Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 INTERVJU | RACQUEL HALL

En jødisk kvinne tok sin tro opp til ny vurdering

En jødisk kvinne tok sin tro opp til ny vurdering

Racquel Halls mor var israeler og jøde, og faren var østerriker og hadde konvertert til jødedommen. Besteforeldrene på morssiden var sionister og hadde immigrert til Israel i 1948, det året landet ble en uavhengig stat. Våkn opp! har spurt Racquel hva det var som fikk henne til å se nærmere på sin jødiske tro.

Fortell litt om bakgrunnen din.

Jeg ble født i USA i 1979. Foreldrene mine ble skilt da jeg var tre år. Mor oppdrog meg i samsvar med jødiske tradisjoner og sendte meg til jødiske skoler, jeshivaer. Da jeg var sju år, flyttet vi til Israel og bodde der et år, og jeg gikk på skolen i et kollektivsamfunn, en kibbutz. Så flyttet mor og jeg til Mexico.

Det var ikke noen synagoge der vi bodde, men jeg holdt likevel fast ved de jødiske skikkene. Jeg tente lys på sabbaten, leste Toraen og bad ved hjelp av en siddur, en bønnebok. På skolen sa jeg ofte til de andre i klassen at religionen min var den opprinnelige. Jeg hadde aldri lest i det som kalles Det nye testamente, som fokuserer på Jesu Kristi forkynnelse og lære. Mor hadde faktisk advart meg mot det, av frykt for at jeg skulle bli fordervet av det som står der.

Hvorfor bestemte du deg for å lese Det nye testamente?

Da jeg fylte 17, flyttet jeg tilbake til USA for å gjøre meg ferdig med utdannelsen. Der var det en bekjent av meg som sa at han var kristen, og at uten Jesus ville det være noe som manglet i livet mitt.

«De som tror på Jesus, er helt på villspor», svarte jeg.

«Har du i det hele tatt lest Det nye testamente?» spurte han.

«Nei», svarte jeg.

«Er det ikke dumt av deg å uttale deg om noe du ikke vet noe om?» sa han.

 Jeg følte meg truffet, for jeg hadde alltid ment at det er dumt å uttale seg om noe man ikke har greie på. Litt skamfull tok jeg bibelen hans med meg hjem og begynte å lese Det nye testamente.

Hvilken virkning hadde det du leste, på deg?

Til min overraskelse oppdaget jeg at det var jøder som hadde skrevet Det nye testamente. Og jo mer jeg leste, jo klarere så jeg at Jesus var en vennlig, ydmyk jøde som ønsket å hjelpe folk, ikke utnytte dem. Jeg gikk til og med på biblioteket og lånte bøker som handlet om ham. Men ingen av dem overbeviste meg om at han var Messias. Noen omtalte ham også som Gud – en meningsløs tanke for meg. For hvem var det Jesus bad til – seg selv? Og ikke nok med det – Jesus døde. Men Bibelen sier om Gud: «Du dør ikke.» *

Hvordan fant du ut av dette?

Sannheten er ikke selvmotsigende, og jeg var fast bestemt på å finne sannheten. Derfor bad jeg en oppriktig og tårefylt bønn til Gud – for første gang uten bønneboken. Jeg hadde ikke bedt ferdig før det banket på døren. Det var to av Jehovas vitner. De gav meg en av brosjyrene sine. Den og de samtalene jeg etter hvert hadde med vitnene, overbeviste meg om at deres tro er basert på Bibelen. De ser for eksempel på Jesus, ikke som en del av en treenighet, men som «Guds Sønn» * og «Guds skaperverks begynnelse». *

Kort tid etter drog jeg tilbake til Mexico, hvor jeg fortsatte å studere messianske profetier sammen med Jehovas vitner. Jeg ble overrasket over hvor mange slike profetier det er! Men jeg var fortsatt litt skeptisk. Jeg tenkte: Var Jesus den eneste som passet til beskrivelsen av Messias? Og: Hva om han rett og slett bare var en dyktig skuespiller?

Hva ble vendepunktet?

Vitnene viste meg profetier som en bedrager umulig kunne ha oppfylt. For eksempel: Over 700 år i forveien hadde profeten Mika forutsagt at Messias skulle bli født i Betlehem i Judea. * Og hvem kan bestemme hvor de skal bli født? Jesaja skrev at Messias skulle bli drept som en foraktet forbryter, men at han skulle bli begravet hos den rike klassen. * Disse forutsigelsene ble oppfylt på Jesus.

Det avgjørende beviset hadde med Jesu avstamning å gjøre. Bibelen sa at Messias skulle være en etterkommer av kong David. * Jødene i gammel tid førte både private slektsfortegnelser og offentlige slektsregistre, og hvis ikke Jesus hadde tilhørt Davids slektslinje, ville hans fiender ha ropt det ut fra hustakene! Men det kunne de ikke, for det var hevet over tvil at Jesus var en etterkommer av David. Folkeskarene kalte ham til og med «Davids Sønn». *

I år 70 evt. – 37 år etter Jesu død – ødela romerske hærstyrker Jerusalem, og det førte til at slektsregistrene enten gikk tapt eller ble ødelagt. Derfor måtte Messias stå fram før år 70 evt. for at hans herkomst skulle kunne bevises.

Hvordan reagerte du da du forstod dette?

I 5. Mosebok 18:18, 19 var det forutsagt at Gud skulle la det stå fram en profet lik Moses i Israel. Gud sa: «Den . . . som ikke lytter til mine ord som han taler i mitt navn, ham skal jeg selv kreve til regnskap.» Mitt inngående studium av hele Bibelen overbeviste meg om at Jesus fra Nasaret var den profeten.