Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Når man opplever et dødsfall i familien

Når man opplever et dødsfall i familien

«Jeg følte meg hjelpeløs da storebroren min døde helt uventet. Selv etter flere måneder kunne jeg plutselig huske ham og føle sterk smerte, som om en kniv stakk meg dypt der inne. Noen ganger var jeg sint også. Hvorfor måtte broren min dø? Og jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde vært mer sammen med ham.» – Vanessa, Australia.

HVIS du har mistet en du var glad i, kan det være at du også har kjent på mange forskjellige følelser – fra sorg til ensomhet og hjelpeløshet. Kanskje du også har vært sint og redd og plaget av dårlig samvittighet. Du kan til og med ha lurt på om livet fortsatt er verdt å leve.

Husk at det å sørge ikke betyr at det er noe galt med deg. Det forteller noe om hvor glad du var i den du har mistet. Men finnes det noe du kan gjøre for at sorgen skal bli lettere å bære?

HVA SOM HAR HJULPET ANDRE

Det virker kanskje som smerten aldri vil forsvinne, men det kan være at du vil føle en viss trøst hvis du følger disse forslagene:

GI DEG SELV TID TIL Å SØRGE

Det er ikke slik at alle sørger på samme måte og like lenge. Men det å gråte kan være en måte å få ut de vonde følelsene på. Vanessa, som er sitert tidligere, sier: «Jeg bare gråt og gråt. Jeg hadde behov  for å slippe ut smerten.» Sofía, som mistet søsteren sin brått og uventet, sier: «Det å ta tak i mine egne tanker og følelser er forferdelig vondt. Det er omtrent som å åpne og rense et betent sår. Smerten er nesten ikke til å holde ut, men det gjør at såret kan gro.»

SNAKK MED ANDRE OM TANKENE OG FØLELSENE DINE

Det er forståelig at du av og til har lyst til å være for deg selv. Men det er veldig tungt å bære på sorg helt alene. Jared, som er 17 år, opplevde å miste faren sin. Han forteller: «Jeg snakket med andre om hvordan jeg hadde det. Jeg tror ikke det jeg sa, ga så mye mening, men det var godt bare å få satt ord på følelsene mine.» Janice, som ble sitert i den innledende artikkelen, nevner en annen fordel: «Det ga meg utrolig stor trøst å snakke med andre. Jeg følte at de forsto meg, og jeg følte meg ikke så alene.»

TA IMOT HJELP

En psykolog sier: «Etterlatte som lar venner og familie hjelpe dem igjennom den første perioden [med sjokk], ser ut til å komme seg lettere igjennom de forskjellige sorgfasene.» La vennene dine få vite hva de kan gjøre for deg. Sannsynligvis vil de gjerne hjelpe deg, men de er kanskje usikre på hvordan. – Ordspråkene 17:17.

HOLD DEG NÆR TIL GUD

Tina sier: «Da mannen min plutselig døde av kreft, kunne jeg ikke lenger snakke med ham om hva jeg tenkte og følte, så jeg fortalte Gud alt! Jeg begynte hver dag med å be Gud om hjelp til å komme meg igjennom dagen. Han hjalp meg på flere måter enn jeg kan regne opp.» Tarsha, som var 22 år da moren hennes døde, sier: «Bibellesning var min daglige kilde til trøst. Det ga meg noe oppmuntrende å tenke på.»

SE FOR DEG OPPSTANDELSEN

Tina sier videre: «Til å begynne med ga ikke oppstandelseshåpet meg noe særlig trøst, for jeg trengte mannen min – og guttene mine trengte faren sin – der og da. Men nå, fire år senere, betyr dette håpet enormt mye for meg. Det er det som holder meg oppe. Jeg ser for meg det øyeblikket vi møtes igjen, og det gir meg så stor fred og glede!»

Du kan ikke forvente at sorgen blir lettere å bære med en gang. Men det kan være trøstende å tenke på det Vanessa erfarte. Hun sier: «Du tror at du aldri vil komme deg igjennom det, men det kommer faktisk lysere dager.»

Selv om savnet kanskje ikke blir borte, kan du være trygg på at livet er verdt å leve. Vår kjærlige Gud kan hjelpe deg til å føle at du lever et meningsfylt liv, og til å finne glede i nære vennskap. Og snart skal Gud gi de døde livet tilbake. Han vil at du igjen skal kunne omfavne den du savner så inderlig. Da vil smerten i hjertet ditt være borte for bestandig!