Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan ser Gud på slaveri?

Hvordan ser Gud på slaveri?

 Hva Bibelen sier

Hvordan ser Gud på slaveri?

NESTEKJÆRLIGHET står sentralt i Bibelens lære. Men kjærlighet er det stikk motsatte av undertrykkende slaveri. Noen synes derfor det er rart at Bibelen forteller om slaveri blant Guds tjenere.

I førkristen tid tillot Gud at de som tjente ham, hadde slaver. (1. Mosebok 14:14, 15) Også på de første kristnes tid var noen av Guds tjenere slaveeiere, og noen var slaver. (Filemon 15, 16) Betyr dette at Gud ser gjennom fingrene med undertrykkende slaveri?

Samfunnsstrukturer i konflikt med bibelske prinsipper

På den tiden da nedskrivningen av Bibelen begynte, hadde mennesker allerede etablert samfunnsstrukturer og økonomiske systemer som var i konflikt med Guds vilje. Mens noen av de skikkene som var vanlige i samfunnet da, ble fordømt i Guds skrevne lov, valgte Gud å tolerere andre, deriblant slaveri.

Et bibelsk oppslagsverk sier om samfunnsstrukturen i det gamle Israel: «Den var ment å fungere som et brorskap hvor ideelt sett ingen var fattige, [og hvor] ingen enker, foreldreløse eller hjemløse ble utnyttet.» (The International Standard Bible Encyclopedia) Guds lov gjorde altså mer enn rett og slett å tillate at en allerede etablert samfunnsstruktur og økonomisk struktur fikk fortsette – hans lov regulerte slaveriet, slik at hvis det ble praktisert, skulle slaver behandles på en human og hensynsfull måte.

Slaveri i bibelhistorien

Tenk på disse bestemmelsene, som var en del av den loven Gud gav israelittene gjennom Moses:

Det var dødsstraff for å bortføre en person og deretter selge ham. (2. Mosebok 21:16) Men en israelitt kunne selge seg selv som slave. Dette kunne være aktuelt hvis han, til tross for alle de bestemmelsene Moseloven inneholdt for å forebygge fattigdom, kom i dyp gjeld, kanskje som følge av dårlige økonomiske valg. I noen tilfeller kunne en slave klare å tjene såpass at kan kunne kjøpe seg fri. – 3. Mosebok 25:47–52.

Dette var ikke den undertrykkende formen for slaveri som i tidens løp er blitt vanlig i mange land. Tredje Mosebok 25:39, 40 sier: «Dersom din bror blir fattig ved din side og han må selge seg til deg, skal du ikke bruke ham som en arbeider i slavetjeneste. Han skal være hos deg som en leiekar, som en innvandrer.» Så dette var en hensynsfull ordning, som var ment å være til hjelp for de fattigste i Israel.

En som var blitt funnet skyldig i tyveri, og som ikke klarte å yte full erstatning etter bestemmelsene i Moseloven, kunne selges som slave og på den måten betale alt han skyldte. (2. Mosebok 22:3) Når han hadde gjort opp for seg, kunne han bli fri.

Det var ikke lov å være hard mot slavene eller mishandle dem. De som hadde slaver, fikk lov til å straffe dem, men innenfor visse grenser. En slave som ble drept av sin herre, skulle hevnes. (2. Mosebok 21:20) Hvis en slave ble slått så han mistet en tann eller fikk ødelagt et øye, skulle han settes fri. – 2. Mosebok 21:26, 27.

En israelitt kunne være slave i maksimalt seks år. (2. Mosebok 21:2) Israelittiske  slaver skulle settes fri i det sjuende året. Og hvert 50. år skulle alle israelittiske slaver i hele landet settes fri, uansett hvor lenge de hadde vært slaver. – 3. Mosebok 25:40, 41.

Når en slave ble frigitt, var hans herre pålagt å være gavmild mot ham. Femte Mosebok 15:13, 14 sier: «Dersom du sender ham bort fra deg som frigitt, skal du ikke sende ham tomhendt bort. Du skal visselig forsyne ham med noe fra ditt småfe og din treskeplass og din olje- og vinpresse.»

Senere, på Jesu og apostlenes tid, var slaveri vanlig i Romerriket. Etter hvert som kristendommen ble utbredt, kom naturlig nok både noen som var slaver, og noen som var slaveeiere, i kontakt med det gode budskap og ble kristne. Verken Jesus Kristus selv eller hans apostler forkynte sosial frigjøring, som om de prøvde å reformere den eksisterende samfunnsordning. I stedet ble både slaver og slaveeiere formant til å vise hverandre kjærlighet som åndelige brødre. – Kolosserne 4:1; 1. Timoteus 6:2.

Slutten på slaveri

Som i alle andre spørsmål som har med Bibelen å gjøre, må man når det gjelder slaveri, prøve å se hele bildet. En grundig undersøkelse av Bibelen viser at det i Guds øyne er svært galt å mishandle mennesker.

En slik undersøkelse viser også at den form for slaveri som fantes blant Guds folk i bibelsk tid, ikke var av det grusomme og undertrykkende slaget som de fleste i vår tid forbinder med slaveri. Og Bibelen viser at Gud skal utfri menneskene av alle former for slaveri når hans tid er inne til det. Da vil hele menneskeheten kunne glede seg over sann frihet. – Jesaja 65:21, 22.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

● Hvordan ser Gud på dårlig behandling av slaver? – 3. Mosebok 25:39, 40.

● Hvordan skulle de kristne behandle slaver? – Kolosserne 4:1.

[Uthevet tekst på side 29]

I Guds øyne er det svært galt å mishandle mennesker

[Bilderettigheter på side 29]

© G.M.B. Akash/Panos Pictures