Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Behandlet som et null

Behandlet som et null

Behandlet som et null

«Da jeg gikk i første klasse på barneskolen i Spania, kalte de andre barna i klassen meg stygge ting fordi jeg var mye kortere enn dem. Jeg kom gråtende hjem nesten hver dag.» – Jennifer, datter av innvandrere fra Filippinene.

«Da jeg flyttet til en ny skole, snakket hvite medelever nedsettende om meg. Jeg skjønte at de provoserte meg for å få meg til å slåss. På en eller annen måte klarte jeg likevel å beherske meg – men innerst inne følte jeg meg såret og avvist.» – Timothy, en afroamerikaner.

«Da jeg var sju år, var iboene og hausaene i Nigeria i konflikt med hverandre. Hatet mellom dem påvirket meg, og jeg begynte å gjøre narr av en gutt i klassen som var hausa, til tross for at vi hadde vært kompiser.» – John, som tilhører den etniske gruppen ibo.

«En gang misjonærpartneren min og jeg forkynte Bibelens budskap for naboene våre, begynte noen barn på oppfordring fra prestene på stedet å følge etter oss og kaste stein på oss. Prestene ville at vi skulle forlate byen.» – Olga.

HAR du opplevd den ydmykelsen å bli diskriminert eller urettferdig behandlet? En slik handlemåte skyldes ofte fordommer, kanskje på grunn av hudfarge, religion, økonomisk status, kjønn eller alder. Mange av dem som blir diskriminert med jevne mellomrom, lever i konstant frykt for å bli dårlig behandlet. Når de går forbi en gruppe mennesker, går inn i en forretning, flytter til en ny skole eller er i et selskap, kan de bli overveldet av engstelse.

De som blir utsatt for fordommer og diskriminering, kan også få problemer med å få seg arbeid eller få dårligere medisinsk behandling, dårligere utdanning og færre sosiale privilegier og juridiske rettigheter. Når diskriminering blir alminnelig akseptert, kan det føre til slike grusomheter som etnisk rensing og folkemord. Esters bok i Bibelen inneholder et eksempel fra gammel tid på et folkemordforsøk. Legg merke til hvilken rolle hat og fordommer spilte. – Ester 3:5, 6.

Intoleranse kan fortsette selv der hvor det finnes lover mot diskriminering. En som tidligere var FNs høykommissær for menneskerettigheter, sier: «Seksti år etter at den universelle menneskerettighetserklæringen ble vedtatt . . . , mangler det fortsatt mye på at prinsippene for likestilling og ikke-diskriminering er en universell kjensgjerning.» Dette er foruroligende fordi innvandring og tilstrømningen av flyktninger har forandret befolkningsstatistikken betydelig i mange land.

Er så et rettferdig samfunn bare en drøm? Eller kan fordommer og diskriminering overvinnes? De etterfølgende artiklene tar opp disse spørsmålene.