Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En milepæl er nådd i Malawi – 1000 Rikets saler!

En milepæl er nådd i Malawi – 1000 Rikets saler!

 En milepæl er nådd i Malawi – 1000 Rikets saler!

«JEG hadde aldri trodd at det kunne skje i Malawi», utbrøt Augustine. Han siktet til byggingen av et stort antall Rikets saler, som Jehovas vitner kaller sine møtelokaler. I 1993, da det var 30 000 vitner i Malawi, et lite land i det sørøstlige Afrika, hadde disse vitnene ikke et eneste egnet sted hvor de kunne komme sammen for å tilbe Gud og studere Bibelen.

Men nå er situasjonen en helt annen. I september 2010 fullførte Jehovas vitner i Malawi sin Rikets sal nr. 1000! * Den ligger i Blantyre. Hva kom det av at det ble hele 30 000 vitner i landet før de begynte å bygge Rikets saler? Hvordan hadde det seg at de, så snart de hadde kommet i gang, klarte å bygge 1000 saler på forholdsvis kort tid i et land med begrensede midler? Og hvilken virkning har dette imponerende byggeprogrammet hatt på vitnene og andre i Malawi?

En vanskelig tid

Bibelstudentene, som Jehovas vitner ble kalt tidligere, begynte å forkynne Bibelens sannhet i Malawi tidlig på 1900-tallet. I 1967 var det blitt omkring 17 000 vitner i landet. I likhet med de kristne i det første århundre var de kjent som lovlydige borgere som viste respekt for myndighetspersoner. Og akkurat som de første kristne inntok de en absolutt nøytral holdning til politikk. – Johannes 18:36; Apostlenes gjerninger 5:29.

I midten av 1960-tallet hadde deres standpunkt, som er grunnet på Bibelen, dessverre ført til at de hadde kommet i konflikt med myndighetene, og i 1967 ble arbeidet deres forbudt. Det gikk ikke lang tid før mange ble vilkårlig oppsagt av arbeidsgiverne sine og lovløse elementer beslagla eller ødela hus og eiendom. På grunn av den voldsomme forfølgelsen og frykten for et mulig folkemord flyktet tusener av vitner til nabolandene Mosambik og Zambia.

Men med tiden bedret situasjonen seg for vitnene, og i begynnelsen av 1990-årene hadde de fleste som hadde flyktet, kommet tilbake. Gleden var stor den 12. august 1993, da det 26 år lange forbudet mot arbeidet deres ble opphevet! Men nå stod de overfor et nytt stort problem. De var over 30 000 vitner fordelt på 583 menigheter, og de hadde ikke et eneste egnet sted å holde møter! Hva skulle de gjøre?

Kjærlighet i praksis

De første seks årene etter at forbudet var blitt opphevet, gjorde de malawiske vitnene en rosverdig innsats for å bygge Rikets saler med de begrensede midlene de hadde til rådighet. Men det var ikke så lett, for man klarte ikke å bygge nok saler til å holde tritt med den årlige veksten når det gjaldt antall vitner. Hva var løsningen? Det var å anvende det bibelske prinsippet som står i  2. Korinter 8:14. «Ved hjelp av en utjevning» kunne det økonomiske overskuddet i andre land «avhjelpe den mangel» som gjorde seg gjeldende i land som Malawi. I 1999 introduserte derfor Jehovas vitners styrende råd et spesielt program for å støtte byggingen av forsamlingshus i land med begrensede midler. Denne kjærlige hjelpen førte til at byggingen av Rikets saler i Malawi virkelig skjøt fart. *

Før holdt menighetene i Malawi møtene sine i klasserom, i enkle skur og til og med under trær. Nå kan de 1230 menighetene i landet komme sammen for å tilbe Gud og få bibelsk undervisning i presentable bygninger som er viet den sanne tilbedelse. Som du sikkert kan forestille deg, setter de over 75 000 vitnene i Malawi stor pris på den støtten de har fått fra sine åndelige brødre og søstre rundt om i verden.

Noe annet som hjalp vitnene til å bygge så mange saler på så kort tid, var at de ikke hadde noe ønske om store, prangende bygninger. Nei, de ønsket seg enkle, presentable, funksjonelle bygninger som bringer ære til Gud og skaper en god ramme rundt bibelstudium og bibelske drøftelser.

Til gagn for lokalsamfunnet

Før gjorde folk i Malawi narr av Jehovas vitner og kalte dem trossamfunnet uten møtelokaler. Det førte til at noen vitner av og til syntes det var pinlig å innby interesserte til møtene. Så vi kan jo bare forestille oss hvordan de må ha følt det når de fikk sine egne fine Rikets saler. Nå gledet de seg over å kunne innby naboer og interesserte til møtene. I én menighet var det stor begeistring da hele 698 var til stede på et møte i menighetens nye Rikets sal!

Mange, både vitner og andre, sa at de aldri hadde trodd at de skulle få en slik vakker og solid sal i sitt område. Augustine, som vi nevnte i begynnelsen av artikkelen, husker en menighet som holdt møtene under et tre. «Det var veldig behagelig i tørketiden», sier Augustine. «Men i regntiden – problemer!» Hvis du noen gang har opplevd et tropisk styrtregn, vet du hvilke problemer Augustine sikter til.

Augustine minnes en gang han besøkte Chimwanje menighet. «Vi holdt møtet i et enkelt skur laget av påler og med stråtak», forteller han. «Men noe vi ikke visste, var at en stor, giftig edderkopp holdt til i stråtaket. Plutselig, midt under talen min, slapp den  seg ned og landet rett ved føttene mine! Jeg hørte en av de vettskremte tilhørerne rope: ’Tråkk på den, Augustine, tråkk på den!’ Og det gjorde jeg! Som dere ser, er jeg fortsatt i live.» Nå da menigheten har fått en ny Rikets sal, opplever de ikke lenger slike forstyrrelser.

«En perle i nærmiljøet»

Det spennende byggeprogrammet for Rikets saler har ført til at Jehovas vitner er blitt beundret og respektert av mange høvdinger og andre i lokalsamfunnet, noe de følgende kommentarene viser:

✔ «Det nye møtelokalet, sammen med den kjærlighet og enhet Jehovas vitner viser, er en perle i nærmiljøet som de andre kirkesamfunnene burde kopiere.» – Høvdingen i Chabwenzi.

✔ «Det jeg beundrer aller mest hos vitnene, er deres enhet. Vi begynte å bygge på kirken vår for ti år siden, men byggingen pågår fremdeles – og kirken blir ikke ferdig i overskuelig framtid. Jeg vil få takke dere for at dere har oppført en slik vakker bygning her hos oss.» – Landsbyhøvdingen i Chigwenembe.

✔ «Det er fantastisk å se hvordan dere arbeider. Dere er så raske, og dere er nøye også! Dere må samarbeide veldig godt.» – Høvdingen i Chiuzira.

Byggeprogrammet for Rikets saler er blitt så godt lagt merke til at det til og med er blitt omtalt i en ordbok (Chichewa/Chinyanja–English Dictionary), hvor det står: «Jehovas vitner har bygd mange [Rikets saler].»

’Vår egen Rikets sal – et mirakel!’

Den 30. januar 2011 innviet Manyowe menighet i Blantyre sin nye Rikets sal, som er nevnt ovenfor, altså sal nr. 1000 i Malawi. «Det at vi har fått vår egen Rikets sal, er et mirakel!» sa en bror i menigheten. «En drøm er blitt til virkelighet.»

«Jeg gikk ikke glipp av en eneste dag under byggingen», forteller en ung jente i Manyowe menighet. «Jeg er så glad for at jeg kunne være med på å bygge et fint sted å ha møter i distriktet vårt.»

«Vi hadde problemer med å få byggetillatelse da vi skulle bygge vår Rikets sal», forteller en av de eldste i menigheten. «Myndighetene i byen nektet flere ganger å undertegne de nødvendige papirene. Men Mrs. Liness Chikaoneka, den kvinnelige landsbyhøvdingen, gjorde en stor innsats for å overtale dem til å gi oss de tillatelsene vi trengte.»

En dag ble Mrs. Chikaoneka med en eldste for å innhente en tillatelse. «Jeg vil at vitnene skal bygge sin Rikets sal i min landsby», sa hun til tjenestemannen. «De er bra mennesker. Jeg har aldri måttet løse noen problemer angående dem ved domstolen i landsbyen.» Tjenestemannen undertegnet papirene.

Mrs. Chikaoneka var begeistret da Rikets sal ble innviet. Hun sa: «Jeg er så lykkelig og stolt over å ha fått en slik vakker bygning i min landsby.»

I hele Malawi fortsetter Jehovas vitner og deres naboer å gi uttrykk for sin takknemlighet for det spesielle byggeprogrammet. Som følge av de malawiske vitnenes eksemplariske selvoppofrelse og harde arbeid er det ikke lenger en stor mangel på Rikets saler i dette landet, slik det var i 1993. Men de vil naturligvis ha behov for stadig flere Rikets saler etter hvert som folk reagerer positivt på det «gode budskap» om Guds rike og nye menigheter blir opprettet. (Matteus 24:14) Vitnene setter derfor stor pris på den kjærlige støtten og de gavmilde bidragene fra deres trosfeller verden over. *

Men vitnene er først og fremst takknemlige mot sin Gud, Jehova. De føler det på samme måte som salmisten, som sa: «Alle nasjonene som du har dannet, de skal komme, og de skal bøye seg for deg, Jehova, og ære ditt navn. For du er stor og gjør underfulle ting.» – Salme 86:9, 10.

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Det er nå over 1030 Rikets saler i Malawi.

^ avsn. 9 Siden 1999 har Jehovas vitner på verdensbasis bygd 23 786 Rikets saler i 151 land som har begrensede midler.

^ avsn. 28 Jehovas vitners arbeid verden over blir støttet av frivillige bidrag.

[Bilde på side 24]

Før byggeprogrammet for Rikets saler kom i gang, måtte vitnene i mange tilfeller holde møtene i enkle skur med stråtak

[Bilde på side 24]

Nå kommer menighetene sammen i slike Rikets saler som denne