Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Allmektig og likevel omtenksom

Allmektig og likevel omtenksom

«[Jehova] vet hvordan vi er formet, han husker at vi er støv.» – SAL 103:14.

SANGER: 30, 10

1, 2. (a) Hvordan er Jehova annerledes enn mange mektige mennesker når det gjelder måten å behandle andre på? (b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

MANGE som er mektige og innflytelsesrike, bruker sin makt på en hard og undertrykkende måte. (Fork 8:9; Matt 20:25) Det gjør aldri Jehova! Selv om han er Den Allmektige, viser han stor omtanke for ufullkomne mennesker. Han er god og omsorgsfull. Han tar hensyn til hva vi føler, og er oppmerksom på hvilke behov vi har. Fordi «han husker at vi er støv», ber han oss aldri om å gjøre mer enn vi kan klare. – Sal 103:13, 14.

2 Bibelen inneholder mange eksempler på at Jehova har vist sine tjenere omtanke. Vi skal nå se på tre av dem: (1) den hensynsfulle måten Jehova hjalp den unge Samuel på da Samuel skulle formidle et domsbudskap til øverstepresten Eli, (2) den tålmodige måten Jehova behandlet Moses på da Moses kom med innvendinger mot å tjene som leder for israelittene, og (3) den omtenksomme måten Jehova førte israelittene ut av Egypt på. Når vi reflekterer over hva disse eksemplene lærer oss om Jehova, kan vi også tenke over hva dette betyr for oss personlig.

 FADERLIG OMTANKE FOR EN GUTT

3. Hvilken spesiell opplevelse hadde den unge Samuel en natt, og hvilket spørsmål oppstår i den forbindelse? (Se det første bildet i artikkelen.)

3 Samuel begynte å gjøre tjeneste for Jehova ved tabernaklet i veldig ung alder. (1. Sam 3:1) En natt etter at Samuel hadde lagt seg, skjedde det noe helt uvanlig. * (Les 1. Samuelsbok 3:2–10.) Han hørte at noen ropte navnet hans. Siden han trodde at det var øverstepresten, Eli, som ropte på ham, løp han lydig til den eldre mannen og sa: «Her er jeg. Du ropte på meg.» Men Eli sa at han ikke hadde ropt. Da det samme skjedde to ganger til, skjønte Eli at det var Gud som ropte på Samuel. Så han fortalte gutten hva han skulle si hvis Jehova ropte på ham igjen, og Samuel gjorde som han fikk beskjed om. Hvorfor sa ikke Jehova til Samuel, gjennom sin engel, allerede den første gangen at det var han som ropte på ham? Det sier ikke Bibelen noe om, men det som skjedde videre, tyder på at en viktig grunn var at han hadde omtanke for Samuel. Hvordan det?

4, 5. (a) Hvordan reagerte Samuel på det oppdraget Gud ga ham, og hvordan gikk det da han snakket med Eli morgenen etter? (b) Hva lærer denne historien oss om Jehova?

4 Les 1. Samuelsbok 3:11–18. Jehovas lov sa at barn skulle vise eldre mennesker respekt, spesielt dem som hadde myndighet. (2. Mos 22:28; 3. Mos 19:32) Så det er vanskelig å forestille seg at den unge Samuel ville ha gått til Eli om morgenen og frimodig overbrakt et kraftig domsbudskap fra Gud. Bibelen sier at Samuel «var redd for å fortelle Eli om synet». Men Gud gjorde det tydelig for Eli at det var han som ropte på Samuel. Det førte til at Eli ba Samuel om å fortelle ham hva Gud hadde sagt. «Ikke skjul ... for meg et eneste ord av alt det han sa til deg», befalte han. Samuel «fortalte ham da alt».

5 Det Samuel sa, kan ikke ha kommet helt overraskende på Eli, for tidligere hadde en ikke navngitt «mann som var sendt av Gud», kommet til Eli med et lignende budskap. (1. Sam 2:27–36) Historien om Samuel og Eli viser hvor omtenksom og vis Jehova er.

6. Hva kan vi lære av den måten Gud hjalp den unge Samuel på?

6 Er du ung? I så fall kan det være oppmuntrende for deg å tenke over hvordan historien om den unge Samuel viser at Jehova forstår de utfordringene du møter, og hvordan du føler det. Kanskje du er sjenert og synes det er vanskelig å forkynne for voksne eller å skille deg ut fra andre på din alder. Du kan være sikker på at Jehova ønsker å hjelpe deg. Så be til ham og fortell ham akkurat hvordan du føler det. (Sal 62:8) Tenk på Samuel og andre unge tjenere for Jehova som Bibelen forteller om. Og snakk med andre brødre og søstre, både unge og gamle, som kanskje har taklet utfordringer som ligner på dem du står overfor. Det kan være at de forteller om tilfeller der Jehova har hjulpet dem, kanskje på måter de ikke hadde ventet.

OMTANKE FOR MOSES

7, 8. Hvordan viste Jehova stor omtanke for Moses?

7 Da Moses var 80 år, ga Jehova ham et oppdrag som Moses syntes virket skremmende. Han skulle befri israelittene fra slaveriet i Egypt. (2. Mos 3:10) Dette kom nok som et sjokk på Moses, som de  siste 40 årene hadde vært gjeter i Midjan. «Hvem er vel jeg? Kan jeg gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?» spurte han. Gud forsikret ham: «Jeg skal være med deg.» (2. Mos 3:11, 12) Han lovte også at Israels eldste kom til å høre på ham. Men Moses sa: «Tenk om de ... ikke hører på meg.» (2. Mos 3:18; 4:1) Det Moses gjorde, var i bunn og grunn å motsi Gud! Men Jehova var tålmodig med ham. Og han strakk seg så langt at han ga Moses makt til å gjøre mirakler. Moses er faktisk det første mennesket vi vet om som fikk makt til å gjøre det. – 2. Mos 4:2–9, 21.

8 Men Moses kom med en unnskyldning til. Han sa at han ikke var flink til å snakke for seg. Som svar sa Gud: «Jeg skal være med deg når du taler, og jeg skal lære deg hva du skal si.» Ble Moses nå endelig overbevist? Tydeligvis ikke, for han ba Gud om å sende en annen. Da ble Jehova med rette vred. Men han var ikke hard. Igjen tok han hensyn til hvordan Moses følte det, og han utnevnte Aron til Moses’ talsmann. – 2. Mos 4:10–16.

9. Hvordan hjalp Jehovas tålmodighet og omtanke Moses i hans oppdrag?

9 Hva lærer denne historien oss om Jehova? Som Den Allmektige Gud kunne han ha skremt Moses til umiddelbar lydighet. Men i stedet var han tålmodig og vennlig og forsikret sin beskjedne og ydmyke tjener om at Han ville være med ham. Virket denne omtenksomme framgangsmåten? Absolutt! Moses ble en utmerket leder, som prøvde å behandle andre på den samme milde og omtenksomme måten som Jehova behandlet ham på. – 4. Mos 12:3.

Etterligner du Jehova ved den måten du behandler andre på? (Se avsnitt 10)

10. Hva får vi igjen for å etterligne Jehovas omtanke for andre?

10 Hva med oss? Hvis du er ektemann, forelder eller eldste, har du en viss myndighet, og da er det viktig at du etterligner Jehova ved å være omtenksom, vennlig og tålmodig overfor dem du  har ansvaret for. (Kol 3:19–21; 1. Pet 5:1–3) Når du gjør så godt du kan for å etterligne Jehova og den større Moses, Jesus Kristus, vil du være tilnærmelig og kunne gi andre ny styrke. (Matt 11:28, 29) Og du vil være et godt eksempel. – Hebr 13:7.

EN MEKTIG, MEN OMTENKSOM BEFRIER

11, 12. Hvordan fikk Jehova israelittene til å føle seg trygge da han ledet dem ut av Egypt?

11 Da israelittene dro ut av Egypt i 1513 fvt., kan de ha vært mer enn tre millioner. De var tre eller fire generasjoner, og blant dem var det både barn og eldre og utvilsomt noen som var syke eller funksjonshemmet. Et så stort folk som skulle ut av Egypt, ville absolutt trenge en forståelsesfull og omtenksom leder. Jehova viste seg å være det, gjennom Moses. Det gjorde at israelittene følte seg trygge da de forlot hjemmet sitt og det eneste landet de kjente til. – Sal 78:52, 53.

12 Hva gjorde Jehova for at hans folk skulle føle seg trygge? Én ting han gjorde, var å lede dem ut av Egypt på en organisert måte, «i kampformasjon». (2. Mos 13:18) En slik organisering må ha forsikret israelittene om at deres Gud hadde full kontroll. Jehova gjorde også sitt nærvær synlig ved «en sky om dagen» og «en lysende ild» om natten. (Sal 78:14) Det var som om Jehova sa: «Ikke vær redde. Jeg er med dere for å lede og beskytte dere.» Denne forsikringen var viktig, spesielt med tanke på det som snart skulle skje.

Hvordan viste Jehova omtanke for israelittene ved Rødehavet? (Se avsnitt 13)

13, 14. (a) Hvordan viste Jehova omtanke for israelittene ved Rødehavet? (b) Hvordan viste Jehova at han var mektigere enn egypterne?

13 Les 2. Mosebok 14:19–22. Se for deg at du er der sammen med israelittene, fanget mellom faraos hær og Rødehavet. Så går Gud til handling. Skysøylen, som har vært foran dere, flytter seg bak, mellom dere og egypterne. Den gjør at egypterne nå befinner seg i mørke. Men du og israelittene er omgitt av et mirakuløst lys! Så ser du at Moses rekker hånden ut over havet, og en sterk østavind deler havet i to og gjør at det blir en bred vei over til den andre siden. På en ordnet måte går du, familien din og husdyrene dine sammen med resten av folket ut på havbunnen. Du legger med en gang merke til noe rart. Havbunnen er ikke gjørmete eller glatt, men tørr og fast, slik at det er lett å gå. Det gjør at alle, også de som går saktest, kommer seg trygt over på den andre siden.

14 Les 2. Mosebok 14:23, 26–30. I mellomtiden har den stolte farao og hæren hans ufornuftig nok satt etter dere ut på den tørre havbunnen. Moses rekker igjen hånden ut over havet. Denne gangen fører det til at de to murene av vann kollapser. Havet fosser inn fra begge sider som to tsunamier på kollisjonskurs. Farao og hæren hans er sjanseløse! – 2. Mos 15:8–10.

15. Hva lærer denne historien deg om Jehova?

15 Denne historien viser tydelig at Jehova er en ordens Gud, noe som bidrar til at vi føler oss trygge. (1. Kor 14:33) Jehova viser også at han er en kjærlig hyrde som viser omsorg på konkrete måter. Han tar seg varsomt av sitt folk og beskytter dem mot deres fiender. Så godt det er for oss å vite dette, nå som vi står like overfor enden for den nåværende verdensordning! – Ordsp 1:33.

16. Hvorfor er det bra for oss å tenke over den måten Jehova reddet israelittene på?

16 Også i dag tar Jehova seg av sitt folk som gruppe betraktet. Han hjelper dem til å ta vare på sitt gode forhold til ham  og beskytter dem mot deres fiender. Det vil han også gjøre under den store trengsel, som raskt nærmer seg. (Åp 7:9, 10) Så enten de er unge eller gamle, og enten de er friske, syke eller funksjonshemmet, vil de ikke få panikk eller bli livredde under trengselen. * Tvert imot! De vil ha i tankene Jesu Kristi ord: «Rett dere opp og løft hodet, for deres utfrielse nærmer seg.» (Luk 21:28) De vil bevare denne tillitsfulle innstillingen selv når de blir angrepet av Gog – en koalisjon av nasjoner som kommer til å være mye mektigere enn farao var. (Esek 38:2, 14–16) Hvorfor vil Guds folk ha tillit til at de vil bli utfridd? Fordi de vet at Jehova ikke forandrer seg. Han vil igjen vise seg å være en kjærlig og omtenksom Befrier. – Jes 26:3, 20.

17. (a) Hvordan kan vi ha nytte av bibelske beretninger om hvordan Jehova tar seg av sitt folk? (b) Hva skal vi se på i den neste artikkelen?

17 De eksemplene vi har drøftet i denne artikkelen, er bare noen av mange som viser hvor kjærlig og omtenksomt Jehova tar seg av, leder og utfrir sitt folk. Når du leser og tenker over slike beretninger, så prøv å lære noe nytt om Jehova ved å se etter detaljer ved hans personlighet som du kanskje ikke har lagt merke til før. Da vil Jehovas vakre egenskaper gjøre dypere inntrykk på deg, noe som vil styrke din kjærlighet til ham og din tro på ham. I den neste artikkelen skal vi se på noen måter vi kan etterligne Jehova på ved å vise andre omtanke i familien, i menigheten og i felttjenesten.

^ avsn. 3 Den jødiske historieskriveren Josefus sier at Samuel var tolv år på dette tidspunktet.

^ avsn. 16 Det er rimelig å tro at noen av dem som overlever Harmageddon, vil være syke eller funksjonshemmet. Da Jesus var på jorden, helbredet han mennesker som hadde «alle slags sykdommer og plager». Dette var ikke et forhåndsglimt av hva han vil gjøre for dem som får en oppstandelse, men av hva han vil gjøre for dem som overlever Harmageddon. (Matt 9:35) De som får en oppstandelse, vil utvilsomt bli oppreist med en hel, frisk og sunn kropp.