Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bør det være et skille mellom presteskap og lekfolk?

Bør det være et skille mellom presteskap og lekfolk?

 Hva Bibelen sier

Bør det være et skille mellom presteskap og lekfolk?

Hans Velærverdighet, Hans Høyhet, pater, Aller Helligste Far, Hans Eminense, Hans Eksellense, Hans Hellighet, Hans Allhellighet – dette er noen av de titlene som skiller presteskapet i forskjellige trossamfunn fra lekfolket. Inndelingen i presteskap og lekfolk er felles for mange trossamfunn, men skriver denne ordningen seg fra Gud, eller er den en menneskelig tradisjon? Og viktigere: Har den Guds godkjennelse?

«I DET nye testamente og i den apostoliske tid blir det ikke sagt noe om et presteskap eller et lekfolk,» skrev teologiprofessoren Cletus Wessels. Et oppslagsverk om kristendommen sier: «Det oppstod gradvis et skille mellom presteskapet som embetsinnehaverne og lekfolket som de øvrige . . . ’Alminnelige’ kirkemedlemmer ble nå oppfattet som en inkompetent klasse.» (Encyclopedia of Christianity) Dette skillet ble tydelig i løpet av det tredje århundre – over to hundre år etter Jesu Kristi tid.

Hvis nå inndelingen i presteskap og lekfolk ikke er basert på det mønsteret som ble fastsatt av Jesu apostler og andre av de første kristne, er det i så fall galt å ha et slikt skille? Ifølge Bibelen er svaret ja. Tenk over hvorfor.

’Dere er alle brødre’

Guds Ord viser at alle kristne er Ordets tjenere, og at ingen av dem står over eller under de andre. (2. Korinter 3:5, 6) De første kristne «la stor vekt på at det ikke skulle være noe klasseskille» blant dem, sier religionsskribenten Alexandre Faivre. Dette fraværet av klasseskille harmonerer med det Jesus sa til sine etterfølgere: ’Dere er alle brødre.’ – Matteus 23:8.

Åndelig modne menn tjente riktignok som tilsynsmenn, blant annet ved å være hyrder og lærere. (Apostlenes gjerninger 20:28) Men disse mennene var ikke lønnede geistlige. De fleste av dem var vanlige arbeidsfolk – ektemenn og fedre. Grunnlaget for at de var kvalifisert til å tjene som tilsynsmenn, var dessuten ikke at de var blitt utdannet ved religiøse læreanstalter, men at de flittig studerte Guds Ord og framelsket de åndelige egenskapene som de måtte ha for å oppfylle Guds krav. Noen av disse egenskapene er å være «måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig, gjestfri, kvalifisert til å undervise, . . . rimelig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en mann som leder sin egen husstand på en god måte». – 1. Timoteus 3:1–7.

Hvorfor det er fornuftig å følge Bibelen

«Gå ikke ut over det som står skrevet,» sier Bibelen. (1. Korinter 4:6) Når folk ignorerer dette budet, som er inspirert av Gud, lider de som regel åndelig skade, og det er nettopp det som er tilfellet når det gjelder inndelingen i presteskap og lekfolk. Hvordan det? Tenk over de følgende seks punktene.

1. Opprettelsen av en presteklasse gir inntrykk av at man må ha et spesielt kall for å være en Ordets tjener. Men Bibelen sier at alle sanne kristne skal tjene Gud og lovprise hans navn. (Romerne 10:9, 10) Når det gjelder tilsynsoppgaver i menigheten, blir kristne menn i sin alminnelighet oppfordret til å gå inn for å oppnå dette privilegiet, noe som er det vanlige blant Jehovas vitner. – 1. Timoteus 3:1.

2. Skillet mellom presteskap og lekfolk gir presteklassen en opphøyd stilling, noe som blant annet kommer til uttrykk ved smigrende  religiøse titler. Men Jesus sa: «Den som oppfører seg som en av de mindre blant dere alle, han er stor.» (Lukas 9:48) I tråd med at hans etterfølgere skulle ha en slik ydmyk innstilling, formante han dem til ikke å bruke religiøse titler. – Matteus 23:8–12.

3. En lønnet presteklasse kan utgjøre en tung økonomisk byrde for lekfolket, særlig når prestene har en ekstravagant livsstil. Kristne tilsynsmenn dekker derimot sine økonomiske behov ved å utføre vanlig arbeid og på den måten være et godt eksempel for andre. * – Apostlenes gjerninger 18:1–3; 20:33, 34; 2. Tessaloniker 3:7–10.

4. Ettersom en prest kan være avhengig av den økonomiske støtte han får fra andre, kan han bli fristet til å utvanne Bibelens budskap for å gjøre kirkemedlemmene til lags. Bibelen har faktisk forutsagt at nettopp dette skulle skje. «Det skal komme en tidsperiode da de ikke skal tåle den sunne lære, men i samsvar med sine egne ønsker skal de samle seg en mengde lærere for å få sine ører klødd.» – 2. Timoteus 4:3.

5. Skillet mellom presteskap og lekfolk fører gjerne til at lekfolket overlater til presteskapet å ta seg av religiøse spørsmål, mens lekfolket selv bare møter opp til ukentlige gudstjenester. Men alle kristne må være klar over sitt åndelige behov og være flittige til å studere Bibelen. – Matteus 4:4; 5:3.

6. Når lekfolk ikke har bibelkunnskap, kan det lett skje at de blir villedet og til og med utnyttet av presteskapet. Ja, historien inneholder mange eksempler på slike misligheter. * – Apostlenes gjerninger 20:29, 30.

Ettersom Jehovas vitner ønsker å holde seg nøye til det mønsteret som er fastsatt i Bibelen, har de ingen presteklasse. I stedet har de ulønnede åndelige hyrder og lærere som villig tar seg av Guds tjenere. Hvorfor ikke se dette med egne øyne ved å besøke en Rikets sal der du bor?

[Fotnoter]

^ avsn. 13 I det første århundre var det noen omreisende tilsynsmenn som til tider ’levde av det gode budskap’. Det foregikk ved at andre villig viste dem gjestfrihet og gav dem bidrag. – 1. Korinter 9:14.

^ avsn. 16 Blant eksemplene er avlatshandelen, den katolske inkvisisjonen og også det at prester brente bibler fordi de ville hindre kirkemedlemmene i å lese Guds Ord. – Se dette bladets søsterorgan, Vakttårnet, for 15. november 2002, side 27.

HAR DU LURT PÅ DETTE?

▪ Hvordan bør alle Guds tjenere se på hverandre? – Matteus 23:8.

▪ Hvordan blir kristne menn kvalifisert til å tjene som tilsynsmenn i menigheten? – 1. Timoteus 3:1–7.

▪ Hvorfor har ikke inndelingen i presteskap og lekfolk Guds velsignelse? – 1. Korinter 4:6.

[Uthevet tekst på side 23]

I motsetning til presteskapet oppførte Jesus seg som «en av de mindre»