Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spekklaget hos sjøpattedyr

Spekklaget hos sjøpattedyr

 Står det en Designer bak?

Spekklaget hos sjøpattedyr

● I flere tiår kunne forskere ikke forstå hvordan delfiner var i stand til å svømme i en fart av nesten 40 kilometer i timen og stillehavsniser i over 55 kilometer i timen. Dyrene hadde rett og slett ikke nok muskler, mente forskerne. Men delfiner og niser har en hemmelighet, som til dels ligger i spekklaget deres, et komplekst vev som også finnes under huden til andre hvaler og sjødyr.

Tenk over dette: «Spekk er et tykt, kompakt lag av bindevev med en svært velordnet struktur og med en mengde fettceller», står det i New World Encyclopedia. Spekklaget dekker praktisk talt hele dyret, og det er «godt festet til muskulaturen og skjelettet ved hjelp av svært velordnede, vifteformede nettverk av sener og leddbånd». Disse nettverkene består i sin tur av fibrer av elastin og kollagen, proteiner som også finnes i hud og knokler. Spekklaget er derfor mye mer enn et lag med isolerende fett. Det er en høyst avansert kombinasjon av forskjellige levende vev.

Men hvordan hjelper spekklaget delfiner og niser til å svømme så raskt? For det første gir det dyrene en mer strømlinjeformet fasong. For det andre inneholder spekklaget mellom halespissene og ryggfinnen spesielt mange kollagenfibrer og elastinfibrer som krysser hverandre – en design som gir halen elastisitet og gjør at det blir lagret energi. Så når musklene beveger halen i én retning, bidrar spekket, akkurat som en fjær, til å dra den tilbake, noe som både gir økt framdrift og er energibesparende.

Spekket gir også oppdrift og er varmeisolerende, og fettinnholdet er en energireserve til magre tider. Forståelig nok er dette allsidige og komplekse vevet svært interessant for dem som forsøker å forbedre effektiviteten til fartøyer og deres framdriftsmåter.

Hva mener du? Kan sjøpattedyrenes spekk, med sine mange forbausende egenskaper, ha blitt til ved en tilfeldighet? Eller står det en Designer bak?

[Illustrasjon på side 17]

(Se den trykte publikasjonen)

Tverrgående fibrer

Tverrsnitt av kollagenfibrer og elastinfibrer som krysser hverandre