mener er akseptabel, men som er årsak til ufordelaktig omtale i nabolaget, bør få en til å tenke seg om. Vi ønsker ikke at vår oppførsel på noen måte skal bringe Jehovas navn i vanry. Paulus uttrykte det på denne måten: «Unngå å bli årsak til snubling, både for jøder og for grekere og for Guds menighet, slik også jeg er alle mennesker til behag i alt, idet jeg ikke søker mitt eget beste, men de manges, for at de kan bli frelst.» – 1. Kor 10:32, 33.

For dem som ønsker å holde fast ved Jehovas rettferdige normer, kan det være en stor utfordring å finne et egnet sted å bo. Men de kristne må ’forvisse seg om hva som er antagelig for Herren’. Ja, de må forvisse seg om at det ikke skjer noe usømmelig i deres husstand. (Ef 5:5, 10) Det krever at de ber Jehova om veiledning og gjør sitt ytterste for å beskytte hverandre i fysisk og moralsk forstand og ikke fører vanære over Jehovas hellige navn.