Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Litt av en nese!»

«Litt av en nese!»

 «Litt av en nese!»

DETTE er en vanlig reaksjon når folk første gang får se en neseapehann med dens kjøttfulle hengenese. * Hos noen hanner kan dette vedhenget bli nesten 18 centimeter langt – omkring en fjerdedel av dyrets kroppslengde. Fordi nesen henger ned over hannens munn og hake, må han dytte den til side når han skal spise! Hvis din nese hadde vært like stor i forhold til kroppen, ville den ha nådd halvveis ned på brystet.

Hvilken nytte har neseapehannen av denne nesen? * Teoriene varierer. Kanskje nesen avgir overskuddsvarme fra kroppen eller gir stemmen større resonans. Eller den kan tjene som en synlig advarsel til andre hanner. Den dominerende hannens nese svulmer faktisk opp og blir rød når han blir sint eller opphisset. En annen mulighet er at nesen virker seksuelt tiltrekkende og får hunnens hjerte til å banke ekstra hurtig. Sannsynligvis har nesen flere funksjoner, og noen av disse vet vi kanskje lite eller ingenting om.

Svulmende mager

Neseapene – både hanner og hunner – har også en iøynefallende kulemage. Mageinnholdet kan tilsvare så mye som en fjerdedel av kroppsvekten. Som følge av det har både hanner og hunner en tendens til å se ut som om de er konstant gravide! Hvorfor er magen så svulmende?

Neseapens mage er, i likhet med kumagen, fylt med en suppelignende blanding av planter og bakterier. Bakteriene får maten til å gjære og bryter ned cellulose i tillegg til visse plantegifter  som ville tatt livet av andre dyr. Takket være dette imponerende fordøyelsessystemet kan neseapene leve av blad og av frukter og frø fra belgplanter, palmer og andre planter som ikke er søte – mat som ville ha tatt livet av primater med en annen slags mage.

Neseapens sterke fordøyelsessystem er imidlertid ikke bare en fordel. Apen må holde seg borte fra søte frukter, som gjærer raskt. Hvis den spiste slike frukter, ville den få skikkelig oppblåst mage og kanskje til og med lide en smertefull død.

Neseapenes mage er oppdelt i flere rom, og på grunn av det og fordi de har et kosthold som er rikt på cellulose, tar det lang tid for dem å fordøye maten. Så etter å ha inntatt en solid frokost tar de seg en siesta – av og til i mange timer – før de spiser igjen.

Et sosialt dyr

Neseapene er sjelden alene, enten de spiser eller hviler. Dominerende hanner omgir seg med et harem som kan bestå av opptil åtte hunner, og ungene deres. Hanner som blir født i gruppen, blir jaget vekk når de er gamle nok til å klare seg på egen hånd. Disse ungdyrene slår seg sammen med andre unge hanner og danner grupper hvor det også er én eller to større hanner. For et utrent øye kan en slik gruppe lett forveksles med en haremsflokk.

Et litt uvanlig sosialt trekk ved neseapene er at haremene ofte blander seg, spesielt om kvelden, når de samles ved elvene. Da hender det at en hann viser styrke hvis han føler at en annen hann viser interesse for hans hunner. En beskyttende hann – som kan veie opptil 20 kilo – stiller seg gjerne på alle fire og bøyer seg framover med vidåpen munn og stirrer på rivalen. «Hvis ikke det har den ønskede virkning», sier boken Proboscis Monkeys of Borneo, «kan hannen plutselig og helt overraskende begynne å hoppe fra tre til tre, gjerne med et kraftig brøl. Ofte lander han på døde grener som knekker med et voldsomt brak, noe som fører til enda mer spetakkel.» En sjelden gang hender det faktisk at hannene begynner å slåss.

«Neseapene har ikke bare et spesielt utseende; de lager også de merkeligste lyder», står det i den boken som er sitert ovenfor. De snøfter, grynter, brøler og skriker, spesielt om kvelden, når de er samlet ved elvene. Midt oppi denne kakofonien sitter mødrene rolig og mater og steller med ungene, som har et blålig ansikt når de kommer til verden. Når skumringen endelig senker seg over skogen, har dyrene funnet seg komfortable plasser i trærne – vanligvis i høye trær ved en elv – hvor de slår seg til ro for natten.

Aper med svømmehud!

I tillegg til nesen har neseapene også en annen særegenhet – delvis svømmehud mellom fingrer og tær. Dette gjør at de er dyktige  svømmere, og at de også kan gå trygt på mudderbunnen i mangroven. Når du tenker på mangrover, tenker du sikkert også på krokodiller. Det kryr av krokodiller i de våtområdene hvor neseapene holder til. Hvordan klarer apene å unngå å bli krokodilleføde når de skal krysse en elv?

Én strategi går ut på at de lar seg gli lydløst ut i elven og på rekke og rad padler som hunder over til den andre siden, nesten uten å lage så mye som en krusning på vannflaten. Men hvis elven er smal, hender det at de benytter en annen strategi. De klatrer høyt opp i et tre, tar sats fra en gren, kanskje ti meter over vannet, gjør et mageplask ut i elven og svømmer det stykket som er igjen, det forteste de kan. Også mødre med unger som klamrer seg til dem, gjør dette. Noen ganger kaster en hel flokk seg ut i vannet og svømmer som gale over til den andre bredden! Men det er ikke krokodillen som er deres største fiende.

En sterkt truet art

Neseapene står på listen over sterkt truede arter. I dag teller de bare noen få tusen i sitt naturlige habitat, og tallet fortsetter å synke, stort sett på grunn av menneskene. Faktorer som mennesker står bak, innbefatter branner, tømmerhogst, ukontrollert turisme og det at skoger blir ryddet for å gi plass til oljepalmeplantasjer. En annen faktor er jakt. Noen dreper neseaper bare for sportens skyld. Andre gjør det for å skaffe mat eller for å framstille folkemedisin. Fordi apene ofte er lett synlige der de sitter og sover i trær langs elvebredden, er de et lett bytte. I et område hvor det ofte kommer jegere i motorbåter, sank tallet på aper med 50 prosent i løpet av fem år!

Naturvernere går inn for å rette oppmerksomheten mot neseapens vanskelige situasjon, og apen er fredet på Borneo. Men er disse tiltakene tilstrekkelige? Det vil tiden vise. Hvis denne skapningen skulle forsvinne fra de områdene hvor den lever i det fri, ville det virkelig være en tragedie, for neseapen er en studie i særegenheter. Og den klarer seg dårlig i fangenskap.

Neseapen er bare én av mange skapninger som øyensynlig går en dyster framtid i møte. Utallige andre skapninger har allerede forsvunnet. På den positive siden kan det nevnes at det er Guds hensikt å ta full kontroll over jorden, fjerne de onde og lære sitt folk å ta godt vare på sitt jordiske hjem. (Ordspråkene 2:21, 22) «De skal ikke volde noen skade og ikke ødelegge noe på hele mitt hellige fjell», har Jehova Gud lovt, «for jorden skal i sannhet være fylt med kunnskapen om Jehova, som vannmassene dekker havets bunn.» – Jesaja 11:9.

[Fotnoter]

^ avsn. 2 Neseapen holder til på øya Borneo. Lokalbefolkningen kaller den orang belanda, som betyr «hollender».

^ avsn. 3 Hunnen har også forholdsvis stor nese, men den er ikke på langt nær så stor som hannens.

[Bilde på side 12]

Neseapene har en iøynefallende nese og kulemage

[Rettigheter]

© Peter Lilja/age fotostock

[Bilde på side 13]

Hannens nese henger ned over munnen. Han må dytte den til side når han skal spise

[Rettigheter]

© Juniors Bildarchiv/Alamy

[Bilde på side 14]

Neseapene er sjelden alene, enten de spiser eller hviler

[Rettigheter]

© Peter Lilja/age fotostock