Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra Johannes’ evangelium

Viktige punkter fra Johannes’ evangelium

 Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Johannes’ evangelium

JOHANNES — «den disippelen som Jesus elsket» — var den siste som skrev en inspirert beretning om Kristi liv og tjeneste. (Joh. 21: 20) Hans evangelium, som ble skrevet omkring år 98, gjentar svært lite av det som står i de tre andre evangeliene.

Apostelen Johannes skrev sitt evangelium i en bestemt hensikt. Han sier dette om de begivenhetene han forteller om: «Disse er blitt nedskrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og for at dere, fordi dere tror, skal ha liv ved hans navn.» (Joh. 20: 31) Budskapet i dette evangeliet har avgjort stor verdi for oss. — Hebr. 4: 12.

«SE, GUDS LAM»

(Joh. 1: 1 til 11: 54)

Da døperen Johannes ser Jesus, erklærer han tillitsfullt: «Se, Guds Lam som tar bort verdens synd!» (Joh. 1: 29) Etter hvert som Jesus drar gjennom Samaria, Galilea, Judea og landet på østsiden av Jordan og forkynner, underviser og utfører kraftige gjerninger, er det mange som oppsøker ham og ’kommer til tro på ham’. — Joh. 10: 41, 42.

Et av de største miraklene Jesus utfører, er å oppvekke Lasarus. Mange kommer til tro på Jesus når de ser at en mann som har vært død i fire dager, blir levende igjen. Men overprestene og fariseerne legger opp råd om å drepe Jesus. På grunn av det drar Jesus derfra til «området i nærheten av ødemarken, til en by som kalles Efraim». — Joh. 11: 53, 54.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 35, 40 — Hvilken disippel foruten Andreas var det som stod sammen med døperen Johannes? Skribenten omtaler alltid døperen Johannes som «Johannes» og nevner aldri seg selv ved navn i sin evangelieberetning. Den ikke navngitte disippelen er åpenbart evangelisten Johannes.

2: 20 — Hvilket tempel var «blitt bygd på førtiseks år»? Jødene siktet til den ombyggingen av Serubabels tempel som kong Herodes hadde satt i gang. Ifølge historieskriveren Josefus begynte dette arbeidet i Herodes’ 18. regjeringsår, det vil si i år 18/17 fvt. Selve helligdommen og andre viktige konstruksjoner ble oppført i løpet av åtte år. Men arbeidet med tempelkomplekset fortsatte fram til og etter påsken i år 30 evt., da jødene sa at det hadde tatt 46 år å bygge det.

5: 14 — Er sykdom en følge av at man har syndet? Ikke nødvendigvis. Den mannen som Jesus helbredet, hadde vært syk i 38 år på grunn av nedarvet ufullkommenhet. (Joh. 5: 1—9) Det Jesus mente, var at nå som mannen var blitt vist barmhjertighet, måtte han følge frelsens vei og ikke mer synde med overlegg, for at han ikke skulle bli rammet av noe verre enn sykdom. Mannen kunne gjøre seg skyldig i å begå en utilgivelig synd, og da ville han dø uten å ha håp om å få en oppstandelse. — Matt. 12: 31, 32; Luk. 12: 10; Hebr. 10: 26, 27.

5: 24, 25 — Hvem er det som ’går over fra døden til livet’? Jesus snakker om dem som en gang har vært åndelig døde, men som viser tro på ham når de hører hans ord, og som slutter å følge sin syndige kurs. De ’går over fra døden til livet’ i den forstand at dødens fordømmelse blir fjernet fra dem, og de får håp om evig liv på grunnlag av sin tro på Gud. — 1. Pet. 4: 3—6.

5: 26; 6: 53 — Hva betyr det å «ha liv i seg selv»? For Jesus Kristus betyr dette at han får  to spesielle evner — evnen til å bringe mennesker i et godt forhold til Jehova og evnen til å gi liv ved å oppreise de døde. For Jesu etterfølgere betyr det å «ha liv i seg selv» at de oppnår liv i fullstendig forstand. For de salvede kristne skjer dette når de blir oppreist til himmelsk liv. Trofaste kristne med et jordisk håp oppnår liv i fullstendig forstand først etter at de har bestått den endelige prøve som skal finne sted like etter at Kristi tusenårige styre er slutt. — 1. Kor. 15: 52, 53; Åp. 20: 5, 7—10.

6: 64 — Visste Jesus helt fra det tidspunktet da han valgte ut Judas Iskariot, at Judas ville komme til å forråde ham? Etter alt å dømme gjorde han ikke det. Men ved en anledning i år 32 sa han til sine apostler: «En av dere [er] en baktaler.» Det er mulig at Jesus på det tidspunktet oppdaget «begynnelsen» til at Judas Iskariot fulgte en kurs som førte galt av sted. — Joh. 6: 66—71.

Hva vi kan lære:

2: 4. Jesus understreket overfor Maria at han som den døpte, salvede Guds Sønn måtte la seg lede av sin himmelske Far. Selv om han nettopp hadde begynt sin tjeneste, hadde han en klar forståelse av «timen», eller tiden for det oppdraget som han hadde fått, og som innbefattet at han skulle lide en offerdød. Ikke engang et slikt nært familiemedlem som Maria kunne få blande seg bort i hvordan han gjorde Guds vilje. Vi bør være like besluttsomme i vår tjeneste for Jehova Gud.

3: 1—9. Vi kan lære to ting av Nikodemus, som var en av jødenes styresmenn. For det første viste Nikodemus at han var ydmyk, hadde innsikt og var klar over sitt åndelige behov, ettersom han erkjente at en tømmermanns sønn fra enkle kår var en lærer sendt av Gud. De sanne kristne i dag må også være ydmyke. For det andre vek Nikodemus tilbake for å bli en disippel mens Jesus var på jorden. Det skyldtes kanskje at han hadde menneskefrykt, at han var sterkt knyttet til sin stilling som et medlem av Sanhedrinet, eller at han elsket sin rikdom. Dette kan lære oss noe viktig. Vi må ikke la slike tilbøyeligheter hindre oss i å ’ta opp vår torturpæl og stadig følge Jesus’. — Luk. 9: 23.

4: 23, 24. For at vår tilbedelse skal være antagelig for Gud, må den være i samsvar med den sannhet som blir åpenbart i Bibelen, og den må utøves under ledelse av den hellige ånd.

6: 27. For å arbeide for «den mat som forblir til evig liv», må vi gjøre oss anstrengelser for å få dekket vårt åndelige behov. Når vi gjør det, blir vi lykkelige. — Matt. 5: 3.

6: 44. Jehova viser personlig omsorg for oss. Han drar oss til sin Sønn ved forkynnelsesarbeidet, som gir oss som enkeltpersoner mulighet til å høre, og ved sin hellige ånd, som han bruker for å hjelpe oss til å forstå og anvende åndelige sannheter.

11: 33—36. Å vise følelser er ikke et tegn på svakhet.

 ’FORTSETT Å FØLGE HAM’

(Joh. 11: 55 til 21: 25)

Da det går mot påsken i år 33, vender Jesus tilbake til Betania. Den 9. nisan kommer han til Jerusalem, ridende på en eselfole. Den 10. nisan kommer Jesus igjen til templet. Som svar på hans bønn om at hans Fars navn må bli herliggjort, sier en røst fra himmelen: «Jeg både har herliggjort det og vil herliggjøre det igjen.» — Joh. 12: 28.

Under påskemåltidet kommer Jesus med veiledende avskjedsord til sine disipler og ber for dem. Etter at han er blitt arrestert, stilt for retten og pælfestet, blir han oppreist.

Svar på bibelske spørsmål:

14: 2 — Hvordan skulle Jesus «berede et sted» i himmelen for sine trofaste etterfølgere? Dette ville innebære at Jesus gjorde den nye pakt gyldig ved å tre fram for Gud og frambære verdien av sitt blod. Det ville også innebære at han fikk kongemakt, noe som skulle skje før hans salvede etterfølgere begynte å bli oppreist til liv i himmelen. — 1. Tess. 4: 14—17; Hebr. 9: 12, 24—28; 1. Pet. 1: 19; Åp. 11: 15.

14: 16, 17; 16: 7, 8, 13, 14 — Hvorfor blir pronomenet «den» brukt om hjelperen, sannhetens ånd, i Johannes 14: 16, 17, mens pronomenene «han» og «ham» blir brukt i Johannes 16: 7, 8, 13, 14? Grunnen til det er rent grammatisk. Johannes’ evangelium ble skrevet på gresk, og på gresk er ordet for «hjelper» hankjønn, mens ordet for «ånd» er intetkjønn. Da Johannes nedskrev det Jesus hadde sagt, brukte han derfor hankjønnspronomenene «han» og «ham» i omtalen av hva hjelperen skulle gjøre, mens han brukte intetkjønnspronomenet «den» i omtalen av hva sannhetens ånd skulle utrette.

19: 11 — Siktet Jesus til Judas Iskariot da han talte til Pilatus om ham som hadde overgitt Ham? Det ser ut til at Jesus ikke siktet til Judas eller en annen konkret person, men at han tenkte på alle dem som var delaktige i den synd å drepe ham. Blant disse var Judas, «overprestene og hele Sanhedrinet» og også de «folkeskarene» som ble overtalt til å be om at Barabbas måtte bli satt fri. — Matt. 26: 59—65; 27: 1, 2, 20—22.

20: 17 — Hvorfor sa Jesus til Maria Magdalena at hun skulle slutte med å klynge seg til ham? Grunnen til at Maria klynget seg til Jesus, var antagelig at hun trodde at han var i ferd med å stige opp til himmelen, og at hun aldri mer ville få se ham. For å forsikre henne om at han ikke skulle forlate jorden ennå, sa Jesus til henne at hun skulle slutte med å klynge seg til ham og i stedet gå og fortelle hans disipler nyheten om at han var blitt oppreist fra de døde.

Hva vi kan lære:

12: 36. For å bli «lysets sønner», det vil si lysbærere, må vi tilegne oss nøyaktig kunnskap om Guds Ord, Bibelen. Deretter må vi bruke denne kunnskapen til å føre andre ut av det åndelige mørke og inn i Guds lys.

14: 6. Det finnes ingen annen måte å oppnå Guds godkjennelse på enn gjennom Jesus Kristus. Det er bare ved å vise tro på Jesus og følge hans eksempel at vi kan nærme oss Jehova. — 1. Pet. 2: 21.

14: 15, 21, 23, 24; 15: 10. Det at vi er lydige mot Guds vilje, hjelper oss til å bli i Guds og hans Sønns kjærlighet. — 1. Joh. 5: 3.

14: 26; 16: 13. Jehovas hellige ånd tjener som en lærer og en påminner. Den er også virksom på den måten at den åpenbarer sannheter. Det gjør at den kan hjelpe oss til å vokse i kunnskap, visdom, innsikt, dømmekraft og tenkeevne. Vi bør derfor være vedholdende i bønn og konkret be om å få Guds ånd. — Luk. 11: 5—13.

21: 15, 19. Peter ble spurt om han elsket Jesus mer enn «disse», det vil si de fiskene de hadde foran seg. Jesus understreket på den måten behovet for at Peter valgte å følge ham på heltid i stedet for å arbeide som fisker. Måtte vi, etter at vi har studert evangelieberetningene, bli styrket i vår beslutning om å elske Jesus mer enn noe annet som kan legge beslag på vår oppmerksomhet. Ja, la oss helhjertet fortsette å følge ham.

[Bilde på side 31]

Hva kan vi lære av det Nikodemus gjorde?