Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Sannheten om julen

Sannheten om julen

 Sannheten om julen

SYNES du det er viktig å vite sannheten om religiøse høytider? I så tilfelle har du kanskje stilt deg disse spørsmålene: (1) Ble Jesus virkelig født i desember? (2) Hvem var «de vise menn», og var det virkelig tre av dem? (3) Hva slags «stjerne» var det som ledet dem til Jesus? (4) Hva har julenissen med Jesus og hans fødsel å gjøre? (5) Hvordan ser Gud på den juleskikken å gi gaver, eller rettere sagt å utveksle gaver?

La oss se på disse spørsmålene i lys av Bibelen og historiske fakta.

(1) Ble Jesus født den 25. desember?

Tradisjon: Ifølge tradisjonen ble Jesus født den 25. desember, og hans fødsel blir feiret på denne datoen. Oppslagsverket Encyclopedia of Religion sier at det engelske ordet for jul, «Christmas», står for «’Kristusmesse’, det vil si den messen som holdes til minne om Kristi fødsel». Og Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon sier under «Christmas»: «egentlig Kristusmesse; juledag, jul».

Røtter: «Fastsettelsen av den 25. desember har ingen bibelsk presedens», sier The Christmas Encyclopedia, «men skriver seg fra hedenske romerske høytider som ble holdt ved årets slutt», omkring den tiden av året da det var vintersolverv på den nordlige halvkule. Disse høytidene innbefattet Saturnalia, til ære for jordbruksguden Saturn, «og de sammenslåtte feiringene av to solguder, den romerske Sol og den persiske Mithra», sier det samme oppslagsverket. Begge fødselsdagene ble feiret den 25. desember, vintersolverv ifølge den julianske kalender.

«Kristningen» av disse hedenske feiringene begynte i år 350, da pave Julius I erklærte 25. desember som Kristi fødselsdag. «Jesu fødsel tok gradvis opp i seg eller fortrengte alle andre solvervsriter», sier Encyclopedia of Religion. «Solsymboler kom i stadig større utstrekning til å stå for den oppstandne Kristus (som også ble kalt Sol Invictus), og den gamle solskiven . . . ble glorien til kristne helgener.»

Hva Bibelen sier: Bibelen oppgir ikke hvilken dato Jesus ble født. Men vi kan med sikkerhet si at han ikke ble født den 25. desember. Hvordan det? Bibelen forteller at da Jesus ble født, var det noen hyrder som «holdt til utendørs» og passet hjordene sine om natten i nærheten av Betlehem. (Lukas 2:8) Den kalde, regnfulle årstiden begynte vanligvis i oktober, og hyrdene – spesielt i de kaldere høylandsområdene, som områdene rundt Betlehem – førte sauene sine inn under tak om natten. Det kaldeste været hadde man i desember, og da kunne det også snø. *

Det er viktig å merke seg at de første kristne, som i mange tilfeller hadde fulgt Jesus  i hans tjeneste, ikke feiret hans fødsel på noen som helst dato. Det eneste de mintes, var hans død, noe som var i samsvar med det han hadde befalt dem. (Lukas 22:17–20; 1. Korinter 11:23–26) Noen vil kanskje likevel innvende: «Har den hedenske forbindelsen egentlig noe å si?» Svaret er at det har noe å si for Gud. «De sanne tilbedere skal tilbe Faderen med ånd og sannhet», sa Jesus Kristus. – Johannes 4:23.

(2) «De vise menn» – hvor mange var de? Og hvem var de?

Tradisjon: Tre «vise menn» som er blitt ledet til Jesus av en «stjerne» fra Østen, blir gjerne framstilt mens de bærer fram gaver til barnet, som ligger i en krybbe i en stall. I noen framstillinger er det også hyrder til stede.

Røtter: Bortsett fra den korte beretningen i Bibelen «stammer alt som er skrevet om de vise menn, hovedsakelig fra legender», sier The Christmas Encyclopedia.

Hva Bibelen sier: Bibelen sier ikke hvor mange «vise menn» som kom til Jesus. Det kan ha vært to, eller det kan ha vært tre, fire eller flere. Noen bibeloversettelser omtaler dem riktignok som «vise menn», men det ordet som står på originalspråket, magoi, betyr astrologer eller trollmenn, og Bibelen sier at de som driver med slike ting, er «en vederstyggelighet for Jehova». (5. Mosebok 18:10–12) Fordi disse astrologene kom helt fra Østen, nådde de ikke fram tidsnok til å besøke Jesus i stallen. Nei, etter at de kanskje hadde vært på reise i flere måneder, gikk de «inn i huset», hvor Jesus var. Der så de «det lille barnet hos moren, Maria». – Matteus 2:11.

(3) Hva slags stjerne var det som ledet astrologene?

Det kan vi finne ut på bakgrunn av det stjernen i virkeligheten gjorde. For det første ledet den ikke mennene direkte til Betlehem, men til Jerusalem, hvor det kom kong Herodes for øre at de spurte etter Jesus. Herodes kalte da «i hemmelighet astrologene til seg», og de fortalte ham om den nyfødte «jødenes konge». Da sa Herodes: «Let nøye etter det lille barnet, og når dere har funnet det, så meld fra til meg.» Men Herodes’ interesse for Jesus var på ingen måte basert på edle hensikter. Denne stolte og grusomme herskeren var fast bestemt på å ta livet av Jesus. – Matteus 2:1–8, 16.

Det er interessant å merke seg at «stjernen» nå ledet astrologene sørover, til Betlehem. Der ’stanset den’ over det huset hvor Jesus var. – Matteus 2:9, 10.

Det er tydelig at dette ikke var noen vanlig stjerne! Og hvorfor skulle Gud, som hadde brukt engler til å opplyse ydmyke hyrder om Jesu fødsel, nå la en stjerne lede hedenske astrologer – først til Jesu fiende og så til selve barnet? Den eneste fornuftige konklusjonen er at stjernen var et av de midler Satan er i stand til å benytte seg av for å sette sine ondskapsfulle planer ut i livet. (2. Tessaloniker 2:9, 10) Ironisk nok blir juletreet vanligvis pyntet med en stjerne som skal minne om Betlehemsstjernen.

(4) Hva har julenissen med Jesus og hans fødsel å gjøre?

Tradisjon: I mange land blir julenissen betraktet som den som kommer med gaver til barna. * Barn skriver ofte til julenissen og ber om gaver, som smånissene ifølge tradisjonen hjelper ham med å lage i hovedkvarteret hans på Nordpolen.

Røtter: Det er en vanlig oppfatning at julenisseskikkelsen skriver seg fra Sankt Nikolaus, som skal ha vært erkebiskop i Myra i Lilleasia, vår tids Tyrkia. «Praktisk talt alt som er skrevet om Sankt Nikolaus, er basert på legender», sier The Christmas Encyclopedia. Historisk og bibelsk sett har julenissen ingen ting med Jesus Kristus å gjøre.

Hva Bibelen sier: «Nå som dere har avlagt løgnen, så tal sannhet, enhver av dere med sin  neste.» Hver enkelt i familien er vår nærmeste «neste». (Efeserne 4:25) Bibelen sier også at vi skal ’elske sannhet’, at vi skal ’tale sannhet i vårt hjerte’. (Sakarja 8:19; Salme 15:2) Det kan riktignok virke uskyldig å fortelle barna at det er julenissen (eller Jesusbarnet) som kommer med gaver i julen, men er det riktig eller klokt å lure små barn, selv om det blir gjort i en god hensikt? Synes du ikke det er et paradoks at en anledning som angivelig skal bringe ære til Jesus, blir en anledning da man fører barn bak lyset?

(5) Hvordan ser Gud på julegaver og festligheter?

Tradisjon: Det som gjør at tradisjonen med å gi julegaver skiller seg ut, er at det stort sett dreier seg om en utveksling av gaver, og tiden rundt jul er preget av selskaper og mye mat og drikke.

Røtter: Den gamle romerske Saturnalia-festen begynte den 17. desember og pågikk til den 24., da man utvekslet gaver. Både i hjemmene og på gatene var det mye støy på grunn av all spisingen og drikkingen og ukontrollert oppførsel. Etter Saturnalia fulgte feiringen av den første dagen i januar. Denne feiringen ble også fulgt av en fest, som vanligvis varte i omkring tre dager. Saturnalia og den første dagen i januar dannet trolig én sammenhengende festlig anledning.

Hva Bibelen sier: Glede og gavmildhet kjennetegner sann tilbedelse. «Vær glade, dere rettferdige, og rop av glede», sier Bibelen. (Salme 32:11) Slik glede blir ofte forbundet med gavmildhet. (Ordspråkene 11:25) «Det er større lykke ved å gi enn ved å få», sa Jesus Kristus. (Apostlenes gjerninger 20:35) Han sa også: «Gjør det til en vane å gi.» Med andre ord: Gjør det å gi til en del av livet ditt. – Lukas 6:38.

Denne måten å gi på har lite å gjøre med det å gi fordi det er blitt en vane, eller fordi man føler seg tvunget til det, kanskje på grunn av skikk og bruk. Bibelen beskriver hvordan ekte gavmildhet kommer til uttrykk når den sier: «Enhver skal gi som han har bestemt seg til, ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver.» (2. Korinter 9:7, NO 1978/85) De  som gir akt på disse fine bibelske prinsippene, gir fordi deres gavmilde hjerte driver dem til å gjøre det, og det når som helst på året. Og vi kan være overbevist om at den måten å gi på har Guds velsignelse, og den er aldri tyngende.

Et bedrag!

Når julen blir gransket i lys av Bibelen, er praktisk talt alt ved den enten av hedensk opprinnelse eller en forvrengning av de bibelske beretningene. Juleskikkene er derfor bare kristne i navnet. Hvordan har dette skjedd? Flere hundre år etter Kristi død stod det fram mange falske lærere, akkurat slik som Bibelen hadde forutsagt. (2. Timoteus 4:3, 4) Disse prinsippløse mennene var mer interessert i å få kristendommen til å virke tiltrekkende på de hedenske massene enn i å undervise folk i sannheten. De antok derfor gradvis godt likte hedenske religiøse høytider og kalte dem «kristne».

Slike «falske lærere», advarte Bibelen, «skal . . . utnytte dere med falske ord. Men hva dem angår, så beveger ikke dommen fra gammel tid seg langsomt, og deres tilintetgjørelse slumrer ikke». (2. Peter 2:1–3) Jehovas vitner tar disse ordene alvorlig – i likhet med alt som står i Bibelen, som de betrakter som Guds skrevne Ord. (2. Timoteus 3:16) De forkaster derfor falske religiøse skikker og feiringer. Har dette gjort dem mindre lykkelige? På ingen måte! Som vi nå skal se, vet de av erfaring at Bibelens sannhet virker frigjørende.

[Fotnoter]

^ avsn. 8 Det ser ut til at Jesus ble født i den gamle jødiske måneden etanim (september/oktober). – Se oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter, bind 1, side 1158, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 19 I noen europeiske land, for eksempel Østerrike, «er man fortsatt ikke så spent på at julenissen skal komme, som at Christkind [eller Jesusbarnet] skal komme», sies det i en melding fra BBC. Ikke desto mindre er det fortsatt gaver det dreier seg om.

[Ramme/bilde på side 8]

SÅ UGRESS, OG DU HØSTER UGRESS

En gang i tiden kjempet religiøse autoriteter med «nebb og klør mot . . . levningene fra hedendommen», sier boken Christmas Customs and Traditions–Their History and Significance. Men med tiden ble religiøse ledere mer opptatt av å fylle kirkene enn av å forkynne sannheten. De begynte derfor å se gjennom fingrene med disse hedenske skikkene. Senere godtok de dem uten å blunke.

’Du høster det du sår’, sier Bibelen. (Galaterne 6:7) Etter å ha tilsådd markene sine med hedensk såkorn burde ikke kirkesamfunnene bli overrasket over at «ugresset» sprer seg raskt. En feiring som angivelig er til ære for Jesu fødsel, blir brukt som en unnskyldning for overdreven drikking og festing, kjøpesentret blir mer populært enn kirken, familier setter seg i stor gjeld for å kunne kjøpe gaver, og barn blander sammen myte med virkelighet og julenissen med Jesus Kristus. Ja, det var med god grunn Gud sa: «Hold opp med å røre det urene.» – 2. Korinter 6:17.

[Bilder på side 7]

Julen er, i likhet med den gamle Saturnalia-festen, preget av selskaper og mye mat og drikke

[Rettigheter]

© Mary Evans Picture Library