Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 STUDIEARTIKKEL 28

Unngå konkurranseånd – bidra til fred

Unngå konkurranseånd – bidra til fred

«La oss ikke bli selvopptatte, så vi begynner å konkurrere med hverandre og misunne hverandre.» – GAL 5:26.

SANG 101 Arbeid sammen i enhet

INTRODUKSJON *

1. Hva kan konkurranseånd få folk til å gjøre?

I VERDEN i dag er det mange som har konkurranseånd, og de bryr seg ikke om hvordan andre blir berørt av det de gjør. En forretningsmann bruker kanskje hensynsløse metoder for å få et forsprang på konkurrentene. En idrettsutøver kan med vilje skade en spiller på det andre laget for å vinne kampen. En elev jukser kanskje på prøver for å komme inn på et bestemt universitet. Som kristne vet vi at det er galt å oppføre seg slik. Den slags gjerninger «kommer fra den fysiske menneskenaturen». (Gal 5:19–21) Men kan det være at noen av Jehovas tjenere har begynt å konkurrere med hverandre i menigheten uten å være klar over det? Det er et viktig spørsmål, for konkurranseånd kan skade enheten vår.

2. Hva skal vi ta for oss i denne artikkelen?

2 I denne artikkelen skal vi se på noen dårlige egenskaper som kan få oss til å begynne å konkurrere med våre brødre og søstre. Vi skal også se på noen trofaste tjenere i bibelsk tid som ikke hadde konkurranseånd. Men først skal vi få hjelp til å undersøke motivene våre.

UNDERSØK MOTIVENE DINE

3. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

3 Med jevne mellomrom er det bra at vi undersøker hva som motiverer oss. Vi kan spørre oss selv: «Er jeg veldig opptatt av å sammenligne meg med andre? Ønsker jeg å være best i alt jeg gjør, eller i hvert fall bedre enn en bestemt  bror eller søster? Eller er det et ønske om å gi mitt aller beste til Jehova som motiverer meg?» Hvorfor bør vi stille oss de spørsmålene?

4. Hvorfor må vi ikke sammenligne oss med andre, slik vi blir advart mot i Galaterne 6:3, 4?

4 Bibelen advarer oss mot å sammenligne oss med andre. (Les Galaterne 6:3, 4.) Hvorfor? På den ene side kan vi bli stolte hvis vi føler at vi er flinkere enn vår bror eller søster. På den annen side vil vi sannsynligvis bli motløse hvis vi føler at alle andre er flinkere enn oss. Begge disse måtene å tenke på er ufornuftige. (Rom 12:3) Katerina, * en søster som bor i Hellas, sier: «Jeg pleide å sammenligne meg med andre som jeg syntes var penere, var flinkere på feltet og hadde lettere for å få venner. Jeg følte at jeg ikke var verdt noen ting.» Vi må huske på hvorfor Jehova dro oss til seg. Det var ikke fordi vi er pene, veltalende eller populære, men fordi vi elsker ham og hører på hans Sønn. – Joh 6:44; 1. Kor 1:26–31.

5. Hva lærer du av det Hyun opplevde?

5 Et annet spørsmål vi kan stille oss selv, er dette: «Ser andre på meg som en som bidrar til fred, eller kommer jeg ofte på kant med folk?» Legg merke til hva Hyun, en bror i Sør-Korea, forteller. Før så han på dem som hadde privilegier i menigheten, som konkurrenter. Han sier: «Jeg var kritisk til disse brødrene, og jeg var ofte uenig i det de sa.» Hva førte det til? «Holdningen min forstyrret enheten i menigheten», innrømmer han. Noen av vennene hans hjalp ham til å forstå at han hadde et problem. Hyun gjorde de forandringene som trengtes, og i dag er han en dyktig eldste. Hvis vi oppdager at vi har en tendens til å konkurrere med andre i stedet for å bidra til fred, må vi gjøre noe med det.

IKKE BLI SELVOPPTATT OG MISUNNELIG

6. Hvilke dårlige egenskaper kan føre til konkurranseånd, ifølge Galaterne 5:26?

6 Les Galaterne 5:26. Hvilke dårlige egenskaper kan føre til konkurranseånd? En av dem er å være selvopptatt. En selvopptatt person er stolt og egoistisk. En annen dårlig egenskap er å være misunnelig. En misunnelig person vil ikke bare ha det som en annen har, men han vil også at den andre personen skal miste det. Misunnelse er i virkeligheten en form for hat. Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å kjempe imot slike negative tendenser hos oss selv!

7. Hvordan kan vi illustrere hvor skadelig det er å være selvopptatt og misunnelig?

7 Det å være selvopptatt og misunnelig kan sammenlignes med urenheter i flydrivstoff. Flyet klarer kanskje å ta av, men urenhetene kan tette igjen drivstoffrørene, slik at motorene mister kraft rett før landing og flyet krasjer. På lignende måte kan det være at noen tjener Jehova en stund. Men hvis det er stolthet og misunnelse som motiverer dem, vil det gå galt til slutt. (Ordsp 16:18) De vil slutte å tjene Jehova og skade seg selv og andre. Hva kan vi gjøre for å ikke bli selvopptatte og misunnelige?

8. Hvordan kan vi kjempe imot tendensen til å være selvopptatt?

8 Vi kan kjempe imot tendensen til å være selvopptatt ved å følge den  veiledningen apostelen Paulus ga til filipperne: «Ikke gjør noe av diskusjonslyst eller av egoisme, men vær ydmyke og sett andre høyere enn dere selv.» (Fil 2:3) Hvis vi setter andre høyere enn oss selv, vil vi ikke konkurrere med dem som er mer talentfulle enn oss eller kan ting som vi ikke kan. I stedet er vi glade på deres vegne, særlig hvis de bruker evnene sine i tjenesten for Jehova. Og hvis våre talentfulle brødre og søstre følger Paulus’ veiledning, vil de være glade for de gode egenskapene de ser hos oss. Dette fører til at vi alle bidrar til fred og enhet i menigheten.

9. Hvordan kan vi unngå å bli misunnelige?

9 Vi kan unngå å bli misunnelige ved å være beskjedne. Det vil si at vi er klar over våre egne begrensninger. Hvis vi er beskjedne, vil vi ikke prøve å bevise at vi er mer talentfulle eller flinkere enn alle andre. I stedet vil vi være interessert i å lære av dem som er dyktigere enn oss. Kanskje en bror i menigheten holder veldig gode offentlige foredrag. Vi kan spørre ham hvordan han utarbeider talene sine. Hvis en søster er flink til å lage mat, kan vi spørre henne om tips som kan hjelpe oss til å bli flinkere. Og hvis en ungdom synes det er vanskelig å få venner, kan han eller hun spørre om råd fra noen som har lett for å få venner. Dette kan hjelpe oss til å unngå misunnelse og til å lære nye ting.

LÆR AV EKSEMPLER I BIBELEN

Fordi Gideon var ydmyk, bevarte han freden med Efraims menn (Se avsnittene 10–12)

10. Hvilken utfordring møtte Gideon?

10 Tenk på det som skjedde mellom Gideon, som tilhørte Manasses stamme, og mennene i Efraims stamme. Jehova hadde hjulpet Gideon og hans 300 menn til å vinne en imponerende seier som kunne ha gjort dem stolte. Efraims menn møtte Gideon for å skjelle ham ut, ikke for å rose ham. Det ser ut til at stoltheten deres var såret fordi Gideon ikke hadde bedt dem om å være med fra begynnelsen av da han dro ut for å kjempe  mot Guds fiender. De var så opptatt av stammens ære at de ikke så det store bildet – Gideon hadde nettopp brakt ære til Jehovas navn og beskyttet hans folk. – Dom 8:1.

11. Hvordan svarte Gideon Efraims menn?

11 Gideon sa ydmykt til Efraims menn: «Hva har jeg gjort sammenlignet med dere?» Så nevnte han et konkret eksempel på hvordan Jehova hadde velsignet dem. Da mennene hørte dette, «roet de seg». (Dom 8:2, 3) Gideon valgte å sette all stolthet til side for å bevare freden blant Guds folk.

12. Hva lærer vi av Efraims menn og av Gideon?

12 Hva kan vi lære av denne beretningen? Av Efraims menn lærer vi at vi ikke må være mer opptatt av vår egen ære enn av at Jehova skal få ære. Vi som er familieoverhoder og eldste, kan lære noe viktig av Gideon. Hvis noen er opprørt på grunn av noe vi har gjort, bør vi prøve å forstå hvorfor han føler det slik. Vi kan også rose ham for noe bra han har gjort. Å gjøre det vil kreve ydmykhet av oss, spesielt hvis det er tydelig at den andre overreagerer. Men det er mye viktigere å bevare freden enn å bevise at vi har rett.

Fordi Hanna stolte på at Jehova ville hjelpe henne, fikk hun tilbake sin indre fred (Se avsnittene 13 og 14)

13. Hvilken utfordring hadde Hanna, og hvordan taklet hun den?

13 Tenk også på Hanna. Hun var gift med levitten Elkana, som var veldig glad i henne. Men Elkana hadde en kone til, Peninna. Elkana var mer glad i Hanna enn i Peninna. Men «Peninna fikk barn, men Hanna fikk ikke barn». På grunn av dette gjorde Peninna «hele tiden narr av henne og prøvde å såre henne». Hvordan reagerte Hanna? Det gikk veldig inn på henne. ‘Hun gråt og ville ikke spise.’ (1. Sam 1:2, 6, 7) Likevel står det ingenting i Bibelen om at Hanna prøvde å hevne seg på Peninna. I stedet ba hun inderlig til Jehova og stolte på at han ville hjelpe henne. Ble Peninna snillere mot Hanna? Det vet vi ikke. Men vi vet at Hanna fikk tilbake sin indre fred. Hun «så ikke lenger trist ut». – 1. Sam 1:10, 18.

14. Hva lærer vi av Hanna?

14 Hva lærer vi av Hanna? Hvis noen prøver å vise at han er bedre enn deg til et eller annet, så husk at det er du som bestemmer hvordan du vil reagere. Du trenger ikke å la det utvikle seg til en konkurranse. I stedet for å gjengjelde ondt med ondt bør du prøve å bevare freden med personen. (Rom 12:17–21) Selv om han ikke forandrer seg, vil du ha indre fred.

Fordi Apollos og Paulus forsto at det var Jehova som hjalp dem i arbeidet, så de ikke på hverandre som konkurrenter (Se avsnittene 15–18)

15. Hva hadde Apollos og Paulus til felles?

 15 La oss til slutt se på hva vi kan lære av Apollos og Paulus. Begge kjente Skriftene veldig godt. Begge var kjente brødre og dyktige lærere. Og begge hadde hjulpet mange til å bli disipler. Men ingen av dem så på den andre som en konkurrent.

16. Hva slags person var Apollos?

16 Apollos var «fra Alexandria», en by som var et senter for høyere utdannelse i det første århundre. Han var tydeligvis en dyktig taler, og han var «godt kjent i Skriftene». (Apg 18:24) Da Apollos tjente i Korint, var det noen i menigheten som ga uttrykk for at de likte ham bedre enn andre brødre, deriblant Paulus. (1. Kor 1:12, 13) Hadde Apollos gjort noe for å oppmuntre til dette? Det har vi ingen grunn til å tro. En stund etter at Apollos hadde reist fra Korint, ba Paulus ham om å dra tilbake dit. (1. Kor 16:12) Paulus ville ikke ha gjort det hvis han mente at Apollos splittet menigheten. Det er tydelig at Apollos brukte evnene sine på en god måte – til å forkynne det gode budskap og til å styrke sine brødre og søstre. Apollos må også ha vært en ydmyk mann. Det står for eksempel ingenting om at han ble fornærmet da Akvilas og Priskilla «forklarte Guds vei mer nøyaktig for ham». – Apg 18:24–28.

17. Hvordan bidro Paulus til fred?

17 Paulus kjente til det gode arbeidet Apollos utførte. Men han følte seg ikke truet av ham. Når vi leser det Paulus skrev til korinterne, ser vi at han var ydmyk, beskjeden og rimelig. I stedet for å  bli smigret av dem som sa: «Jeg holder meg til Paulus», rettet han all oppmerksomheten mot Jehova Gud og Jesus Kristus. – 1. Kor 3:3–6.

18. Hva lærer vi av Apollos og Paulus ut fra 1. Korinter 4:6, 7?

18 Hva kan vi lære av Apollos og Paulus? Vi gjør kanskje mye i tjenesten for Jehova, og vi hjelper kanskje mange framover mot dåpen. Men vi vet at vi klarer dette bare fordi Jehova hjelper oss. Vi lærer også noe annet av Apollos og Paulus – jo større ansvar vi har i menigheten, jo mer kan vi gjøre for å bidra til freden. Vi er så takknemlige når eldste og menighetstjenere hjelper oss til å være forent og ha fred med hverandre. Det gjør de ved å basere all sin veiledning på Bibelen. De prøver ikke å være viktige, men ønsker å hjelpe alle i menigheten til å følge vårt store eksempel, Jesus Kristus. – Les 1. Korinter 4:6, 7.

19. Hva kan hver og en av oss gjøre? (Se også rammen « Ikke bidra til konkurranseånd».)

19 Hver og en av oss har noe vi er flinke til. Vi kan bruke de evnene vi har, til å «tjene hverandre». (1. Pet 4:10) Vi tenker kanskje at det vi gjør, ikke betyr så mye. Men de små tingene vi gjør for å bevare enheten, er som de små stingene som holder et klesplagg sammen. La oss gjøre vårt beste for å fjerne alle spor av konkurranseånd i oss. Måtte vi gå inn for å bidra til fred og enhet i menigheten. – Ef 4:3.

SANG 80 «Smak og se at Jehova er god»

^ avsn. 5 En keramikkgjenstand som har små sprekker, går lett i stykker. På lignende måte kan en menighet bli splittet hvis det er konkurranseånd i den. Hvis menigheten ikke er sterk og forent, er den ikke et fredelig sted der vi kan tilbe Jehova. I denne artikkelen skal vi se på hvorfor vi ikke må ha konkurranseånd, og hva vi kan gjøre for å bidra til freden i menigheten.

^ avsn. 4 Navnene er forandret.