DET spanske monarkiet ville ha en kristen stat med ett lovverk. Moriskene ble regnet som vantro, og man mente at deres blotte nærvær vakte Guds harme. Etter mange år ble det tatt en beslutning. Hva gikk den ut på? Moriskene skulle fordrives! *

I flere hundre år levde maurerne – en muslimsk minoritet i Spania – under forholdsvis fredelige forhold i områder som var underlagt katolikkenes herredømme. I visse områder hadde de i en periode en juridisk status som gjorde at de kunne ha sine egne lover og skikker og utøve sin egen religion.

Men i 1492 ble Granada, den siste delen av Pyrenéhalvøya hvor muslimene fortsatt hadde herredømmet, erobret av de katolske monarkene Ferdinand II og Isabella. Betingelsene for overgivelsen gav den mauriske befolkningen der omtrent de samme rettighetene som de hadde hatt før. Men det gikk ikke lang tid før katolske ledere trappet opp forfølgelsen av muslimene, som var i mindretall, og la større press på dem for å få dem til  å omvende seg. Maurerne protesterte mot dette bruddet på tidligere avtaler, og i 1499 gjorde de opprør. Regjeringsstyrker slo ned opprøret, og deretter ble muslimene i det ene området etter det andre tvunget til enten å konvertere eller å forlate Spania. Spanierne kalte dem som konverterte og ble værende i Spania, morisker.

I 1526 var islam blitt forbudt i hele Spania, men mange morisker fortsatte å utøve sin religion i det skjulte. Som folk betraktet bevarte moriskene stort sett sin kulturelle identitet.

I begynnelsen ble moriskenes øyentjeneste tolerert av katolikkene. Moriskene fylte tross alt viktige oppgaver som kunstnere, håndverkere, kroppsarbeidere og skattebetalere. Men det at de generelt ikke ville la seg integrere, vakte irritasjon, og de ble diskriminert av både myndighetene og folk i sin alminnelighet. Slike fordommer kan ha fått næring fra kirkens økende mistenksomhet med hensyn til hvor oppriktig deres omvendelse egentlig var.

Snart måtte toleransen vike for tvang. I 1567 utstedte kong Filip II et forbud mot moriskenes språk, klesdrakt, skikker og tradisjoner. Dette tiltaket ble årsak til et nytt opprør og flere blodsutgytelser.

«Moriskene var verken gode kristne eller lojale undersåtter» – dette ble de spanske herskerne overbevist om, ifølge historikere. Moriskene ble derfor anklaget for å sammensverge seg med Spanias fiender – de berbiske piratene, de franske protestantene og tyrkerne – for å få i stand en invasjon. Både fordommer og frykt for at moriskene med tiden skulle bli forrædere, bidrog til at Filip III i 1609 bestemte seg for å forvise dem. * I årene som fulgte, ble de som ble mistenkt for å være morisker, forfulgt. Ved hjelp av slike skammelige metoder ble Spania et fullstendig katolsk land.