Spørsmål fra leserne

Bibelen nevner ikke den skikken å skåle, så hvorfor tar Jehovas vitner avstand fra denne skikken?

Det å skåle med et glass vin (eller en annen alkoholholdig drikk) er en gammel og utbredt skikk, selv om kanskje måten å gjøre det på varierer fra sted til sted. Noen klinker glassene mot hverandre når de skåler. Den som utbringer skålen, ønsker vanligvis en annen lykke, god helse, et langt liv eller lignende. Andre som deltar i skålingen, gir uttrykk for at de er enige eller hever glassene sine og drikker litt vin. Mange synes nok at dette er en harmløs skikk, eller at det hører med til god takt og tone, men det er gode grunner til at Jehovas vitner ikke skåler.

Det er ikke fordi de kristne ikke ønsker at andre skal oppnå lykke eller ha god helse. I et brev til menighetene i det første århundre avsluttet det styrende råd med et ord som kan gjengis med «måtte dere være ved god helse», «ha det godt», eller «lev vel». (Apostlenes gjerninger 15: 29) Og noen sanne tilbedere sa til jordiske konger: «Måtte min herre . . . leve til uavgrenset tid!», eller: «Måtte kongen leve til uavgrenset tid!» — 1. Kongebok 1: 31; Nehemja 2: 3.

Hva er så bakgrunnen for den skikken å skåle? Vakttårnet for 15. mars 1968, siterte fra The Encyclopædia Britannica (1910), bind 13, side 121: «Den skikk å ’skåle’ for de levende er sannsynligvis hentet fra det gamle, religiøse ritual som besto i å drikke på gudenes og de dødes sunnhet. Under sine måltider frambar grekerne og romerne drikkoffer til sine guder, og under seremonielle festmåltider drakk de på gudenes og de dødes sunnhet.» Oppslagsverket sier videre: «Det å drikke på levende menneskers sunnhet må ha hatt nær tilknytning til disse drikkeskikkene.»

Gjelder dette fortsatt? I boken International Handbook on Alcohol and Culture fra 1995 står det: «[Det å skåle] er trolig en ikke-religiøs levning fra gamle drikkofferritualer, der det ble ofret en hellig væske til gudene: blod eller vin i bytte mot et ønske, en bønn som ble sammenfattet i ordene ’måtte du leve lenge!’ eller ’måtte du ha god helse!’»

En gjenstand, en handling eller en dekorasjon kan riktignok ha sin opprinnelse eller sine paralleller i falsk religion fra oldtiden, uten at det alltid er ensbetydende med at sanne tilbedere ikke kan eie eller gjøre bruk av slike gjenstander eller utføre slike handlinger. Tenk for eksempel på granateplet. Et bibelleksikon skriver: «Det ser ut til at granateplet også ble brukt som et hellig symbol i hedenske religioner.» Gud gav likevel påbud om at det skulle være granatepler som var laget av tråd på falden på øversteprestens overkledning, og granatepler var dessuten en del av dekorasjonen på kobbersøylene i Salomos tempel. (2. Mosebok 28: 33; 2. Kongebok 25: 17) Gifteringen hadde også en gang religiøs betydning. Men folk i dag er vanligvis ikke klar over dette og ser på gifteringen som et tegn på at noen er gift.

Hva med det å bruke vin i forbindelse med religiøse handlinger? Et eksempel er da menn fra Sikem som tilbad Ba’al, en gang gikk «inn i sin guds hus og spiste og drakk og nedkalte ondt over Abimelek», Gideons sønn. (Dommerne 9: 22—28) Tror du en lojal tjener for Jehova ville ha deltatt i denne drikkingen og kanskje bedt om at en falsk gud måtte vende seg mot Abimelek? Amos omtalte en tid da mange i Israel gjorde opprør mot Jehova. Han sa: «De [strekker] seg ved siden av hvert alter; og de bøtlagtes vin drikker de i sine guders hus.» (Amos 2: 8) Ville sanne tilbedere  ha vært med på dette, enten vinen ble utøst som et drikkoffer til gudene eller bare ble drukket under slike omstendigheter? (Jeremia 7: 18) Eller ville sanne tilbedere ha hevet et glass med vin og bedt om at en gud måtte være med noen eller velsigne hans framtid?

Tilbedere av Jehova løftet noen ganger hendene sine og bad om at de måtte oppnå gode resultater. De løftet hendene sine mot den sanne Gud. Vi leser: «Så stilte Salomo seg foran Jehovas alter . . . , og han bredte nå sine hender ut mot himlene; og han sa videre: ’Jehova, Israels Gud, det er ingen Gud som du . . . og måtte du selv høre det på det sted hvor du bor, i himlene, ja, måtte du høre og tilgi.’» (1. Kongebok 8: 22, 23, 30) På samme måte «velsignet Esra Jehova, . . . og til dette svarte hele folket: ’Amen! Amen!’, idet de løftet sine hender. Deretter bøyde de seg og kastet seg ned for Jehova med ansiktet mot jorden». (Nehemja 8: 6; 1. Timoteus 2: 8) Det er tydelig at disse lojale tilbederne ikke løftet sine hender mot himmelen for å bli velsignet av en lykkegud. — Jesaja 65: 11.

Mange som er med på å utbringe en skål i dag, tenker kanskje ikke over at de ber om et svar eller en velsignelse fra en eller annen gud, men de kan heller ikke forklare hvorfor de løfter vinglasset mot himmelen. Det er likevel ingen grunn til at sanne kristne skal føle seg forpliktet til å etterligne deres symbolske handlinger fordi de som skåler, ikke har tenkt over hva handlingen innebærer.

Det er godt kjent at Jehovas vitner også i andre sammenhenger ikke utfører visse symbolske handlinger som de fleste andre deltar i. Mange utfører for eksempel symbolske handlinger i forbindelse med nasjonale symboler eller flagg, og de ser ikke på slike handlinger som tilbedelseshandlinger. De sanne kristne deltar ikke selv i slike handlinger, men de legger seg heller ikke bort i at andre gjør det. Hvis noen som er Jehovas vitner, har vært klar over når en slik seremoni skulle foregå, har de kanskje unnlatt å være til stede og på den måten unngått at andre har tatt anstøt. Uansett er de fast bestemt på ikke å utføre nasjonalistiske handlinger, som er i strid med Bibelen. (2. Mosebok 20: 4, 5; 1. Johannes 5: 21) I dag er det kanskje ikke så mange som ser på det å skåle som en religiøs handling. Men det er likevel gode grunner til at de kristne ikke deltar i den skikken å skåle, en skikk som har en religiøs bakgrunn. Selv i vår tid kan den betraktes som det å be ’himmelen’ om en velsignelse, som om man søkte hjelp fra en overnaturlig kraft. — 2. Mosebok 23: 2.