Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bør kvinner være ordinerte Ordets tjenere?

Bør kvinner være ordinerte Ordets tjenere?

 Hva Bibelen sier

Bør kvinner være ordinerte Ordets tjenere?

«JEG er blitt overrasket og sint over at ingenting har forandret seg for kvinner når det gjelder ordinasjon», skrev en katolsk kvinne til avisen USA Today. Det er mange som deler hennes synspunkt. I andre trossamfunn finnes det tross alt kvinner som har stillinger som prester, biskoper og rabbinere, som alle regnes som Ordets tjenere.

Trossamfunn som har ulike syn på dette spørsmålet – de som tillater at kvinner forkynner fra prekestolen, og de som ikke tillater det – hevder at de følger Bibelen. Men hva sier så Bibelen om dette spørsmålet?

Ordets tjenere i det første århundre

Hva legger du i uttrykket «Ordets tjener»? Noen vil straks tenke på en religiøs leder, mann eller kvinne, som leder en menighet under en gudstjeneste. De vil kanskje vise til den kristne kvinnen Føbe som apostelen Paulus omtalte som «vår søster, som er en tjener i den menigheten som er i Kenkreai». – Romerne 16:1.

Men betyr dette at Føbe stod foran menigheten i Kenkreai og ledet et møte? Hva slags tjeneste var det egentlig Føbe utførte? I sitt brev til filipperne sier Paulus om noen kvinner: «De har tatt del i min kamp for forkynnelsen av evangeliet.» – Filipperne 4:2, 3, Erik Gunnes’ oversettelse; uthevet av oss.

De kristne i det første århundre forkynte hovedsakelig evangeliet, det gode budskap, «offentlig og fra hus til hus». (Apostlenes gjerninger 20:20) De som deltok i dette arbeidet, var Ordets tjenere. Blant dem var også kvinner. En av dem var Priskilla, som sammen med sin mann «forklarte Guds vei mer nøyaktig» for en gudfryktig mann som ennå ikke var døpt som en kristen. (Apostlenes gjerninger 18:25, 26) I likhet med Føbe var Priskilla tydeligvis en dyktig Ordets tjener – slik mange kvinner var.

En verdig rolle

Var den offentlige forkynnelsen en mindreverdig oppgave, et annenrangs arbeid som ble tildelt kvinner, mens menn tok seg av det viktigere arbeidet med å lede møtene i menigheten? På ingen måte, og det av to grunner. For det første gjør Bibelen det klart at alle kristne – også menn med store ansvarsoppgaver i menigheten – skulle delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet. (Lukas 9:1, 2) For det andre var det først og fremst gjennom den offentlige forkynnelsen at kristne av begge kjønn fulgte Jesu befaling om å ’gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene og å lære  dem’, og slik er det fremdeles. – Matteus 28:19, 20.

Noen kvinner har også en annen viktig rolle i menigheten. Paulus skrev: «De eldre kvinnene [skal] være . . . lærere i det som er godt, for at de kan bringe de unge kvinnene til fornuft, så de elsker sine menn, elsker sine barn.» (Titus 2:3, 4) Modne kvinner som har erfaring i det å leve som en kristen, har derfor det privilegium å hjelpe yngre og mindre erfarne kvinner til å oppnå modenhet. Det er også en verdig og viktig rolle.

Å undervise i menigheten

Det står imidlertid ikke noe sted i Bibelen at kvinner skal stå foran menigheten for å undervise. Apostelen Paulus sa i stedet at de skulle «tie når menigheten samles». (1. Korinter 14:34, NO 2005) Hvorfor? Én grunn til det var, som han skrev, at alt skulle «skje sømmelig og med orden». (1. Korinter 14:40) For at menigheten skal fungere godt, har Gud gitt oppgaven med å undervise til én gruppe. Men legg merke til at ingen får det privilegium å ha en tilsynsoppgave i menigheten bare fordi han er mann – det blir bare gitt til de mennene som virkelig er kvalifisert. * – 1. Timoteus 3:1–7; Titus 1:5–9.

Er den rollen Gud har gitt kvinner, mindreverdig? Nei. Husk at Gud ordinerer dem til å utføre et viktig arbeid – det å forkynne offentlig om ham. (Salme 68:11) Blant Jehovas vitner i dag har Ordets tjenere, menn og kvinner som forkynner offentlig, hjulpet millioner til å nå fram til anger og bli frelst. (Apostlenes gjerninger 2:21; 2. Peter 3:9) Dette er et arbeid av stor betydning!

Denne ordningen for menn og kvinner fremmer freden samtidig som den bringer ære til begge kjønn. For å illustrere det: Øyne og ører virker sammen og hjelper på den måten en fotgjenger som skal krysse en travel gate. Når menn og kvinner på lignende måte utfører Guds vilje i samsvar med de rollene hver av dem har fått, velsigner Gud menigheten med fred. – 1. Korinter 14:33; Filipperne 4:9. *

[Fotnoter]

^ avsn. 13 Legg også merke til at en manns myndighet i menigheten er begrenset. Han er underordnet Kristus og må handle i samsvar med bibelske prinsipper. (1. Korinter 11:3) De som har ansvarsoppgaver i menigheten, må også «underordne [seg] under hverandre» og ha en ydmyk, samarbeidsvillig ånd. – Efeserne 5:21.

^ avsn. 15 Når kristne kvinner respekterer den rollen Gud har gitt menn i menigheten, er de et eksempel for englene i himmelen. – 1. Korinter 11:10.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

● På hvilken måte underviste kvinner i den første kristne menighet? – Apostlenes gjerninger 18:26.

● Hvem er utnevnt til å føre tilsyn i menigheten? – 1. Timoteus 3:1, 2.

● Hvordan ser Gud på det at kristne kvinner forkynner Ordet i dag? – Salme 68:11.

[Uthevet tekst på side 29]

«Jehova selv lar ordet lyde; kvinnene som kunngjør det gode budskap, er en stor hær.» – SALME 68:11