Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan været kan forandre historiens gang

Hvordan været kan forandre historiens gang

 Hvordan været kan forandre historiens gang

HISTORIEN forteller om bemerkelsesverdige tilfeller der været hadde stor innvirkning på begivenhetenes gang. La oss se på to eksempler.

Da stormen raste

I 1588 sendte kong Filip av Spania en flåte av skip, kjent som den spanske armada, mot England for å gjøre invasjon i landet. Men tingene gikk ikke som planlagt, for været skapte problemer.

Da den spanske flåten kom inn i Den engelske kanal, ble den møtt av en flåte av engelske skip. De engelske skipene, som var lettere å manøvrere, tok opp kampen med de spanske, men forårsaket liten skade. Den spanske armada kastet så anker i nærheten av Calais, med ordre om å plukke opp tropper til sin planlagte invasjon av England.

I mellomtiden, i ly av mørket, satte engelskmennene fyr på noen av sine egne skip, og ved hjelp av vinden og en gunstig strøm sendte de så disse ubemannede skipene direkte mot de spanske skipene, som lå for anker. Mange spanske skip kuttet ankertauet for å unngå å bli truffet av brannskipene. Det at spanierne gjorde det, skulle senere vise seg å bli katastrofalt for dem.

Etter denne hendelsen ved Calais bar det ut i Nordsjøen for begge flåtene, i medvind. På dette tidspunktet hadde den engelske flåten nesten sluppet opp for krutt, så den trakk seg tilbake til den engelske kyst. Fordi vinden blåste i nordlig retning og den spanske armada fikk engelskmennene mellom seg og Spania, ble spanierne tvunget til å seile nordover rundt Skottland, deretter sørover til de gikk klar av Irland, før de til slutt ville komme tilbake til Spania.

Om bord på de skadede spanske skipene var det mange sårede sjøfolk, mens andre var syke av skjørbuk. Og på grunn av desperat mangel på mat og vann ble hele flåten satt på sulterasjoner, noe som gjorde mannskapet enda mer avkreftet.

Etter at flåten hadde rundet Skottland, blåste en voldsom atlanterhavsstorm mange skip mot irskekysten. Den normale måten å beskytte seg mot dette  på var å kaste anker og vente på gunstige vinder. Men fordi mange ankertau var blitt kuttet for å unngå sammenstøt med de engelske brannskipene, forliste 26 spanske skip da de traff irskekysten, og mellom 5000 og 6000 mann mistet livet.

Da armadaen kom tilbake til Spania, hadde nesten 20 000 liv gått tapt. Været må ha vært den enkeltfaktoren som ble avgjørende for det store tapet av mannskap og skip. Nederlenderne, som var alliert med engelskmennene, mente åpenbart at det var dette som var tilfellet. På en medalje til minne om den spanske armadaens nederlag gav nederlenderne senere uttrykk for den utbredte oppfatning at det er Gud som står bak naturkatastrofer, for de gav medaljen denne inskripsjonen: «Jehova blåste, og de ble spredt.»

Tapte på grunn av regn

En annen hendelse som været fikk sterk innvirkning på, og som forandret verden, var slaget ved Waterloo i 1815. Historien forteller at på slagmarken ved Waterloo, omkring 20 kilometer sør for Brussel i Belgia, ble mer enn 70 000 mann drept eller såret i løpet av bare noen timer. Den britiske hertugen av Wellington valgte slagmark og posisjonerte troppene sine på en høyde. Selv om Napoleons franske hær var tallmessig overlegen i forhold til Wellingtons tropper, måtte Napoleon slå fienden før mørket falt på, for Wellington skulle få forsterkninger fra den prøyssiske hæren den kvelden. Men igjen spilte været en viktig rolle.

Det kom et kraftig høljregn natten før slaget. De fleste soldatene husket senere den natten som den verste i sitt liv. Selv da noen klarte å sette opp noen små telt, klaget en soldat over at sengene i teltene virket like våte som om de var på bunnen av en sjø. Bakken, som var gjennomvåt på grunn av regnet, var blitt myk som en hengemyr. For å sikre seg en tidlig seier over Wellington ønsket Napoleon å begynne angrepet sitt straks det lysnet av dag. Han ble imidlertid ikke i stand til å foreta angrepet før flere timer senere.

Hovedgrunnen til forsinkelsen var den bløte bakken, som måtte tørke noe før kamphandlingene kunne begynne. Gjørmen gjorde også at kanonene, som Napoleon var så begeistret for, ble mindre effektive. For det første gjorde gjørmen det vanskelig å flytte disse tunge maskinene nærmere de engelske troppene. For det andre var det meningen at kanonkulene skulle rikosjettere etter å ha truffet bakken og dermed påføre Wellingtons tropper ytterligere skade. Men det skjedde ikke, ettersom den myke, våte bakken absorberte mye av energien. Dette viste seg å bli katastrofalt for Napoleon og hans tropper. På grunn av det ekstreme været ble Napoleons hær derfor slått, og han ble deportert.

I begge disse hendelsene, som har satt sine spor i verdenshistorien, ser været ut til å ha spilt en avgjørende rolle. Disse begivenhetenes gang spilte i sin tur en nøkkelrolle i framveksten av det britiske imperium.

[Bilde på side 24]

Den spanske armada

[Rettigheter]

© 19th era/Alamy

[Bilde på side 25]

Slaget ved Waterloo

[Rettigheter]

© Bettmann/CORBIS