AUTOMATISERINGEN har overtatt industrien – særlig når det gjelder rutinemessige og ensformige oppgaver. Men når begynte automatiske, programmerbare innretninger å dukke opp? Skjedde det for bare et par hundre år siden, under den industrielle revolusjon i Europa? Du vil kanskje bli overrasket over å få vite at det ble oppfunnet automatiske maskiner mye tidligere.

I den første delen av det som er kjent som den islamske vitenskaps gullalder, fra 700-tallet til 1200-tallet evt. og senere, oversatte lærde menn i Midtøsten vitenskapelige og filosofiske tekster til arabisk. På den måten ble verkene til slike kjente grekere som Arkhimedes, Aristoteles, Ktesibios, Heron fra Alexandria og Filon fra Bysants bevart. * Det at folk i det islamske rike – som strakte seg fra Spania tvers over Nord-Afrika og Midtøsten til Afghanistan – hadde tilgang til disse og andre kilder, gjorde det mulig for dem å lage automatiske maskiner.

Teknologihistorikeren Donald Hill sier at slike maskiner kunne «holde det gående i lange perioder – i mange timer, mange dager eller enda lenger – uten hjelp fra mennesker». Hvordan? Datidens ingeniører hadde oppfunnet effektive styremekanismer som gjorde automatisering mulig. Maskinene brukte vann fra tanker som var plassert høyt for å gi jevn energitilførsel. Automatiske brytere åpnet og lukket ventiler eller fikk vannstrømmen til å endre retning. Maskinene hadde også tilbakekoblingssystemer og noe Hill kaller «forløpere for automatiske sikkerhetsanordninger». Her er noen eksempler:

De tre Banu Musa – arabisk for «sønner av Musa» – levde i Bagdad på 800-tallet. De lot seg inspirere av verkene til både sine hellenistiske forløpere Filon og Heron og kinesiske, indiske og persiske ingeniører og gjorde over hundre oppfinnelser. Ifølge vitenskapsskribenten Ehsan Masood kunne det være snakk om ur med uventede, morsomme innslag, vannfontener som med jevne mellomrom skiftet strålemønster, og drikkekar som serverte drinker automatisk og etterfylte seg selv ved hjelp av finurlige kombinasjoner av flottører, ventiler og vannlåser. Ifølge vitenskapshistorikeren Jim Al-Khalili bygde Banu Musa også enkle roboter i naturlig størrelse – for eksempel en «te-pike», som faktisk serverte te, og en fløytespiller, «kanskje det tidligste eksemplet på en programmerbar maskin».

Disse automatiske systemene hadde mye til felles med maskiner som brukes i vår tid. «De brukte hovedsakelig vann under trykk i stedet for elektronikk, men mange av de operative prinsippene er de samme», sier Ehsan Masood.

I 1206 fullførte Ibn al-Razaz al-Jazari et verk med en tittel som er blitt oversatt slik: «Bok om kunnskap innen innovativ mekanikk.» Denne boken er blitt kalt «et studium i systematisk maskindesign». Noen av de tekniske oppfinnelsene som al-Jazari beskrev, var mye mer avanserte enn dem som Banu Musa hadde beskrevet. Al-Jazaris beskrivelser og skjematiske tegninger er dessuten så detaljerte at ingeniører i vår tid kan gjenskape hans oppfinnelser.

Al-Jazaris bok inneholder illustrasjoner av innretninger som hentet opp vann, vannur, ur som målte tiden ved hjelp av vokslys, vanndispensere, musikkautomater og en pumpe som omformet et vannhjuls rotasjon til fram-og-tilbake-bevegelsen til et stempel som pumpet opp vann med stor kraft. Historikerne gir al-Jazari æren for å ha designet hydrauliske pumper 300 år før pumper med samme grunndesign dukket opp i Vesten.

Al-Jazari laget også fantasifulle, men likevel funksjonelle ur. Ett av dem, som det er bilde av her, er blitt rekonstruert i et kjøpesenter i Dubai. Tidsmekanismen består av en skål med hull i bunnen som er plassert på vannet i en vanntank inni elefantens mage. Skålen blir fylt med vann i løpet av 30 minutter, og så synker den. Dette utløser en rekke mekanismer som gjør bruk av reip og kuler. Kulene triller ut av «slottet» på elefantens rygg. Etter hele denne prosessen, som tar en halv time, blir skålen automatisk trukket opp igjen og plassert på vannet, og så begynner prosessen forfra. Denne innretningen og andre automatiske maskiner førte til at al-Jazari fikk tittelen «robotteknologiens far».

Det historien kan fortelle om menneskenes oppfinnsomhet, er virkelig fascinerende! Det er imidlertid ikke bare av historisk interesse. Det setter også ting i et visst perspektiv. I en tid da moderne teknologi blir rost opp i skyene, blir vi minnet om at vi står i stor takknemlighetsgjeld til tidligere tiders skarpe og kreative hjerner.