Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hva gjør livet verdt å leve?

Hva gjør livet verdt å leve?

 Hva gjør livet verdt å leve?

«Frykt den sanne Gud og hold hans bud.» — FORK. 12: 13.

1, 2. Hvilket utbytte kan vi ha av å studere Forkynnerens bok?

SE FOR deg en mann som tilsynelatende har alt. Han er en berømt statsmann, et av de rikeste menneskene på jorden og den fremste intellektuelle i sin generasjon. Men trass i alt det han har utrettet, spør han i virkeligheten seg selv: «Hva gjør livet verdt å leve?»

2 En slik mann har faktisk eksistert, for omkring tre tusen år siden. Hans navn var Salomo, og i Forkynnerens bok beskriver han sin søken etter glede og tilfredshet. (Fork. 1: 13) Det er mye vi kan lære av Salomos erfaring. Ja, den visdommen som finnes i Forkynnerens bok, kan hjelpe oss til å sette oss mål som gir livet virkelig mening.

«Jag etter vind»

3. Hvilken tankevekkende kjensgjerning angående menneskelivet gjelder oss alle?

3 Salomo peker på at Gud har skapt en overflod av vakre ting på jorden — en uuttømmelig og overveldende kilde til undring og interessante oppdagelser som vi aldri vil slutte å glede oss over. Likevel rekker vi knapt å begynne å utforske Guds skaperverk fordi vårt liv er så kort. (Fork. 3: 11; 8: 17) Som Bibelen sier, er våre dager få, og de svinner hurtig. (Job 14: 1, 2; Fork. 6: 12) Denne tankevekkende kjensgjerningen bør få oss til å bruke livet fornuftig. Men det er ikke lett å gjøre det, ettersom det fort kan skje at Satans verden påvirker oss til å slå inn på en gal kurs.

4. a) Hva ligger det i ordet «tomhet»? b) Hvilke ting som folk ofte er opptatt av her i livet, skal vi nå se på?

4 For å understreke faren ved å kaste bort livet bruker Salomo ordet «tomhet» omkring 30 ganger i Forkynnerens bok. Det hebraiske ordet som er oversatt med «tomhet», beskriver noe som er overfladisk, forgjeves, meningsløst, uten innhold og uten varig verdi. (Fork. 1: 2, 3) Noen steder bruker Salomo ordet «tomhet» som en parallell til uttrykket «jag etter vind». (Fork. 1: 14; 2: 11) Ethvert forsøk på å fange vinden er opplagt forgjeves. Enhver som prøver på det, ender opp med å gripe i tomme luften. Å prøve å nå ufornuftige mål vil vise seg å være like frustrerende. Livet i den nåværende ordning er for kort til at vi kan kaste det bort på virksomhet som fører til at vi blir stående tomhendt. For at vi skal få hjelp til å unngå å gjøre en slik feil, skal vi nå se hvordan Salomo beskriver en del eksempler på hva folk ofte er opptatt av her i livet. Først skal vi ta for oss det å søke fornøyelser og gå inn for å skaffe seg materielle ting. Deretter skal vi drøfte verdien av arbeid.

Blir vi lykkelige av å søke fornøyelser?

5. Hva gjorde Salomo for å oppnå glede og tilfredshet?

5 I likhet med mange mennesker i dag prøvde Salomo å oppnå glede og tilfredshet ved å søke fornøyelser. Han forteller: «Jeg  nektet ikke mitt hjerte noen som helst glede.» (Fork. 2: 10) Hva slags fornøyelser søkte han? Ifølge Forkynneren, kapittel 2, ’oppkvikket han sitt kjød med vin’ — samtidig som han viste selvkontroll — og drev med slike ting som å anlegge hager og parker, bygge palasser, høre på musikk og nyte god mat.

6. a) Hvorfor er det ikke galt å nyte slike ting som god mat og sunn underholdning? b) Hvilken likevekt må vi ha når det gjelder avkobling?

6 Fordømmer Bibelen at man har det hyggelig sammen med venner? Slett ikke. Salomo sier for eksempel at det å nyte et godt måltid i en avslappet atmosfære etter en hard dags arbeid er en gave fra Gud. (Les Forkynneren 2: 24; 3: 12, 13.) Dessuten oppfordrer Jehova de unge til å ’glede seg og la sitt hjerte gjøre seg vel til mote’ på en ansvarsbevisst måte. (Fork. 11: 9) Vi har behov for avslapning og sunn underholdning. (Jevnfør Markus 6: 31.) Men avkobling må ikke bli det viktigste i livet. Avkobling bør være som desserten ved slutten av et måltid, ikke hovedretten. Du er sikkert enig i at uansett hvor godt du liker søte desserter, ville du snart bli lei av dem hvis du ikke spiste noe annet, og de ville ikke gi deg særlig mye næring. I tråd med det fant Salomo ut at et liv som dreide seg om fornøyelser, var «jag etter vind». — Fork. 2: 10, 11.

7. Hvorfor bør vi være på vakt når vi velger avkobling?

7 Et annet moment er at ikke alle former for avkobling er sunne. Mange er direkte skadelige — både åndelig og moralsk. Hvor mange millioner har ikke ødelagt sitt liv bare fordi de ’ønsket å more seg’ ved å bruke narkotika, drikke mye alkohol eller spille om penger? Jehova gir oss en vennlig advarsel om at hvis vi lar vårt hjerte eller våre øyne få oss til å gjøre det som er skadelig, må vi regne med å høste følgene av det. — Gal. 6: 7.

8. Hvorfor er det fornuftig å tenke over hvordan vi bruker livet?

8 Et ulikevektig jag etter fornøyelser vil dessuten hindre oss i å ha det rette fokus på viktigere ting. Husk at livet går fort forbi, og at det slett ikke er sikkert at vi i løpet av vårt korte liv alltid vil ha god helse og slippe å møte problemer. Salomo sier derfor at man kan ha større utbytte av å være til stede i en begravelse enn av å gå til «gledens hus». (Les Forkynneren 7: 2, 4.) Vi har særlig gagn av å være til stede i en begravelse for en lojal kristen bror eller søster. Hvorfor er det slik? Det at vi lytter til begravelsestalen og reflekterer over livsmønsteret til den trofaste tjeneren for Jehova som er død, kan få oss til å tenke over hvordan vi selv bruker livet. Kanskje vi da kommer til at vi bør sette oss andre mål for å kunne bruke resten av livet på en fornuftig måte. — Fork. 12: 1.

Kan materielle ting gi oss glede og tilfredshet?

9. Hva oppdaget Salomo når det gjelder det å eie materielle ting?

9 Salomo var et av de rikeste menneskene på jorden da han skrev Forkynnerens bok. (2. Krøn. 9: 22) Han hadde midler til å skaffe seg alt han ønsket seg. «Ikke noe av alt det mine øyne bad om, holdt jeg borte fra dem,» skrev han. (Fork. 2: 10) Ikke desto mindre oppdaget han at materielle ting i seg selv ikke gir glede og tilfredshet. Han trakk denne slutningen: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt.» — Fork. 5: 10.

10. Hva er det som fører til sann glede og tilfredshet og sann rikdom?

10 Trass i de materielle tings flyktige verdi er mange sterkt opptatt av å bli rike. I en nyere rundspørring sa 75 prosent av alle førsteårsstudenter på amerikanske universiteter at deres fremste mål i livet var å bli «svært velstående». Men hvis de klarer å nå dette målet, blir de da lykkelige? Ikke nødvendigvis. Forskere har lagt merke til at en materialistisk innstilling i virkeligheten utgjør et hinder for lykke og tilfredshet. For lang tid siden hadde Salomo allerede kommet til den samme konklusjonen. Han skrev: «Jeg samlet meg også sølv og gull, og eiendom som er særegen for konger . . . og  se, alt var tomhet og jag etter vind.» * (Fork. 2: 8, 11) Hvis vi på den annen side bruker livet til å tjene Jehova helhjertet og som følge av det blir velsignet av ham, vil vi oppnå sann rikdom. — Les Ordspråkene 10: 22.

Hva slags arbeid gir sann glede og tilfredshet?

11. Hva forteller Bibelen om verdien av arbeid?

11 Jesus sa: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.» (Joh. 5: 17) Det er ingen tvil om at det arbeidet Jehova og Jesus utfører, gir dem glede og tilfredshet. Bibelen viser at Jehova var tilfreds med sin skapergjerning, når den sier: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» (1. Mos. 1: 31) Englene «begynte å rope ut sitt bifall» da de så alt det som Gud hadde dannet. (Job 38: 4—7) Salomo verdsatte på samme måte verdien av meningsfylt arbeid. — Fork. 3: 13.

12, 13. a) Hvordan beskriver to personer den glede og tilfredshet de oppnår av ærlig arbeid? b) Hvorfor kan verdslig arbeid noen ganger føre til skuffelse?

12 Mange mennesker er klar over verdien av ærlig arbeid. Et eksempel er José, en framgangsrik kunstmaler, som sier: «Når jeg klarer å feste til lerretet det bildet jeg ser for mitt indre øye, føler jeg det som om jeg har besteget et høyt fjell.» Miguel, * en forretningsmann, sier: «Å arbeide er tilfredsstillende fordi det gjør det mulig for meg å forsørge familien. Det kan også gi meg en følelse av å utrette noe.»

13 Det er på den annen side mange jobber som er monotone og ikke byr på særlige muligheter til å være kreativ. Noen ganger føler man frustrasjon på grunn av det som foregår på selve arbeidsplassen. Det kan for eksempel være at man blir urettferdig behandlet der. Som Salomo påpeker, kan en lat person høste fruktene av en flittig arbeiders innsats, kanskje fordi den late utnytter sine kontakter med folk i maktstillinger. (Fork. 2: 21) Andre faktorer kan også føre til skuffelse. Det som fortoner seg som et svært lønnsomt forretningsforetagende, kan ende med fiasko på grunn av en lavkonjunktur eller uforutsette hendelser. (Les Forkynneren 9: 11.) En som arbeider hardt for å lykkes, ender i mange tilfeller opp som en bitter og frustrert person, fordi han forstår at han har vært opptatt med å «arbeide hardt for vinden». — Fork. 5: 16.

14. Hvilket arbeid gir alltid sann glede og tilfredshet?

14 Finnes det en form for arbeid som aldri fører til skuffelse? José, den tidligere nevnte kunstmaleren, sier: «I årenes løp kan malerier forsvinne eller bli ødelagt. Slik er det ikke med resultatene av den åndelige virksomheten vi utfører. Ved å adlyde Jehova og forkynne det gode budskap har jeg vært med på å bygge opp noe varig — flotte, gudfryktige kristne. Det  har uvurderlig verdi.» (1. Kor. 3: 9—11) Miguel sier i tråd med dette at forkynnelsen av Rikets budskap gir ham langt større tilfredshet enn hans verdslige arbeid.» Det er ikke noe som kan erstatte den gleden jeg føler når jeg gjør en annen kjent med en bibelsk sannhet og fornemmer at den rører ved denne personens hjerte,» sier han.

«Send ditt brød ut»

15. Hva er det som virkelig gjør livet verdt å leve?

15 Hva er det så som virkelig gjør livet verdt å leve? Vi føler sann glede og tilfredshet når vi bruker vår korte tid i denne tingenes ordning til å gjøre godt og til å behage Jehova. Vi kan bygge opp et nært forhold til Gud, vi kan formidle åndelige verdier til barna våre, vi kan hjelpe andre til å bli kjent med Jehova, og vi kan knytte varige vennskapsbånd med våre brødre og søstre. (Gal. 6: 10) Alt dette har varig verdi og bringer velsignelser til dem som oppnår det. Salomo brukte en svært interessant sammenligning for å beskrive verdien av å gjøre det som er godt. Han sa: «Send ditt brød ut på vannenes overflate, for i løpet av mange dager skal du finne det igjen.» (Fork. 11: 1) Jesus oppfordret sine disipler: «Gjør det til en vane å gi, og folk skal gi til dere.» (Luk. 6: 38) Dessuten lover Jehova selv å lønne dem som gjør godt mot andre. — Ordsp. 19: 17; les Hebreerne 6: 10.

16. Når er det best å planlegge hvilken kurs vi skal følge i livet?

16 Bibelen oppfordrer oss til å treffe kloke avgjørelser i ung alder med hensyn til hvordan vi skal bruke livet. Når vi gjør det, kan vi unngå å oppleve skuffelse og frustrasjon senere. (Fork. 12: 1) Så trist det ville være om vi skulle kaste bort de beste årene av vårt liv på å jage etter det verden har å tilby, bare for å oppdage at dette ikke har mer mening enn å jage etter vinden!

17. Hva vil hjelpe deg til å velge den beste måten å leve på?

17 I likhet med enhver kjærlig far ønsker Jehova at du skal glede deg over livet, gjøre det som er godt, og unngå unødige problemer. (Fork. 11: 9, 10) Hva kan hjelpe deg til å gjøre det? Sett deg åndelige mål, og arbeid så hardt for å nå dem. For nesten 20 år siden måtte Javier velge mellom en lovende medisinsk karriere og heltidstjenesten. «Selv om legeyrket kan være givende, er det ingenting som kan måle seg med den gleden jeg følte da jeg hjalp flere personer til å bli kjent med sannheten,» sier han. «Heltidstjenesten har gitt meg muligheten til å glede meg fullt ut over livet. Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke begynte tidligere.»

18. Hvorfor var Jesu liv på jorden så tilfredsstillende?

 18 Hva er det mest verdifulle vi bør gå inn for å skaffe oss? Forkynnerens bok sier: «Et navn er bedre enn god olje, og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.» (Fork. 7: 1) Ikke noe illustrerer dette bedre enn Jesu liv. Han skapte seg avgjort et fremragende navn hos Jehova. Da Jesus døde trofast, forsvarte han sin Fars overherredømme og skaffet til veie gjenløsningsofferet, som har gjort det mulig for oss å bli frelst. (Matt. 20: 28) I løpet av sin korte tid på jorden var Jesus det fullkomne eksempel på en som levde et virkelig tilfredsstillende liv, og vi anstrenger oss for å etterligne hans eksempel. — 1. Kor. 11: 1; 1. Pet. 2: 21.

19. Hvilken klok veiledning gav Salomo?

19 Også vi kan skape oss et godt navn hos Gud. Å ha et godt omdømme i Jehovas øyne er langt mer verdifullt enn å ha materiell rikdom. (Les Matteus 6: 19—21.) Hver dag kan vi finne anledninger til å gjøre det som er godt i Jehovas øyne, noe som vil gjøre vårt liv rikere. Vi kan for eksempel gjøre andre kjent med det gode budskap, styrke vårt ekteskap, bygge opp vår familie og øke vår åndelighet ved å studere for oss selv og overvære møter. (Fork. 11: 6; Hebr. 13: 16) Ønsker du å leve et virkelig tilfredsstillende liv? Fortsett da å følge Salomos veiledning: «Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» — Fork. 12: 13.

[Fotnoter]

^ avsn. 10 Salomo hadde en grunnleggende årlig inntekt på 666 talenter (over 22 tonn) gull. — 2. Krøn. 9: 13.

^ avsn. 12 Navnet er forandret.

Hva svarer du?

• Hva bør få oss til å tenke alvorlig over hvilke mål vi har i livet?

• Hvordan bør vi se på det å søke fornøyelser og gå inn for å skaffe oss materielle ting?

• Hva slags arbeid gir varig glede og tilfredshet?

• Hva er det mest verdifulle vi bør gå inn for å skaffe oss?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 23]

Hvilken plass bør avkobling ha i vårt liv?

[Bilde på side 24]

Hvorfor gir forkynnelsesarbeidet stor glede og tilfredshet?