Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Ta imot korrigering og bli vis

Ta imot korrigering og bli vis

«Dere sønner ... Hør på tukt og bli vise.» – ORDSP 8:32, 33.

SANGER: 56, 89

1. Hvordan får vi visdom, og hva fører det til?

JEHOVA er Kilden til visdom, og han gir gavmildt av sin visdom til andre. I Jakob 1:5 står det: «Hvis noen av dere mangler visdom, skal han fortsette å be Gud om den, for han gir gavmildt til alle og uten bebreidelser.» Én måte vi får visdom fra Gud på, er å ta imot rettledning og korrigering fra ham. Denne visdommen kan beskytte oss mot moralsk og åndelig skade. (Ordsp 2:10–12) Som følge av det vil vi «bevare [oss] selv i Guds kjærlighet ... med evig liv for øye». – Jud 21.

2. Hvordan blir vi mer takknemlige for korrigering fra Gud?

2 Våre syndige tilbøyeligheter, måten vi er oppdratt på, og andre faktorer gjør det ofte vanskelig å ta imot korrigering eller å ha det rette synet på korrigering. Men når vi erfarer fordelene ved å bli korrigert, blir vi mer takknemlige for at Gud korrigerer oss, for vi forstår at han gjør det fordi han elsker oss. I Ordspråkene 3:11, 12 sies det: «Forkast ikke Jehovas tukt, min sønn; ... for den som Jehova elsker, irettesetter han.» Vi må aldri glemme at Jehova har vårt beste i tankene. (Les Hebreerne 12:5–11.) Fordi Gud kjenner oss ut og inn, korrigerer han oss alltid på riktig grunnlag og i passende grad. Vi skal nå se på tre aspekter ved korrigering: (1) korrigering av seg selv, (2) korrigering av barn og (3) korrigering i menigheten. Til slutt skal vi se på noe som er verre enn den midlertidige smerten det kan gi å bli korrigert.

 KORRIGERING AV SEG SELV – ET TEGN PÅ VISDOM

3. Hvordan utvikler et barn selvdisiplin? Illustrer.

3 For å forbedre måten vi tenker og oppfører oss på, må vi korrigere oss selv. Det krever selvdisiplin. Vi er ikke født med selvdisiplin, det er noe vi må lære. For å illustrere det: Når et barn skal lære å sykle, er det vanlig at en av foreldrene holder sykkelen for at den ikke skal velte. Men etter hvert som barnet blir flinkere til å holde balansen, slipper forelderen taket i noen sekunder om gangen. Når barnet klarer å holde balansen selv, slipper forelderen taket helt. Når foreldre på lignende måte tålmodig oppdrar og rettleder barna sine i samsvar med Jehovas vilje, hjelper de dem til å utvikle selvdisiplin og visdom. – Ef 6:4.

4, 5. (a) Hvorfor er selvdisiplin en viktig del av «den nye personlighet»? (b) Hvorfor må vi ikke gi opp selv om vi skulle ‘falle sju ganger’?

4 Det samme kan sies om en person som blir kjent med Jehova som voksen. Selv om det kan være at en som er ny i sannheten, allerede har utviklet selvdisiplin til en viss grad, er han ikke åndelig moden ennå. Men når han lærer å «ta på den nye personlighet» og prøver å etterligne Kristus, vil han gradvis bli mer moden. (Ef 4:23, 24) Selvdisiplin er en viktig del av denne veksten. Selvdisiplin hjelper oss til å korrigere oss selv og til «å avvise ugudelighet og verdslige begjær og å leve i samsvar med et sunt sinn og rettferdighet og gudhengivenhet midt i den nåværende tingenes ordning». – Tit 2:12.

5 Riktignok har vi alle en tilbøyelighet til å synde. (Fork 7:20) Men det at vi gjør en feil, trenger ikke å bety at vi er fullstendig mislykket eller helt mangler selvdisiplin. «Sju ganger kan den rettferdige falle, og han kommer visselig til å reise seg», står det i Ordspråkene 24:16. Hva kan hjelpe oss til å klare å reise oss igjen? Ikke ren og skjær viljestyrke, men Guds ånd. (Les Filipperne 4:13.) Og en del av åndens frukt er selvkontroll, som jo er nært beslektet med selvdisiplin.

6. Hvordan kan vi bli flinkere til å studere Guds Ord? (Se det første bildet i artikkelen.)

6 Noe annet som er viktig for at vi skal kunne utvikle selvdisiplin og korrigere oss selv, er at vi ber inderlige bønner, studerer Bibelen og mediterer. Men hva hvis du synes det er vanskelig å studere? Kanskje du ikke føler deg som en «studietype». Husk i så fall at Jehova vil hjelpe deg hvis du lar ham gjøre det. Han kan hjelpe deg til å ‘framelske en lengsel’ etter hans Ord. (1. Pet 2:2) Det første du kan gjøre, er å be Jehova om nok selvdisiplin til å sette deg ned og studere. Så må du handle i samsvar med det du har bedt om. Kanskje du ikke trenger å studere så lenge om gangen. Etter hvert vil det bli både lettere og morsommere å studere! Du kommer til å merke at du faktisk setter pris på de stille stundene da du fordyper deg i Jehovas dyrebare tanker. – 1. Tim 4:15.

7. Hvordan kan selvdisiplin hjelpe oss til å nå et åndelig mål?

7 Selvdisiplin hjelper oss til å nå åndelige mål. Tenk over hva en familiefar opplevde. Han følte at han hadde mistet litt av gløden, og det bekymret ham. Så han satte seg som mål å bli pioner og leste artikler om pionertjenesten i bladene våre. Dette, sammen med bønn, bygde ham opp og styrket ham åndelig sett. Han var dessuten hjelpepioner hver gang han hadde muligheten. Hva førte dette til? Selv om han møtte hindringer, fortsatte han å ha målet om å bli pioner klart for seg, og til slutt nådde han det.

 OPPDRA BARNA I SAMSVAR MED JEHOVAS VILJE

Barn er ikke født med kunnskap om hva som er rett og galt – de trenger opplæring (Se avsnitt 8)

8–10. Hva kan hjelpe foreldre til å oppdra barna sine til å bli tjenere for Jehova? Illustrer med et eksempel.

8 Kristne foreldre har et verdifullt privilegium – å oppdra barna sine «i Jehovas tukt og formaning». (Ef 6:4) De har med andre ord fått ansvaret for å oppdra og korrigere barna i samsvar med Jehovas vilje. Dette er en stor oppgave, særlig i dagens verden. (2. Tim 3:1–5) Barn er selvfølgelig ikke født med kunnskap om hva som er rett og galt. De er født med en samvittighet, men den må trenes opp og korrigeres. (Rom 2:14, 15) Et bibelsk oppslagsverk sier at det greske ordet som er oversatt med «tukt», kan bety «opplæring av barn».

9 Barn som får kjærlig rettledning og korrigering, føler seg vanligvis trygge. De lærer at frihet har grenser, og at valgene de tar, og måten de oppfører seg på, får konsekvenser – gode eller dårlige. Det er derfor viktig at kristne foreldre vender seg til Jehova for å få veiledning om hvordan de skal oppdra barna sine. Meninger og metoder varierer fra kultur til kultur, og de forandrer seg gjerne fra generasjon til generasjon. Men når foreldre hører på Gud, trenger de ikke å gjette seg til hva som er god barneoppdragelse, og de er ikke avhengige av egne eller andre menneskers erfaringer eller oppfatninger.

10 Vi kan illustrere dette med Noahs eksempel. Da Jehova ga Noah beskjed om å bygge arken, kunne ikke Noah lene seg på egen erfaring. Han hadde jo aldri bygd en ark før. Så han måtte stole på Jehova og gjøre «akkurat slik» som Jehova sa. (1. Mos 6:22) Hva ble resultatet? Noah lyktes på første forsøk. Og det måtte han! Noah lyktes også som familiefar, og det var hovedsakelig av samme grunn – han stolte på Guds visdom. Han ga barna sine god opplæring og var et godt eksempel for dem, noe som var en stor utfordring i den onde tiden før vannflommen. – 1. Mos 6:5.

11. Hvorfor er det viktig at foreldre anstrenger seg for å gi barna god opplæring?

11 Hvordan kan dere som er foreldre, gjøre «akkurat slik» Jehova sier? Hør på ham. Følg den veiledningen han gir om barneoppdragelse gjennom sitt Ord og sin organisasjon. Med tiden vil barna deres sannsynligvis takke dere for det! En bror skrev: «Jeg er veldig takknemlig for den måten foreldrene mine oppdro meg på. De gjorde sitt beste for å nå hjertet mitt. De fortjener mye av æren for de åndelige framskrittene jeg har gjort.» Men dessverre opplever noen foreldre at en sønn eller datter forlater Jehova, selv om de har gjort så godt de kunne. Foreldre som har gjort sitt beste for å hjelpe barna sine til å få sannheten i hjertet, kan likevel ha god samvittighet. De kan også  håpe at sønnen eller datteren en dag vil komme tilbake til Jehova.

12, 13. (a) Hvordan viser foreldre at de er lydige mot Gud, hvis en sønn eller datter blir ekskludert? (b) Hvordan hadde en familie gagn av at foreldrene var lydige mot Jehova?

12 En av de største lydighetsprøvene noen foreldre møter, dreier seg om forholdet til en ekskludert sønn eller datter. En mor som opplevde at datteren ble ekskludert og flyttet hjemmefra, innrømmer: «Jeg så etter smutthull i litteraturen vår som åpnet for at jeg kunne være sammen med datteren min og barnebarnet mitt.» Hun sier videre: «Men mannen min hjalp meg til å forstå at datteren vår ikke lenger var i våre hender, og at vi ikke måtte blande oss inn.»

13 Noen år senere ble datteren deres gjenopptatt. «Nå ringer hun meg eller sender meldinger nesten hver dag!» sier moren. «Og hun har stor respekt for mannen min og meg, for hun forstår at vi var lydige mot Gud. Vi har et veldig godt forhold.» Hvis du har en sønn eller datter som er ekskludert, vil du da ‘sette din lit til Jehova av hele ditt hjerte og ikke støtte deg til din egen forstand’? (Ordsp 3:5, 6) Husk at når Jehova korrigerer, så er det et utslag av hans store visdom og kjærlighet. Glem aldri at han ga sin Sønn for alle, også for sønnen eller datteren din. Jehova vil at alle skal få evig liv. (Les 2. Peter 3:9.) Så stol på at hans rettledning og korrigering alltid er riktig. Gjør det også når du synes det gjør vondt å gjøre det Jehova sier. Ja, støtt den korrigeringen Jehova gir, ikke motarbeid den.

I MENIGHETEN

14. Hvordan drar vi nytte av den rettledningen Jehova gir gjennom «den trofaste forvalter»?

14 Jehova har lovt å ta seg av, beskytte og undervise den kristne menighet. Han gjør det på en rekke måter. Han har for eksempel gitt Jesus ansvaret for menigheten, og Jesus har utnevnt en ‘trofast forvalter’ til å gi åndelig mat i rette tid. (Luk 12:42) Denne maten, som vi får på mange forskjellige måter, gir oss verdifull rettledning og korrigering. Spør deg selv: Hvor ofte har en tale eller en artikkel i et av bladene våre fått meg til å gjøre forandringer i måten jeg tenker eller oppfører meg på? Hvis du har reagert på en slik positiv måte, så vær glad for det! Det viser at du lar Jehova forme deg, eller korrigere deg, noe som er til ditt beste. – Ordsp 2:1–5.

15, 16. (a) Hva kan vi gjøre for å ha nytte av de eldstes arbeid? (b) Hvordan kan vi gjøre de eldstes arbeid lettere for dem?

15 Kristus har også gitt menigheten «gaver i form av mennesker» – eldste som skal være hyrder for Guds hjord. (Ef 4:8, 11–13) Hva kan vi gjøre for å ha nytte av disse verdifulle gavene? Én ting vi kan gjøre, er å etterligne de eldstes tro og deres gode eksempel. En annen ting vi kan gjøre, er å følge de bibelske rådene de gir. (Les Hebreerne 13:7, 17.) Husk at de eldste er glad i oss og ønsker at vi skal gjøre åndelige framskritt. Hvis de for eksempel merker at vi er borte fra møter, eller at vi holder på å miste gløden, vil de utvilsomt være raske til å prøve å hjelpe oss. De vil lytte til oss og så prøve å bygge oss opp med varme, oppmuntrende ord og passende bibelsk veiledning. Ser du på slik hjelp som et uttrykk for Jehovas kjærlighet til deg?

16 Ha i tankene at de eldste kanskje ikke synes det er så lett å komme til oss med nødvendig veiledning. Tenk for eksempel på hvor vanskelig det må ha vært for profeten Natan å snakke med kong David etter at David hadde prøvd å dekke over sin alvorlige synd. (2. Sam 12:1–14) Og  Paulus måtte uten tvil ta mot til seg for å korrigere Peter, en av de tolv apostlene, da Peter favoriserte sine jødiske brødre. (Gal 2:11–14) Så hvordan kan du gjøre arbeidet lettere for de eldste i din menighet? Vær ydmyk, tilnærmelig og takknemlig. Se på den hjelpen de gir, som et uttrykk for Jehovas kjærlighet til deg. Det vil være bra for deg selv, og det vil gjøre at de eldste finner større glede i sitt arbeid.

17. Hvordan fikk en søster kjærlig hjelp av de eldste i menigheten?

17 En søster som syntes at det var vanskelig å elske Jehova på grunn av ting hun hadde opplevd tidligere i livet, forteller: «Da fortiden min og andre ting gjorde meg helt utmattet følelsesmessig, skjønte jeg at jeg trengte å snakke med de eldste. De kritiserte eller fordømte meg ikke, men de oppmuntret meg og styrket meg. Etter hvert eneste menighetsmøte, uansett hvor opptatt de var, kom i hvert fall én av dem bort til meg for å spørre hvordan jeg hadde det. På grunn av min fortid syntes jeg det var vanskelig å føle meg verdig til å bli elsket av Gud. Men gang på gang har Jehova brukt menigheten og de eldste til å bekrefte sin kjærlighet til meg. Jeg ber om at jeg aldri må slippe taket i Jehova.»

HVA ER VERRE ENN DEN SMERTEN DET KAN GI Å BLI KORRIGERT?

18, 19. Hva er verre enn den smerten det kan gi å bli korrigert? Nevn et eksempel.

18 Det kan føles vondt å bli korrigert, men det er noe som gjør enda mer vondt – de negative følgene av å avvise korrigering. (Hebr 12:11) Tenk over to eksempler: Kain og kong Sidkia. Da Kain utviklet et morderisk hat til Abel, sa Gud til Kain: «Hvorfor er du opptent av vrede, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvis du begynner å gjøre det gode, vil det ikke da finne sted en oppløftelse? Men hvis du ikke begynner å gjøre det gode, da ligger synden på lur ved inngangen, og til deg står dens attrå; og kommer du for din del til å få herredømme over den?» (1. Mos 4:6, 7) Kain hørte ikke på Jehova, og synden fikk overtaket. Tenk så mye unødvendig smerte og sorg Kain påførte seg selv! (1. Mos 4:11, 12) Det ville ha gjort mye mindre vondt å ta imot irettesettelsen fra Jehova.

19 Sidkia var en veik og ond konge som regjerte i en veldig mørk tid for Jerusalem. Profeten Jeremia oppfordret gjentatte ganger Sidkia til å forandre seg, men kongen ville ikke la seg korrigere. Også i dette tilfellet ble utfallet tragisk. (Jer 52:8–11) Jehova ønsker å spare oss for slik unødvendig smerte! – Les Jesaja 48:17, 18.

20. Hvordan vil det gå med dem som tar imot korrigering fra Gud, og hva kommer til å skje med dem som ikke vil det?

20 I dagens verden er tanken på å bli korrigert av Gud noe mange fnyser av. Men snart vil alle som nekter å la seg korrigere av Gud, måtte ta konsekvensene av en slik holdning. (Ordsp 1:24–31) Så la oss ‘høre på tukt og bli vise’. Ja, hold fast ved rettledningen fra Jehova. «Slipp den ikke. Vern om den, for den er ditt liv.» – Ordsp 4:13.